Så du har et gammelt elektrisk apparat som ikke er i bruk lenger, for eksempel en mobiltelefon. Hva gjør du nå? Jo, du resirkulerer den, såklart!

Men vent… Hvordan gjør man det, egentlig? Og hva skjer med den etter man har sortert den?

Hvor sorteres elektronikk?

Avfallssortering i Norge varierer litt fra sted til sted, da det er hver enkelt kommune som ordner et system for dette. På landsbasis har vi allikevel fastsatte regler om sortering av avfall. Mobiltelefoner faller etter disse reglene under kategorien småelektronikk, sammen med diverse andre elektriske komponenter. Dette kan være alt fra varmeovner, støvsugere, brødristere, PC og kamera. Småelektronikk kategoriseres igjen som EE-avfall eller farlig avfall. 

Hvordan man skal levere farlig avfall til resirkulering varierer som nevnt fra kommune til kommune. I for eksempel Trondheim kommune finnes det egne avfallsbokser for farlig avfall som man kan ha hjemme, og som hentes av renholdsverket to ganger i året. Andre steder, for eksempel i Førde kommune er det egne miljøstasjoner hvor forbrukeren selv leverer farlig avfall. Når man gjør dette må man også fylle ut et skjema fra miljødirektoratet som deklarerer hva avfallet består av. 

Felles over hele landet er at elektronisk avfall kan leveres inn til en butikk som selger den typen produkt man skal sortere – det vil si at hvis du skal levere inn en mobil til resirkulering kan du gjøre dette på en hvilken som helst butikk i landet som selger mobiltelefoner. Det trenger ikke å være samme butikk som du kjøpte den fra, og de trenger ikke å selge akkurat den samme mobilen som du leverer. Noen selskaper gir deg i tillegg penger tilbake for å levere inn gamle mobiler. Så enkelt kan det være!

Hva skjer med avfallet når det har blitt sortert?

I en mobil er det stor gevinst å hente fra å gjenvinne materialer. Mobiltelefoner og annen elektronikk inneholder små men betydelige mengder edle metaller og sjeldne jordarter (rare earth elements, REE) som er både viktige og lønnsomme å bruke på nytt. En gjennomsnittlig iPhone inneholder blant annet 0.034g gull, 0.34g sølv, 0.015g palladium, 25g aluminium og ca.15g kobber. I tillegg inneholder den metaller som utvinnes fra det som er kjent som de fire konfliktmineralene: tinn, wolfram og gull, og diverse metaller fra coltan (les mer her). Mobilen inneholder også blant annet metallet neodym, som er et såkalte REE. REEs utvinnes ofte i Kina på måter som er veldig skadelige for miljø og klima, både på grunn av gruvedriften, raffineringen og avfallshåndteringen. Det å utvinne brukte materialer fra avfall kalles urban mining. Men hvordan skjer dette?

Når du har levert mobilen til gjenvinning, sendes den til en gjenvinningsstasjon. Batteriet tas manuelt ut, og sendes til Batteriretur, et selskap som jobber med batteriers kretsløp. Mobilen uten batteriet sendes så til et smelteverk, hvor det blandes sammen med annen elektronikk. I Norge har vi ingen aktører som gjenvinner EE-avfall, så avfallet sendes til Boliden Rönnskär, et smelteverk i Sverige. Plasten i elektronikken brennes i kraftige smelteovner, som holder så høy temperatur at miljøgifter i stoffene blir forbrent til mindre skadelige gasser som CO₂ og H₂O, samtidig som energien gjenvinnes. Metallene blir også smeltet ned, og blandet til noe som kalles svartkobber. 

Svartkobberen går gjennom flere prosesser for å utvinne de forskjellige metallene den består av. Først tas jern og aluminium ut, og deretter blir gull, sølv og kobber utvunnet gjennom  elektrolyseElektrolyse er en kjemisk metode der vi bruker likestrøm til å framstille grunnstoffer i fri tilstand fra kjemiske forbindelser. Når man lader opp et batteri bruker man elektrolyse. I en brenselcelle går prosessene motsatt vei.. Etter dette dannes et biprodukt som inneholder sinkoksid, hvor sink til slutt utvinnes fra. Ikke alle metallene man får ut av denne prosessen har like høy kvalitet, da noen av dem, for eksempel jern og aluminium, ikke blir utvunnet til rene metaller. Disse inneholder ofte mange rester av andre grunnstoffer det har vært smeltet sammen med, og det er kostbart å få ut dette. De edle metallene kan derimot utvinnes som rene metaller som kan brukes om igjen, og disse har så høy verdi at de gjør urban mining lønnsomt.  De trenger ikke nødvendigvis å bli brukt til ny elektronikk – faktisk var gullmedaljene under OL i Vancouver laget av gjenvunnet elektronisk avfall. Det er dette som kalles urban mining, altså å utvinne materialer som metaller gjennom resirkulering i stedet for å utvinne dem helt nytt gjennom gruvedrift. Dette er en langt mer miljøvennlig og bærekraftig måte å bruke metaller på enn å alltid utvinne nytt. 

Hvorfor skal jeg resirkulere mobilen min?

Det finnes mange gode grunner til å resirkulere både mobiler og all annen elektronikk. Det er ikke bare viktig å unngå at mobilen blir kastet i annet avfall, men også å unngå at den blir liggende hjemme i skuffer og skap. Hvis en mobiltelefon eller annet farlig avfall blir sortert feil, kan dette ha store konsekvenser for miljøet. Farlig avfall inneholder stoffer som kan være skadelige for naturen dersom de blir liggende i jordsmonn eller havner i grunnvannet. 

I tillegg bruker man mange færre ressurser på å gjenvinne materialene i gamle mobiler enn å utvinne helt nye råvarer. Å utvinne helt nye materialer fører med seg en stor belastning på miljøet, fordi det er svært kostbart, energikrevende, og produserer mye farlig avfall som kan bli deponert på uforsvarlig vis. Videre er mange av metallene brukt i elektronikk, slik som gull, sølv, kobber, og annet, sjeldne i forekomst, og flere av dem har ikke en god erstatning i produksjonen av apparatene. Faktisk har EE-returselskapet Renas regnet ut at de gjenvinner like mye kobber hvert år fra alle typer elektrisk avfall som det er estimert at den omdiskuterte gruven i Kvalsund, som vil deponere avfallet i Repparfjord, vil utvinne i året. Metall er en ikke-fornybar ressurs, og det er derfor viktig å gjenvinne det vi har for å ikke gå tom. Av den grunn er det så viktig å ikke la gammel elektronikk ligge i en skuff hjemme, men å faktisk resirkulere den for å få utnyttet ressursene så godt som mulig. I tillegg får man blant annet omtrent ti ganger mer gull ut av EE-avfall enn fra malm. Det vil si at det er mye mer lønnsomt å drive med urban mining enn vanlig gruvedrift. Faktisk har ble den årlige verdien av urban mining i 2016 estimert til å være på hele 120 milliarder kroner på verdensbasis! (Renas, 2016)

Det er også svært viktig at man ikke sorterer elektronikk feil. Kaster man mobilen i restavfall, blir den brent sammen med annet avfall, og det blir sluppet ut farlige miljøgasser i tillegg til at ressursene i mobilen går tapt. De miljømessige og etiske virkningene av å resirkulere mobilen er mangfoldige. Ved å resirkulere mobiler og annet elektronisk avfall kan man altså minimere de negative klimaeffektene av å utvinne og prosessere råmaterialer fra gruvedrift, og man unngår utslippene av miljøgasser man ville fått av å brenne avfallet sammen med restavfall.