Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Miljøtiltak

10. november, 2020
Illustrasjon: Ungenergi

Ikke alle tar klimaendringene verden står overfor like seriøst. Det kan være lett å fraskrive seg ansvaret og tenke at man ikke klarer å utgjøre en forskjell selv. Det virker lettere at noen andre tar det ansvaret, mens du fortsetter som vanlig. Problemet ligger i at om alle deler denne tankegangen, kommer man ingen vei. Vi må alle gjøre det vi kan for å bidra, og det trenger ikke være vanskelig. Her er noen enkle tiltak du kan gjøre.

 

Elektriske produkter og internett

Hva vet du om produksjonen av mobilen din? Visste du at ved å beholde mobilen din et par år ekstra har du hjulpet miljøet enormt! Mobiler lages av ulike mineraler importert fra flere steder i verden, og mobilene kan ofte inneholde spor av konfliktmineraler. For å begrense bruk av konfliktmineraler er det viktig at du tar godt vare på den mobilen du har og unngår å bytte mobil før det er helt nødvendig. Blir mobilen din knust eller batteriet dårlig kan du reparere mobilen istedenfor å kjøpe en helt ny. Dette fører til at etterspørselen av nye mobiler blir lavere, og færre mobiler må produseres. Da begrenses bruken av konfliktmineraler, og miljøet spares for transport av mobiler, og klimagassutslipp.

 

Illustrasjon: Ungenergi

Skal du kvitte deg med mobilen din kan du sørge for å levere den inn til en forhandler eller i en boks for farlig avfall, slik at mobilen blir resirkulert på miljøvennlig og lovlig vis. I Norge har vi faste regler om sortering av farlig avfall og elektriske produkter. Mobilen du leverer inn hører til kategorien småelektronikk, sammen med andre elektroniske produkter som PC, kamera og brødristere. Dette avfallet blir resirkulert, og materialer som for eksempel metaller hentes ut fra mobilen for å kunne gjenvinnes. Hos mobilselskap kan du levere inn gamle eller ødelagte mobiler uansett mobiltype og kjøpssted. Mobilselskapet Telia har ordnet løsninger hvor du for eksempel kan levere inn en velfungerende iPhone 8 pluss med knust skjerm, og få igjen en estimert verdi på 569 kr. Dette betyr aldeles ikke at man skal bytte ut mobilen sin ofte, men slik vil mineralene fra mobilen kunne brukes igjen. Dette gjør at produsentene ikke alltid trenger å kjøpe nye mineraler fra gruver som kan være knyttet til konfliktmineraler eller som er skadelige for miljøet.

 

Strøm- og vannforbruk i hjemmet

Et av de beste tiltakene du kan gjøre i hjemmet for å spare miljøet er å installere en varmepumpe. Visste du at en gjennomsnittlig husstand med fire personer vil under varmepumpens livsløp spare miljøet for ti års CO2- utslipp med bilkjøring? Varmepumpens største utgift er installasjonen, som i løpet av noen år vil spares inn igjen gjennom billigere strømregninger. Varmepumpen lønner seg derfor både med tanke på miljøet og økonomien.

 

Illustrasjon: Ungenergi

Å installere en varmepumpe er selvfølgelig ikke det eneste strømtiltaket du som enkeltperson kan gjøre for å spare miljøet. Enkle tiltak som å trekke ut stikkontakter, skru av lyset når man går ut av et rom og skru ned varmen på varmeovnen vil spare miljøet for en god del unødvendige utslipp. I en gjennomsnittlig husholdning forbrukes 178 liter vann per person hvert døgn. Et slikt forbruk er ikke spesielt miljøvennlig, og ikke alle vet hvordan vi får rent vann i springen. Når vannet renses for avfallsstoffer i vannverk landet rundt, produseres det også diverse klimagasser under prosessen. Metangass blir ofte brukt til å lage strøm til renseanlegg, og blir også ofte omgjort til biodrivstoff til for eksempel busser. Ifølge Vogelsang slippes det ut større mengder CO2 og lystgass, fordi det ikke finnes noen anlegg som fanger disse gassene. En annen kilde til utslipp er biltransporten til og fra renseanleggene. Disse bilene frakter kjemikaliene som brukes til å rense både drikkevannet og avløpsvannet. Hvis landets innbyggere hadde brukt mindre vann ville dette ha minsket antallet av biler som transporterer kjemikaliene, og redusert mengden klimagassutslipp som dannes under renseprosessen.

 

Er du usikker på hvordan du kan minske ditt vannforbruk? Her er noen enkle og gode tiltak som kan gjøres:
• Ta heller kjappe dusjer istedenfor å bade. Da bruker du mindre vann og energi enn om du skal fylle et helt badekar med flere liter varmtvann. Unngå lange dusjer, og ikke la vannet renne når du for eksempel barberer deg.
• Det er ikke nødvendig å la vannet renne mens du for eksempel pusser tennene. Ikke trekk ned vannet i doen unødvendig.
• Monter sparedusj. Da bruker du bare halvparten av så mye vann enn en vanlig dusj.
• Sett på vaskemaskinen og oppvaskmaskinen bare når de er helt fulle. Da sparer du både vann, energi og vaskemiddel.
Å gjøre små forandringer i hverdagen er til god hjelp for jorda. Å bruke noen minutter mindre i dusjen er ikke en vanskelig tilpasning som kan være med på å kutte utslipp.

 

Klesforbruk

Klesforbruket vårt er også en versting når det kommer til forurensing av miljøet, og fabrikker produserer store mengder unyttige produkter. Derfor må vi bli mer bevisste på vårt forbruk slik at vi kan ta bedre vare på både ressursene våre og klimaet vårt. Å produsere klær krever enorme mengder vann, i tillegg til at CO2-utslippet er større enn du kanskje tenker over. Det kreves for eksempel ca. 1400 liter vann for å produsere én enkelt t-skjorte, som tilsvarer mer enn ti badekar fulle av vann. Produksjonen av en skandinavers gjennomsnittlig tekstilforbruk over 20 år tilsvarer det samme CO2- utslippet som en kjøretur rundt jorden.

 

Klesproduksjonen er også veldig skadelig for dyre- og planteliv. Det syntetiske fiberet polyester består av plast, og er det mest brukte tekstile materialet i klesindustrien. Forbruket øker med 5 % hvert år. Når klær som består av syntetiske fibrer vaskes slites plastfibre løs og bidrar til spredning av mikroplast. Mikroplasten vil følge avløpet og tilslutt havne i havet, hvor fisk og skalldyr vil få det i seg. Denne mikroplasten kan ødelegge fordøyelsen til dyrene, og de kan i verste fall bli kvalt. I tillegg vil vi mennesker få i oss disse små mengdene med mikroplast når vi for eksempel spiser fisk.

 

Illustrasjon: Ungenergi

For å redusere mengden utslipp og miljøproblemer fra klesindustrien kan vi redusere klesforbruket vårt og tenke nøye gjennom hvor vi kjøper klærne våre fra. Et brukt klesplagg eller brukt tekstil gir null utslipp, og det har faktisk i dag blitt veldig populært å kjøpe brukte klær. Vi kan unngå å kjøpe klær fra firmaer hvor det har blitt avslørt at arbeidsforholdene er dårlige. For eksempel firmaer hvor arbeiderne er barn, arbeiderne får dårlig lønn eller firmaer som ikke fokuserer på miljøvennlig produksjon. Ikke alle firmaer er åpne om arbeidsforholdene i fabrikkene sine. Dette kan gjøre det vanskelig for oss å vite om produktene vi kjøper er laget på en miljøvennlig og rettferdig måte. Derfor kan vi velge å kjøpe klær fra firmaer som er åpne om produksjonen sin og forholdene i fabrikkene.

 

Hvis vi skal tenke bærekraftig er det viktig at vi bruker det vi allerede har, lengst mulig. Man kan blant annet gjenbruke ved å: reparere, sy om, bytte, låne og arve klær. Et godt tiltak kan være å se etter miljømerket tøy, altså klær som krever mindre vann og CO2 under produksjon. Tøy av høy kvalitet er ofte dyrere, men har lengre holdbarhet og du vil slippe å kjøpe nye klær hele tiden. Disse tiltakene er enkle, og kan bidra med å for eksempel kutte klimagassutslipp eller redusere produksjonen av polyester-tekstiler.

 

Transport

Store deler av klimagassutslippet i Norge kommer fra bilkjøring og reising med fly. Veitrafikken står for 17 % av klimagassutslipp i Norge, og 52 % av alle klimagassutslipp (CO2) fra veitrafikk, kommer fra personbiler. Ved å bytte ut fossil energiproduksjon med fornybar produksjon vil klimagassutslippene reduseres kraftig. Dette vil føre til en enorm energigevinst for hybrid-, hydrogen- og elbiler, og biler som går på alternativt biodrivstoff.

 

Som sagt over står transport for en god del av klimagassutslippene, men det finnes måter å forflytte seg mer miljøvennlig på. Enkle og effektive tiltak for å redusere klimagassutslippene er å benytte bena til enten å gå eller sykle. Merk deg at både å gå og sykle gir null klimagassutslipp, og i tillegg forbedrer helsa di. Er strekningen for lang til å kunne gå eller sykle er de mest miljøvennlige transportmidlene kollektivtransport og samkjøring. Elbiler har ingen direkte klimagassutslipp, og i Norge blir nesten all elektrisitet produsert fra vannkraft. På grunn av dette er utslipp fra elektrisitetsproduksjon lave, og elektriske biler er derfor et bedre miljøvennlig alternativ enn bensin- og dieselbiler. Planlegger du å dra på reise? Et tiltak som reduserer mengden klimautslipp enormt er å kutte lange bil-, cruisebåt- og flyreiser.


Helgetur til London?
London har blitt et veldig populært reisemål i ferier, og er en kort flytur unna. For deg og en venn vil en tur-retur reise til London ha et utslipp på 382.8 CO2 ifølge flyselskapet, SAS sin utslippskalkulator. Grunnet det enorme karbonutslippet kan et godt tiltak være å erstatte årets ferieplaner med en tog- eller båttur til Geirangerfjorden, Lofoten eller København. Unngå fly- og cruiseskip reiser.

 

Matforbruk

Over en tredjedel av verdens matproduksjon kastes hvert eneste år. En stor del av denne maten kastes av matbutikker, restauranter og hotell, men mye kastes i private husholdninger også. Hver nordmann kaster omtrent 50 kg mat hvert eneste år. Utslipp fra kjøttindustrien utgjør ca 20 % av verdens totale klimagassutslipp, mens 9 % av CO2 utslippene til en husholdning kommer av matsvinn. Dette kommer av at maten som kastes ofte er lite klimavennlige matvarer, som kjøtt og meieriprodukter. Vi er ikke flinke nok til å spise opp matrestene våre og mat står ofte igjen i kjøleskapet og mugner. For å spare miljøet for store mengder utslipp kan man fokusere på å bruke maten man allerede har i kjøleskapet før man handler nytt. Middagsrester funker for eksempel perfekt som både frokost og lunsj, og kan til og med brukes i middagen dagen etter.

 

Illustrasjon: UngEnergi

Et annet enkelt tiltak er å redusere kjøttforbruket sitt. Flere dager i uken kan man erstatte kjøtt med annet til middagen. Er du en skikkelig kjøttelsker, og ikke villig til å kutte ut flere kjøttmåltid i uken? Da kan du fokusere på hvordan kjøttet er fremstilt og produsert. Å velge viltkjøtt og magert kjøtt ovenfor bearbeidet og storindustrikjøtt vil redusere klimagassutslipp enormt. Bearbeidet kjøtt bruker for eksempel mer energi under produksjon. Kjøttet inneholder også store mengder salt, og derfor vil det å redusere kjøttforbruket sitt også lønne seg for helsa sin skyld. Eksempler på bearbeidet kjøtt som du kan spise mindre av er skinke, pølser og salami.

 

Som sagt lengre opp bidrar vårt enorme matforbruk til at mengden klimagassutslipp øker. For å redusere utslippene kan du velge lokal og økologisk mat fremfor importert og ikke-økologisk mat. Flere importerte matprodukter har en lang transportvei før de ender opp i Norge. Et annet tiltak er å spise sesongens mat. Når vi spiser mat etter årstider begrenser vi energikrevende dyrking, kjøling og transport av matprodukter. Avocado og sukkererter er eksempler på grønnsaker som ikke dyrkes i Norge om vinteren. Flere av produktene må derfor transporteres fra andre land, og øker mengden karbonutslipp. Rotgrønnsaker og epler er eksempler på matvarer som er lett tilgjengelige om vinteren. Sesongkalendre finner du på diverse matapper, blogger og nettsider.

 

Resirkulering

Norske innbyggere har, ifølge Oslo kommune, de siste årene blitt flinkere til å kildesortere. Matavfall er det norske husholdninger kaster mest av. Til sammen kaster vi nesten 200 000 tonn med våt- organisk avfall i året. Avfallet kan utnyttes til å lage mye energi, og kan gjenvinnes til både kompost og biogass. Med bare en pose matavfall kan blant annet en buss kjøre 250 meter på biogass.

 

Riktig resirkulering av plast er også veldig viktig, og ved å gjenvinne gammel til ny plast spares miljøet for klimagassutslipp under produksjon av ny plast. Vi sparer også to kilo olje for hvert kilo plast som blir gjenvunnet fordi plast er laget av olje. Plasten kan bli omgjort til mange nye produkter. CD- covere kan for eksempel bli til nye bokser og kleshengere.

 

Illustrasjon: Ungenergi

Produksjon av papir krever store mengder skoghogst og krever mye energi under produksjon. Ved å resirkulere papir, papp og kartonger hjemme bidrar du med å redusere nedhogging av skog, og et mindre forbruk av energi enn det som går til produksjon av nye papirprodukter.

 

Metall skal kildesorteres og kastes i returpunkt for glass og metall. Spesielt aluminium bør resirkuleres fordi det kan gjenvinnes om og om igjen uten å miste noen av egenskapene sine. Ved å resirkulere en aluminiumsboks sparer du cirka 95 % av energien som trengs for å lage en boks av ny aluminium. Ved å resirkulere all avfall sparer man miljøet for store deler av energiproduksjon, og reduserer mengden klimagassutslipp. Tenk at du hjelper miljøet så enormt bare ved å kaste avfall riktig sted!

 

Oppsummering

Som du ser, er det ikke store tiltak som skal til for å bidra til en grønnere klode. Er det noen tiltak i teksten du kan bidra med å utføre for en grønnere verden? Velg bena istedenfor bilen. Kjøp ditt neste klesplagg brukt. Bruk noen minutter mindre neste gang du dusjer. Velg bønner ovenfor kjøtt til neste middag. Disse små endringene i hverdagen vil være til stor hjelp hvis flere er villig til å endre rutiner. Vi må ta godt vare på den fantastiske planeten vi bor på.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer