Energieffektivisering av bygninger går ut på at vi skal kunne varme opp bygg ved bruk av mindre energi, og at gjenværende energibehov i størst mulig grad dekkes av fornybar energi. Når en snakker om byggets samlede energibehov, regner man med energien i materialene til bygget, energien til byggeprosessen, driften og nedriving av bygget. Potensialet for energieffektivisering av bygg er stort og det finnes mange og lette tiltak for å gjøre dette. Gjennomfører vi tiltakene, reduseres klimagassutslippene og etterspørselen av energi betraktelig.

Fordeler med energieffektivisering

De aller fleste av oss er redde for at miljøvennlige tiltak skal gå utover vår luksuriøse levestandard. Det viser seg at de fleste gir sin støtte til miljøvennlig energiteknologi, men vil ikke at det skal bli installert i deres nærområde. Hva om energieffektivisering kan bli gjort uten betydelig å redusere en luksuriøs hverdag? Innsparingstiden på utgiftene er som regel på perioder mellom 1-10 år. Ved å ta i bruk effektiv teknologi som allerede er på markedet kan Norge redusere det stasjonære energiforbruketAlt energiforbruk med unntak av det som går til transportformål. med 20 %. Dette tilsvarer absolutt all strømforbruk i en million husstander.

Bygninger i dag står for hele 40 % av energibruken i Norge. Derfor er det å bruke energien mer effektivt et av de viktigste satsningsområdene i kampen for et miljøvennlig samfunn. I følge rapporter fra FNs klimapanel (IPCC) er det lettest og mest lønnsomt å redusere utslippene i bygg.

Å lage enheter som produserer energi, fornybare eller ikke, koster penger, ressurser og produksjonsenergi. Derfor må en starte med å få ned behovet for energi så mye som mulig. Bruker vi mindre energi, blir behovet for å produsere energi mindre og klimagassutslippet lavere. Det kan gjøre at vi slipper å bygge den ekstra vindmølleparken eller kullkraftverket, noe som blir både billigere og mer miljøvennlig.

For at energieffektivisering skal bli en realitet holder det ikke bare med smartere bruk av energi, man må også handle og tenke smart. Dersom vi ikke iverksetter energieffektivisering tror Det internasjonale energibyrået (IEA) at om 20 år vil bygninger stå for hele 50 % av energiforbruket i Norge. I fremtiden tror man også at etterspørselen etter energi vil bli større, da er det viktig at vi først lærer å bruke den energien vi har på mest effektiv måte.

Energieffektivisering vil altså virke positivt på miljø og økonomi, samt styrke forsyningssikkerhet av energi.

Hvordan gjøre et bygg mer energieffektivt

• God isolering (les mer)
• Varmepumpe (les mer)
• Ventilasjonssystem med varmegjenvinning
• Energieffektive elektriske apparater
• Styringssystemer for lys, varme og ventilasjon
• Sparedusj
• Solfanger til oppvarming av vann (les mer)
• Gjenvinning av dusjvann
• Tilkobling til fjernvarmeanlegg (les mer)

Dersom et hus skal bli mer energieffektivt, er det viktig å starte allerede ved konstruksjon og bygging.

Oppvarming

Det brukes mye energi til oppvarming og ventilasjon av hus, omtrent 1/3 av samlet energiforbruk i norske husstander. Varme må man ha, men her er det likevel mye energi å spare. Gjennom tiltak som god isolering, flerlags vinduer (vinduer med flere lag glass) og ventilasjonssystem med varmegjenvinning kan man enkelt spare mye energi på dette området.

God isolering er viktig fordi da holder bygget godt på varme og en slipper å «fyre for kråka». Ekstra isolering rundt vinduer, dører, og ved skjøter mellom vegger og overganger fra vegg til tak er smarte tiltak. Ved disse områdene oppstår det lett luftlekkasjer, derfor er luft- eller dampsperre også nødvendig her. Da sparer man ikke bare energi, fordi huset holder godt på varme, men man unngår i tillegg kondensering og fuktproblemer.

En varmepumpe kan også være en effektiv måte å varme opp boliger på. Den tar varme fra luft, vann eller under bakken, og transporterer den til huset. På denne måten bruker den mindre energi enn en elektrisk ovn til å varme opp et rom med samme størrelse. Les mer på UngEnergis artikkel om varmepumper.

Effektivisering av oppvarming av boliger har hatt mye fokus de siste årene. Før utgjorde det omtrent 75 % av energibruken til en bolig. I dag, med nye byggeforskrifter, står oppvarming bare for 1/3 av energiforbruket i en bolig.

Til nå har vi hatt fokus på oppvarming av boliger, men i næringsbygg krever i de fleste tilfeller nedkjøling også mye energi. I mange tilfeller er bygningene så godt vinterisolert at det fort blir for varmt om sommeren. Den mest effektive måten å kjøle ned et bygg på kan tilsynelatende være å åpne vinduet. Men i mange større kontorbygg blir det benyttet store kjølesystemer i stedet. Dette er ofte sentrale næringsbygg som forstyrres av støy og forurensning fra veier og gater, og varm luft utenfra om sommeren bidrar ikke alltid med en komfortabel nedkjølt innetemperatur. Selv om bygg med kjølesystemer bruker klart mer energi enn de uten, er kjøling i disse tilfellene sett på som nødvendig. I nyere næringsbygg har man da ofte satset på avanserte styrings- og ventilasjonssystemer.

Du har kanskje merket at det ikke er særlig lurt å åpne vinduet på samme tid som du bruker aircondition. Effekten blir svekket. Slik er det også med mange nye styrings- og ventilasjons systemer i bygg. Derfor har man gjerne i slike bygg vinduer som ikke kan åpnes. Kjølebehovet dekkes av ny teknologi slik som reversible varmepumper. Reverserer man varmepumpen får man en luftavkjøler (aircondition). En reversert varmepumpe fungerer på samme måte som en vanlig varmepumpe, men om sommeren henter den varmen innenfra i stedet for utenfra. Dermed transporterer den varme ut av bygningen, som blir nedkjølt. Selv om dette vil bruke mer energi enn bare å åpne vinduene, er en reversert varmepumpe et relativt energieffektivt kjølesystem. Om sommeren er dessuten temperaturforskjellen mellom inne- og utetemperaturen som varmepumpen skal gjøre opp for mye mindre enn om vinteren – gjerne bare opp til 10 grader på en veldig varm dag, til forskjell fra opp til 30 grader om vinteren. Dette gjør at nedkjøling krever mindre energi fra varmepumpen enn oppvarming om sommeren. Samtidig vil bruk av en reversert varmepumpe selvfølgelig øke energiforbruket, og burde derfor kun brukes ved behov.

Det krever litt ekstra kostnader å få i gang tiltakene over, men pengene vil man fort spare inn igjen på strømregningen.

Ventilering

Ventilasjonssystem gir bygget et sunt og friskt inneklima. Det fjerner forurenset og fuktig luft, og holder i tillegg temperaturen i bygget på et jevnt nivå.

Før benyttet man seg av naturlig ventilering. Da var det trykkforskjellene mellom lufta inne og ute, med hjelp fra en ventil på husveggen, som sørget for at lufta har gikk ut og inn. Problemet med denne typen ventilering, er at man slipper ut mye varme. Nye hus er godt isolerte og har ofte ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Da utnytter man varmen i lufta som går ut av ventilasjonssystemet til å varme opp den nye lufta som kommer inn.

Mange har en felles oppfatning om at godt isolerte hus med moderne ventilering blir «tette», men dette stemmer ikke! Huset blir tett, ja, men du får luft når du skal ha den og der du skal ha den.

Strøm

Elektriske apparater utgjør også en del av energiforbruket i en husstand, men er det mulig å spare så mye her? Svaret er ja, i dag finnes det et stort utvalg av energieffektive apparater på markedet. Apparatene merkes med et karaktersystem hvor A er best og G er dårligst. Utviklingen av slike apparater har kommet så langt at man i tillegg har utviklet apparater med karakterene A+ og A++. Det finnes energieffektive apparater i alle mulige sorter: belysning, hvitevarer, TV og datamaskiner. Alle elektriske apparater skal være energimerket. Det opplyser kjøpere om hvilke produkter som bruker minst strøm, og tvinger samtidig elektronikkprodusentene til å lage så bra apparater som mulig.

Effektivisering på elektrisitetsbruk har en kommet langt på. Vi har gått fra glødelamper til LED-pærer, og fått mange andre mer energieffektive elektriske komponenter, men det kan gjøres mer. Det brukes ofte elektrisitet uten at det er bruk for den. Innen 2019 skal alle norske husstander og bedrifter ha installert Avanserte måle- og styringssystem (AMS-målere), som skal måle strømforbruket hver time. Dette skal gjøre forbrukeren mer bevisst på eget strømbruk, samtidig som strømregningene blir mer presise. Målet med dette er at forbrukeren gjennom bevisstgjøring vil senke eget forbruk, og fordele det mer jevn utover dagen, så ikke alle bruker masse strøm når de står opp og når de kommer hjem fra jobb. Les mer om AMS-målere på UngEnergis artikkel om smarte nett og husholdninger.

Styring av varme- og kjøleanlegg må kommunisere, slik at anleggene ikke brukes samtidig. Styringen må også kommunisere med mennesker og deres behov. Det er viktig at den ikke overtar kontrollen vår, men heller hjelper oss å endre på uvaner, f. eks. å ikke bruke mer strøm enn nødvendig.

Krav til innetemperatur kan reduseres, og en kan redusere areal på bygninger. Dette kan gjøres ved hjelp av forskrifter. I Norge i dag bor vi på omtrent 60 kvadratmeter per person. Lager en like attraktive og funksjonelle bygninger og fjerner det ekstra arealet som man kanskje bare tror man trenger, reduserer du behovet for energi til bygningen.

Les mer om varmestyringsanlegg her (enova.no).

Noe å tenke på

Dersom alle kontorlokaler i Trondheim hadde installert styringssystemer for lys, varme og ventilasjon, ville besparelsene tilsvare strømforbruket til nesten 4.000 husstander i Trondheim.

– Ifølge Siemens rapport om Trondheim Smart City, 2008.

Oppvarming av vann

I husstander brukes det også en del energi til oppvarming av vann. For å effektivisere energibruken på dette området kan man installere sparedusj. Med en sparedusj trenger man ikke å varme opp så mye vann. Hensikten er ikke å spare vann, men å redusere behovet for oppvarming.

Det kan også være lurt å finne andre måter å varme opp vann på enn ved hjelp av elektrisitet. Da finnes alternativer som solfanger, varmepumpe, og gjenvinning av dusjvann. Gjenvinning av dusjvann går ut på at vannet som renner ut i avløpet brukes til å varme opp vannet i varmtvannstanken. Denne teknologien er ikke så lønnsomt og effektivt enda, det krever videreutvikling, men kan bli aktuelt i fremtiden.

Mer om tiltak for energieffektivisering (zero.no).

Energieffektivisering i Norge

I Norge har man kommet langt med energieffektiviseringen. Mest på grunn av byggeforskrifter. Derfor har vi også kommet lengst på oppvarmingsbiten, fordi varme har mye sammenheng med hvordan et hus bygges. Siden 1955 og fram til i dag har krav til isolering i vegger gått fra ingenting til rundt 25-30 cm.

Ser en på den totale energibruken i bygninger i Norge, har den ikke gått ned. Det har den kun hvis man ser på energibruk per kvadratmeter. Vi bruker energien vår mer effektivt, men vi bygger mer og større.

Går en tilbake 15-20 år og ser på strømforbruk i en den gang standard ny bolig som var godt isolert, ligger tallene på 200-250 kilowattimer per kvadratmeter i året. Dagens forskriftskrav resulterer i at disse tallene er omtrent halvert i det som er nye boliger i dag. Forskjellene er altså store, og det først og fremst på grunn av at vi har effektivisert oppvarming og isolering av bygg.

Kravene til husbygging har som sagt i Norge blitt strengere. I følge Plan og Bygningsloven i Norge (Pbl) og TEK, har man ikke lov å bygge hus i dag som er under klasse 2-standard. Denne standarden forteller noe om hvilke typer isolasjon og oppvarmingsmåter man bruker. Uten å gå i særlig detalj av hva dette medfører, gjør dette at man vil få et betraktelig lavere energiforbruk. Den standarden som likevel er mest ettertraktet og aktuell i dag er det vi kaller passivhus.

Passivhus

Et passivhus er en hustype som har veldig lavt energibehov. Et passivhus bruker om lag 25% av den energien et vanlig hus bruker. Ved å ta i bruk mest mulige passive tiltak til å redusere energibehov, kan vi oppfylle kravene til et passivhus. Slike tiltak kan for eksempel være ekstra varmeisolasjon, ekstra god tetthet og varmegjennvinning. Andre tiltak kan være å utnytte vinduer i mest mulig grad til å holde huset lyst, samt å bruke energibesparende hvitevarer.

Et passivhus kan ikke overskride et oppvarmingsbehov som er over 15 kWh/m² per år. Det skal heller ikke være et større effektbehov til romoppvarming enn 10 W/m².

Mer om passivhus (UngEnergi.no).

Les også: Hvordan er det å bo i et passivhus? (UngEnergi.no)

Målet med energieffektivisering

Målet er at klimagassutslippene fra bygg skal komme ned på null. Dit er man overbevist om at man kommer en dag, men når vet man ikke enda. Både EU og den norske regjeringen har satt som mål at utslippet i nye bygg skal være på nesten null i 2020. De mest energieffektive byggene er null-hus og pluss-hus.

Målet

Jeg er rimelig sikker på at når vi kommer til 2050 så er vi der, og kanskje er bygningene også energileverandører og ikke energibrukere

-Anne Grete Hestnes, professor ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU,  tidligere leder for forskningssenteret for Zero Emission Buildings (FME-ZEB)

Null-hus

Et null-hus skal i netto ikke bidra med noen form for klimabelastning gjennom hele sitt livsløp, som vil si fra materialene er produsert til bygget rives. Huset må derfor få sin energi fra fornybare energikilder.

Pluss-hus

Når man snakker om pluss-hus er det boliger som ikke bare går i null, men som produserer mer energi enn det bruker selv. Denne teknologien ligger enda lengre fram i tid.

Les også: Powerhouse One – en fremtid i pluss (UngEnergi.no)

Les mer om fremtidens hus (UngEnergi.no)

Hvor langt unna målet er man?

Teknologien til å utvikle såkalte null-hus har vi, men det er ikke lønnsomt enda. Å bygge et slikt bygg er dyrt, så det må utvikles mer effektive løsninger. Etter hvert som teknologien utvikler seg, den får mer etterspørsel og man får et marked for den, vil det bli mer lønnsomt og attraktivt med null-hus.

Selv om vi ligger et stykke unna målet enda, kan man merke at utviklingen likevel går fort. For 10 år siden var ideen om null-hus bare noe spesielt interesserte var opptatt av. I dag ser man at mange har fått interesse for miljøvennlige bygg og ideen om null-hus.

Les også: Verdens mest energieffektive hotell kommer til Trondheim (UngEnergi.no)

Mer om energivennlige boliger (UngEnergi.no).