Den 14. juli 2021 la EU-kommisjonen frem den største reformpakken av klimamålene på mange år. “Fit for 55” er en kompleks klimapakke, oppsummert i 12 forslag som EU ser på som nødvendig for å nå minst 55% kutt i klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med nivået fra 1990. Pakken er en innstramming av målene som allerede er bestemt, og kommer i tillegg med forslag som må gjennomføres for å kunne nå de nye målene. EU-kommisjonen presenterer det som et “kompleks, men balansert forslag”, som skal opp i forhandling i EU. Forslagene i denne saken er ikke vedtatt enda, og lovene kan bli både mildere og strengere. Det kan fort ta flere år, og det er realistisk å tenke at vedtakene kan ramme Norge tidligst i 2025.
Hva innebærer klimapakken?
Forslag til en ny og strammere klimapolitikk ble lagt fram av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Brüssel i Belgia. Pandemien har kanskje skjøvet klimaspørsmålet litt i skyggen, men de aktuelle flommene i Belgia gjør at klima nok en gang blir en snakkis.
Man må gjøre noe med blant annet transportsektoren, om man skal nå 2030-målet. Bygninger og transportsektoren får et eget kvotesystem. I praksis betyr det at å varme opp boligen og kjøre bil vil bli dyrere, og import av f.eks. stål til EU-land vil bli dyrere. En problemstilling er at kvotene rammer sosialt skjevt. For mange vil kostnadene øke, men lønn og pensjon følger ikke etter. Ifølge CICERO kan energifattigdom kan defineres som at personer og husholdninger må bruke en stor del av inntekten sin på energi. Denne gruppen mennesker er økende. Et tiltak for å begrense denne økningen, er det foreslått et sosialt klimafond, hvor EU skal bruke en del av pengene som de får av inntekter på kvotesystemet, til å støtte klimatiltak for de svakest stilte. Her er det foreslått 70 milliarder euro i potten; et stort fond, men med store utgifter.
EU-parlamentet skal behandle sakene, og bli enig med Ministerrådet utover høsten. EU-parlamentet og Ministerrådet er EUs to lovgivende forsamlinger. Behandlingen starter i begynnelsen av september. I 2021 er det Slovenia som har formannskapet, altså de som er i rådets lederskap. I 2022 er det Frankrike. Hvilket land som har formannskapet kan ha påvirkning på hva som skjer. Det er viktig å poengtere at pakken per nå inneholder kun forslag, og ikke endelige vedtak.
Hovedpunkter i forslagene (Hentet fra artikkel i Energi og Klima)
Kvotemarkedet Sektorene som i dag dekkes av kvotemarkedet, er målet et kutt på 43 prosent. Forslaget er et utslippskutt med 61 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. Skipsfart skal innlemmes i EUs kvotemarked, samtidig som veitransport og bygg skal få et eget kvotehandelssystem. Det er også foreslått en engangsreduksjon av antall kvoter på markedet. Les mer om klimakvoter her (UngEnergi)
Utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor For sektorene som ikke dekkes av kvotemarkedet, har EU nasjonale mål for utslippskutt. I dag er målet på 29 prosent. Det foreslåtte målet ligger på 40 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. Kuttene sektorene må gjennomføre er beregnet i henhold til landenes BNP, altså rike må kutte prosentvis mer enn fattige. Siden Norge er blant de rikeste landene i EU, er vi et av landene som må kutte mest i utslipp.
Utslippskrav til biler Krav til bilprodusenter; snittutslipp fra bilene de produserer blir skjerpet til 55 prosent innen 2030. I dag er det 95 gram CO2 per km. Dagens mål er 37,5 prosent innen 2030. Innen 2035 vil kravet være 100 prosent. Da er spørsmålet hvordan man skal tolke dette. Mange i media har tolket det som at EU i praksis vil forby bensin- og dieselbiler fra 2035, men dette er et måltall. Realistisk sett vil det være vanskelig å klare seg uten forbrenningsmotoren. Det gjenstår å se hvilke avtaler som blir gjort i EU. Les mer om dette her (Debattinnlegg i Aftenposten)
Fornybar energi Andel fornybar energi brukt i EU økt til 40 prosent i 2030. Dagens mål er 32 prosent. Forslagene innebærer eksempelvis å skjerpe kravene til bruken av biomasse, og gjøre det forbudt å bruke ressurser fra visse typer skog til energiproduksjon.
Hvordan påvirkes Norge?
Norge kommer til å møte dette på mange områder, fordi vi er medlem av EUs klimapolitikk. Vi er imidlertid ikke medlemsland og står derfor utenfor den formelle prosessen. Likevel, er vi bundet gjennom EØS til å slutte oss til alle EU-regler som vedtas. Vi er i praksis lobbyister, fordi vi har store selskap som Yara og Equinor, som har mye å si. Dersom forslagene vedtas, kommer dette til å merkes i hele samfunnet. Noen jobber kommer til å forsvinne, mens andre jobber kommer til å dukke opp.
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en