Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Klimakvoter

21. juli, 2016

Klimakvoter er kort og godt et mål for hvor mye COman kan slippe ut. Med en klimakvote, kan man slippe ut ett tonn CO2.

 

(Videoen er vist med tillatelse fra Klima- og forurensingsdirektoratet)

 

Klimakvoter er et tiltak for at Norge skal oppfylle utslippskuttene fra Kyoto-avtalen. Norge får utdelt et gitt antall klimakvoter fra EU. Disse skal myndighetene enten gi bort eller auksjonere bort til kvotepliktige bedrifter. Kvotepliktige bedrifter inkluderer blant annet olje- og gassektoren, flyselskaper, treforedlere og skipssektoren. I Norge har vi ca. 130 kvotepliktige bedrifter, disse står for omtrent 40 % av landets CO2-utslipp.

 

Kvotesystemet fungerer ved at myndighetene deler ut færre klimakvoter enn det bedriftenes forventede utslipp krever. Bedriftene blir dermed nødt til å kutte utslippene sine, eller kjøpe ekstra klimakvoter av bedrifter som har kvoter til overs eller fra prosjekter som finansierer utslippskutt hos bedrifter i u-land. På denne måten vil de bedriftene som greier å utføre utslippskutt tjene penger. Dersom de greier å reduser utslippet så mye at de står med kvoter til overs, kan de selge disse til egen fortjeneste. De bedriftene som ikke greier å kutte like mye som staten krever må betale ekstra, ved kjøp av flere klimakvoter. Her i Norge er vi med i EUs klimakvotesystem. Det vil si at norske bedrifter kan kjøpe og selge klimakvoter fritt i alle EUs medlemsland. På denne måten blir utslippskuttene gjort der det er billigst.

 

Privatpersoner er i utgangspunktet ikke med i klimakvotesystemet. Har du dårlig samvittighet for dine egne klimautslipp, kan du kjøpe egne klimakvoter fra en aktør på denne listen. Disse kvotene kan du ikke selge videre. Dette gjør at retten til å slippe ut CO2, tilsvarende antall kvoter du kjøper, forsvinner fra systemet. Det blir færre klimakvoter på markedet, og prisen per kvote stiger. Når prisen stiger blir det enda mer lønnsomt for bedrifter å utføre CO2-kutt.

Hva koster egentlig en klimakvote?

Kvoteprisene er markedsbestemte og bestemmes av tilbud og etterspørsel. Antall kvoter som deles ut og hvor billig bedriften får redusert utslippet sitt er viktige faktorer. Jo færre kvoter, desto dyrere blir kvotene. Desto billigere bedriften får redusert utslippet desto billigere blir kvoten.

 

Det finnes flere typer klimakvoter, de to mest omtalte er EUA og CER. EUA er kvoter fra EUs kvotemarked. CER er klimakvoter fra prosjekter som skal bidra til å begrense utslippene av klimagasser i utviklingsland. Det er dyrere å kjøpe en EUA kvote enn en CER kvote. Dette kommer av at det er begrensninger på hvor mange CER kvoter som kan benyttes, det er også mer usikkerhet rundt kjøp av denne fordi det må gjennom en byråkratisk prosess. En annen faktor kan være manglende enighet rundt Kyotoprotokollens fremtid i FNs Klimaforhandlinger.

 

Her finner du mange nyttige spørsmål og svar rundt klimakvoter (Bergens Tidende)

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Kyoto-avtalen ble vedtatt i 1997. Avtalen er juridisk bindende og omfatter tallfestede, tidsbestemte reduksjoner i utslipp av klimagasser for industrilandene som er med i ordningen.