Den norske næringsministeren Jan Christian Vestre la 29. juni 2022 frem Norges første batteristrategi. Strategien inneholder ti grep for hvordan Norge skal bli en ledende nasjon innen batterinæringen, både når det gjelder produksjon og resirkulering av batterier og forskning på nye batteriteknologier. Etterspørselen etter batterier har økt de siste årene, og med overgangen til fornybar energi vil den øke ytterligere i årene som kommer. Enkelte påstår at batterier er “den nye oljen”.

Hvorfor trenger vi batterier, og trenger vi flere batterier enn før?

Siden 2018 har den globale etterspørselen etter batterier nesten tredoblet seg. I en rapport laget av Sintef er det beregnet at vi innen 2030 vil trenge 55 nye gigafabrikker for battericelleproduksjon, kun for å dekke behovet til det europeiske elbilmarkedet (Kalkenberg, 2022). Medregnet el-ferger, el-sparkesykler, el-lastebiler og annen elektrifisert transport vil den totale etterspørselen i transportsektoren bli enda høyere. Flere ser også for seg at fremtidens hus i større grad vil ha batterier, for eksempel i forbindelse med egen strømproduksjon (solceller) og elbillading. I tillegg benytter PC-er, nettbrett, klokker, mobiltelefoner og mye annen småelektronikk batterier.

Dessuten brukes batterier til å lagre energi fra fornybare energikilder i perioder med overskudd. For tiden bygger det finske konsernet Wärtsilä det som skal bli Nederlands største batteri for lagring av strøm. Nederland er det landet i verden som går raskest over til fornybar energi. I 2021 kom hele 25% av landets strømforbruk fra sol- og vindkraft, men disse energikildene er ikke stabile, de avhenger av været. Til nå har nederlenderne måtte koble ut kraftverkene når det blåser for mye eller er for mye sol, fordi nettkapasiteten Strømnettet kan sammenlignes med veinettet. En vesentlig forskjell er likevel at veinettet tåler at det danner seg kø. Blir det «kø» i strømnettet derimot, så går strømmen. Med andre ord må nettkapasiteten være høy nok hvis ikke blir det bokstaveligtalt mørkt er for lav. Det nye kjempebatteriet skal gjøre det mulig å lagre denne overskuddsstrømmen til perioder da solen ikke skinner eller når det er vindstille (Toivonen, 2022). Omstillingen til grønn energi vil altså gi økt behov for batterier, for å holde strømtilførselen stabil.

Du kan lese mer om utfordringer ved en grønn energiomstilling her. 

Freyr Battery

Da næringsministeren la frem batteristrategien var han på besøk på pilotfabrikken til Freyr Battery i Mo i Rana. Freyr er den batteriprodusenten som har kommet lengst i Norge, og i Mo i Rana skal de etter planen produsere de første battericellene innen utgangen av 2022 (Strand, 2021). Pilotfabrikken er første steg i etableringen av en gigafabrikk med en samlet prislapp på hele 17 milliarder kroner, hvorav regjeringen bidrar med fire milliarder gjennom lån og garanti (Kalkenberg & Årdal, 2022).

Hvorfor er det ønskelig at Norge skal hevde seg i batterinæringen?

En årsak til at det er gunstig for Norge å etablere seg i batterinæringen er at det er mye penger å hente. Det er anslått at den norske batterinæringen kan ha en total inntekt på omtrent 180 milliarder kroner innen 2050 (NHO, 2021). Ifølge regjeringen skal den norske batterinæringen også “være ledende innen klima, miljø og bærekraft”, og den har alle forutsetninger for å være det.  Dette skyldes den gode tilgangen på ren fornybar energi, som i tillegg er billig sett i internasjonal sammenheng. Faktisk er vi det landet i verden som kan produsere batterikomponenter med lavest klimaavtrykk (Regjeringen, 2022).

Norge og EU skal samarbeide

To dager før den norske batteristategien ble offentliggjort, presenterte den norske næringsministeren og EUs visepresident en felles erklæring om at EU og Norge skal samarbeide om batterier, råvarer og problemstillinger knyttet til batterinæringen.

Flere konkrete initiativ

En av utfordringene de skal forsøke å løse, er at biler med norske bilbatterier som eksporteres mellom Storbritannia og EU i dag kan ilegges 10% toll, noe som selvfølgelig gir Norge en ulempe i konkurranse med EU-landene (NHO, 2021). Samarbeidet mellom de to partene innebærer også at Norge skal få delta på møter i den Europeiske batterialiansen, i tillegg til at de skal “undersøke mulighetene for å utvikle felles batteri- og råvareprosjekter i Norge og EU” (Regjeringen, 2022).

Behov for kompetanse

Materiellanskaffelse, produksjon, markedsføring, kundeservice, levering, resirkulering og annet arbeid knyttet til batteriproduksjon kan gi mellom 14.000 og 30.000 nye norske arbeidsplasser innen få år, men i Norge er det mangel på kvalifiserte arbeidstakere (NHO, 2021). I oppstartsfasen kan kompetansebehovet dekkes ved å tiltrekke seg et større antall spesialister fra utlandet, slik som vi måtte i starten av oljeeventyret på slutten av 1960-tallet.

Når flere batterifabrikker etableres derimot, vil kampen om fagfolk tilspisses ytterligere. Dersom Norge skal lykkes med storskala batteriproduksjon, må vi derfor satse på forskning og utdanning. Dekan for Fakultet for naturvitenskap på NTNU, Øyvind Gregersen mener at «det må etableres 400 nye studieplasser totalt i Norge rettet mot batteriområdet. Da kan vi noenlunde dekke behovet frem til 2025” (sitert i Olsen, 2022). Freyr Battery planlegger å selv utdanne de som skal jobbe på fabrikkene deres gjennom sitt eget “Freyr Academy” (Kalkenberg, 2021).

Behov knyttet til strøm og areal

En batterifabrikk kan ikke etableres hvor som helst. Det er mange kriterier som skal oppfylles, og en fabrikkutbygging vil ha både fordeler og ulemper. En batterifabrikk som produserer opptil 32 GWh strøm per år i form av batterier trenger et areal på 700 000 kvadratmeter. Det er like mye som 98 fotballbaner! I tillegg vil fabrikken ha et årlig behov for mellom 2,5 og 3,0 TWh kraft (NHO, 2021). Det er mer enn alle husholdningene i Bergen brukte til sammen i 2009 (SSB, 2011). Det er også viktig for fabrikkeierne at kostnaden av kraftforsyningen er forutsigbar, altså bør energien komme fra en relativt stabil energikilde.

I dag har vi et kraftoverskudd i Norge, spesielt i Nord-Norge. Batterinæringen vil, som vi har sett, bruke mye strøm. Samtidig vil også den generelle etterspørselen etter strøm gå opp de neste årene som følge av at store deler av samfunnet skal elektrifiseres (vi går vekk fra fossile energikilder). For at overskuddet skal vare, er vi nødt til å bygge ut kraftproduksjonen parallelt med etterspørselen. Hvis det kun er forbruket som øker, vil strømprisen bli høyere – ikke bare for industrien, men for deg og meg også.

Enkelte steder vil det likevel ikke hjelpe at kraftproduksjonen øker, fordi nettkapasiteten er for dårlig. Med andre ord vil ikke strømnettet være i stand til å frakte nok strøm uansett, med mindre det bygges ut, men det er både dyrt og tidskrevende. I tillegg innebærer ofte utbygging av både kraftproduksjon og strømnett utslipp og forholdsvis drastiske inngrep i naturen og møter ofte lokal motstand (Brenna, 2020).

Nødvendig infrastruktur

Det er ikke bare areal- og krafttilgang som er avgjørende kriterier for valg av beliggenhet for batterifabrikkene. Det aktuelle stedet trenger god infrastruktur for bærekraftig og effektiv transport ut og inn av fabrikken. Den norske batterieksporten vil hovedsakelig være til Europa og trenger både vei og havn (NHO, 2021). Videre vil fabrikkene, som tidligere nevnt, skape mange nye arbeidsplasser. For eksempel vil Freyrs gigafabrikk i Mo i Rana gi omtrent 2150 nye arbeidsplasser og 5000 nye innbyggere i Rana kommune innen 2025 (Kalkenberg, 2021). Dermed vil det også bli nødvendig med flere boliger, matbutikker og etter hvert kulturtilbud på det utvalgte stedet. Med andre ord vil byer og tettsteder som sliter med fraflytting kunne dra nytte av etableringen av batterifabrikker for å snu fraflytting-trenden.