Lyst til å prøve UngEnergi spillet?

Sjekk ut vårt nye spill her.

Utfordringer ved en grønn energiomstilling

3. august, 2022

De menneskeskapte klimaendringene vi står overfor er blant annet grunnet den høye levestandarden vår de siste tiårene, som vi har bygd opp på fossil energi. En av de viktigste tiltakene for å bekjempe disse klimaendringene, er fornybar energiproduksjon. Land over hele verden har gjennom internasjonale klimaavtaler avtalt tiltak som skal kutte utslipp av klimagasser, og sluttet seg til en større fornybar satsing. Likevel er omtrent ¾ av verdens energiforbruk fossil. Vi må dekke verdens voksende energibehov, samtidig som klimagassutslippene blir betydelig redusert. Denne teksten tar for seg utfordringer ved en omstilling fra fossilt til fornybart.

 

Les mer om internasjonale klimaavtaler her og klimapakken Fit for 55 her.

 

Fossilavhengigheten

I Norge har vi gjennom inntekter fra oljen bygd opp en velferdsstat som sikrer alle i samfunnet tilgang til blant annet sykehus, skole, barnehager, og støtte ved frafall fra arbeidsliv. Verdenssamfunnet hviler på oljen, og er basert på en økonomi med tilgang på svært effektive energikilder som kull, olje og gass. De godene vi i Norge nyter godt av, er det kanskje mange som tar for gitt. Statens pensjonsfond utland – ofte kalt oljefondet – består kort sagt av olje- og gassinntektene til Norge, og er til for å sikre dagens og fremtidige generasjoners tilgang til velferdssamfunnet. Oljedirektoratet nevner likevel store utfordringer: 

 

  • Den lettest tilgjengelige oljen er allerede hentet opp, og utbyggingen av nye felt krever høyere innsats på teknologifronten. Mange av de eksisterende ressursene befinner seg også i sårbare nordlige områder der virksomhet er politisk kontroversielt.
  • Vi står overfor en eldrebølge som vil koste oss dyrt. Grunnet lengre levealder blir det en stadig større andel eldre som befinner seg på utsiden av arbeidslivet som pensjonister.
  • Norge forsyner EU med mellom 20 og 25 prosent av kontinentets totale gassforbruk. Europa er også avhengig av gass fra Russland, og i tråd med de innførte sanksjonene som følge av krigen i Ukraina, er det nå store energibehov som må dekkes. 

 

Land som Kina, India og USA, store verdensmakter med milliarder av mennesker, er i dag enorme kullkraftforbrukere. Kina står for omtrent halvparten av dagens kullbaserte energiproduksjon, og har i likhet med India planer om å utvide kullkraften framover. Det samme gjelder mange andre fattige land som opplever økonomisk vekst. Globalt sett øker energibehovet, og særlig i utviklingsland. Dette betyr at selv om fornybar energi er inne i en periode med svært sterk vekst, spesielt innenfor sol- og vindkraft, veier den ikke opp for en fortsatt vekst i forbruket av fossil energi. Fordi, som nevnt ovenfor, er fossilkraft, særlig kull, veldig mye lettere tilgjengelig.

 

Dette utgjør en utfordring i et klima- og miljøperspektiv, som krever tilrettelegging for at de fattige landene enklere kan satse fornybart. For å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling trenger vi å gå over til mer fornybar energi, men samtidig er det viktig å understreke at både energibehovet og tilgangen på fornybare energikilder er helt annerledes i utviklingsland. I land med strømmangel vil myndighetenes prioriteringer i første omgang være å sørge for at hele befolkningen har tilgang på strøm. Dette henger også sammen med at mange industriland har bygget sin velferdsstat opp på kull og olje, og først nå går over til fornybart. Hvorfor skal ikke da u-land få gå den samme veien? Paradokset som oppstår er at andre rike nasjoner må bruke sin vekst basert på fossile energikilder, til å betale for at de fattige skal holde fingrene av oljefatet.

 

Kina satser enormt på fornybart, og økningene er gigantiske. Likevel vil en gigantisk økning fra et veldig lite tall utgjøre en liten forskjell i den store sammenhengen. Selv om andelen fornybar energi øker på verdensbasis, er oppgangen relativt liten, fordi forbruket av fossile energikilder også øker. Dette skjer fordi verden har et stadig økende energibehov.

 

Problemstillinger knyttet til energiomstillingen

Økonomisk

Utbygging av et fornybart kraftsystem med et godt strømnett krever store investeringer over lang tid. På sikt kan fornybar energiproduksjon bli mer lønnsomt enn fossilkraft, men på kort sikt vil det å legge om et helt kraftsystem blitt dyrt og tidkrevende. Utviklingsland er ofte fattige, og har ikke tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å prioritere dette. I Afrika er det er stort vannkraftpotensial, men dette krever store investeringer

 

Uregulerbar kraftproduksjon

En annen utfordring med sol- og vindkraft er at disse ikke er regulerbare, på samme måte som for eksempel vannkraft eller kraft fra kull og gass. Regulerbar kraft er nødvendig for å holde strømtilførselen stabil i møte med variasjon i etterspørsel. Fornybar energi er i seg selv varierende og avhenger av været. Ingen av de kan reguleres etter behov. Strømproduksjonen vil derfor være fraværende i perioder med lite vind eller sol. En høy utnyttelse av variabel kraft krever et strømnett som er fleksibelt. I tillegg til basiskraft i form av vannkraft, pumpekraftverk, gasskraftverk kan hydrogen eller batterier gå inn som lager for energi i perioder med overskudd og bidra til å balansere nettet i perioder med underskudd. Dette trengs både kortsiktig i løpet av en dag, langsiktig over året, og kontinuerlig mellom regioner. Dessuten vil behov for energi (særlig strøm og hydrogen) øke over tid, ettersom større deler av samfunnet skal elektrifiseres. Her spesielt kanskje transportsektoren og elektrifisering av sokkelen, som begge har utfordringer.

 

Energikrevende livsstil

Livsstilen vår er svært energikrevende, og gammel vane er vond å vende. Dette er noen tiltak som kan bidra til å møte utfordringene:

  1. være mer energieffektive.
    Bedre isolering av hus, mindre hus, mindre energikrevende biler, alternative transportmiddel, mer effektiv oppvarming av hus og vann, mer effektive hvitevarer, men også atferdsendring som lavere innetemperatur, kortere dusjer, etc.
  2. være mer fleksible i energibruk.
    Når alle dusjer om morgen og har en varmtvannstank som slår seg på med en gang, eller når alle lager mat og lader elbilen på ettermiddagen, så oppstår det en forbrukstopp i nettet som det må finnes kapasitet for å dekke. Hvis vi kunne være mer fleksible, eksempelvis gjennom smarte varmtvannstanker som utsetter oppvarming til når forbruket er lavt, klarer vi bedre å balansere strømnettet med fornybar energi.
Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer