Miljøbyen Granåsen er nordens største passivhusutbygging. Bedriften Heimdal Bolig står for dette. I 2014 fikk de tildelt heder og ære under energispareprisen utdelt av Trondheim Kommune. Hele prosjektet ble ferdigstilt i 2018. Lønnet det seg egentlig å bygge passivhusene?

Det som skiller et passivhus fra et vanlig hus- er det reduserte varmeutslippet og et lavere oppvarmingsbehov. Dette skyldes økt isolasjon i huset og bruk av elektriske apparater med lavere energiforbruk. Dersom du ønsker å lese mer om dette kan du trykke her. Alle boliger i Miljøbyen Granåsen er bygd med passivhusstandard. Passivhus slipper ut litt mer CO₂ enn vanlige hus ved produksjon, men er mer energivennlige ved bruk. Passivhus er dyrere å bygge, men billigere å bo i. Passivhus krever mer byggemateriale som medfører økte kostnader og mer CO₂ utslipp. Samtidig trenger boligen mye mindre energi til oppvarming på grunn av den høye isolasjonsmengden. Over tid gir dette miljøgevinst. 

Heimdal Bolig forteller at i løpet av livsløpet til passivhusene lønner de seg i sammenheng med både miljøet og økonomi. Det er dyrere å bygge et passivhus, men til tross for dette blir fremdeles husene solgt til samme pris som ordinære hus. Dette gjør passivhusbygging til et vanskelig prosjekt for boligbyggere. Prosjektet “miljøbyen Granåsen” kostet ca 1,2 milliarder kroner å bygge. Merkostnaden ved å bygge prosjektet med passivhusstandard er beregnet til ca 50 millioner kroner. Heimdal Bolig måtte være effektive for å holde ekstrakostnadene ved passivhus så lave som mulig. Samtidig ville de tjent mer på et prosjekt med ordinære hus.

Passivhus er miljøvennlige, men hvor stor forskjell er det egentlig på et ordinært hus og slike passivhus som vi finner i Granåsen? Selve opplevelsen i et passivhus kan du lese mer om her. Utgangspunktet hos passivhusene var å kunne bo helt selvforsynt, hvor det ikke trengs noe energi utenfra. Dette er urealistisk i et land som Norge med temperatursvingninger og stort sett kaldt klima. Tanken bak passivhusene var å bygge et hus som holder så godt på varmen at det trengs minst mulig oppvarming. For å oppnå dette isolerte de bedre og tettet alle hull for få god vindsperring. Varmen kommer i dette tilfellet fra fjernvarme og strøm. I vanlige hus siger varm luft ut gjennom veggene på huset. Dette unngår passivhusene på grunn av den tette oppbygningen. Derfor samles varmen i et ventilasjonssystem i stedet for å sige ut, hvor den blir renset, gjenvunnet og gjort klar til ny bruk.

Heimdal bolig AS forteller at passivhusutbyggingen var til fordel for miljøet. Det var viktig å tilegne seg kunnskap om hvordan bygge energivennlige hus. Ut ifra et økonomisk ståsted har ikke boligbyggerne vært villig til å betale ekstra for merkostnaden ved å bygge passivhus. 

Passivhus har en tilbakebetalingstid på 8 år. Levetiden på et hus er i praksis 100 år, noe som betyr at passivhusene har et langt tidsspenn hvor de går i pluss. Miljøbyen Granåsen ble utført i perioden 2010 – 2018, så dette er da sammenlignet med byggteknisk forskrift TEK7. Det er kommet nye forskrifter TEK10 (2016) og TEK17 (2017). Det de bygger etter nå (2019) er mye nærmere et passivhus enn hva TEK7 var.

For kjøperne av passivhus i Granåsen var det flere fordeler. For eksempel koster det like mye å kjøpe et passivhus som å kjøpe et ordinært hus. Samtidig er opphold i et passivhus billigere enn i ordinært hus. Det er billigere å bo i et passivhus på grunn av lavere forbruk av energi. Men folk er forskjellige. Noen er mer bevisste over sitt eget forbruk enn andre. Derfor kan utgifter selvfølgelig bli dyrere dersom du ikke er klar over ditt eget forbruk. Passivhus gir uansett større gevinst enn ordinære hus. Vi kan konkludere med at passivhus lønner seg både økonomisk og i sammenheng med miljøet.

For at det skulle lønne seg for heimdal bolig å bygge ut passivhus, måtte de finne forskjellige løsninger for å redusere kostnadene. Hvordan har dette gått for produsentene i Heimdal Bolig? Hvor effektivt har salget vært? For Heimdal Bolig tjente de mindre enn de ville gjort ved salg av vanlige hus. Ulike tiltak ble gjort for å effektivisere salget. For eksempel ble måten de er bygd på markedsført gjennom at det ble vist fram eksempler på vegger og vinduer i visningslokalet. Gjennom å bygge mange like hus fikk Heimdal Bolig til en form for serieproduksjon noe som bidro til at byggeprisen gikk ned. Selv om ulike tiltak ble iverksatt er passivhus dyrere å bygge enn ordinære hus. Heimdal Bolig ofret noe av fortjenesten for miljøgevinsten. 

Når de knekte koden på markedsføring ble salget etterhvert positivt.

Heimdal Bolig har brukt mye tid på markedsføring på grunn av blant annet manglende kunnskap om passivhus blant kundene. Den manglende kunnskapen fører til skepsis hos kundene som gjør det vanskelig for boligprodusentene å selge passivhuset. Her legges det stor vekt på kvalitetene med å bo i et slikt hus, slik som stillhet, jevn temperatur og færre ovner som gjør at du kan møblere lettere. Det var ingen merkevarebygging eller hjelp fra myndighetene rundt salget på miljøbyen granåsen. 

Dette var et prosjekt som kostet Heimdal Bolig mye penger. De har fått mye erfaring på godt og vondt. Mye av funnene som har blitt gjort har blitt rapportert gjennom til et forskningsprosjekt direkte til miljødirektoratet, slik at de kan komme til nytte for andre også. Dette har ligget til grunn for den nåværende TEK- forskriften også. Prosjektet har hatt mange positive innvirkninger på hele bransjen. Dette var et enormt ambisiøst prosjekt. Det største passivhusprosjektet i hele Norden. Det er derfor de sier «grønt blir gull i framtida, hvis myndighetene vil!». Passivhusprosjekt er mindre lønnsomme, og få bedrifter tenker mer på miljøet enn sin egen økonomi. Mange entreprenører synes dette er for dyrt å bygge. Derfor må myndighetene være med å støtte opp utbygging av slike hus. De må gi et slikt tilskudd at passivhus kommer på samme prisnivå som ordinære hus.

Heimdal Bolig har bygd miljøbyen, funnet løsninger som i dag er i håndbøker og utviklet ny teknologi. Dette har vært viktig for byggebransjen og det offentlige. I tillegg er dette en vinn vinn situasjon for kjøperne. Husene har samme utsalgspris og er til og med billigere å bruke. Dette går på bekostning av boligbyggernes fortjeneste. For at så mange som mulig skal bygge passivhus er det viktig at myndighetene støtter slike prosjekter og sikrer at boligprodusenter går med positivt resultat. Hvis ikke vil veldig få starte opp slike prosjekter i frykt for å tape penger. Derfor vil jeg også si at grønt blir gull i framtida hvis myndighetene vil!