Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Varmepumpe

17. juli, 2017
©iStock.com/LCalek
Foto: ©iStock.com/LCalek

En varmepumpe er et apparat som tar nytte av energien i kalde omgivelser utenfor huset til å varme opp innsiden av boligen din. På en måte kan man si at den stjeler varme fra utsiden til å varme opp innsiden. På denne måten blir det varmere inne i huset, og kaldere i uteomgivelsene.

 

All gass med en temperatur over -273,15 grader celsius , også kalt det absolutte nullpunkt, har kinetisk energi (varmeenergi). Dette utnytter vi i en varmepumpe. Ved å varme opp et kjølemedium i uteluft, og sette det under trykk, får man temperaturer som er høye nok til å varme opp huset ditt.

 

En varmepumpe trenger tilførsel av elektrisk energi for å fungere, til gjengjeld produserer den rundt tre ganger så mye energi som den bruker selv. Et tommelfingertips er at man ved å bruke 1kr til strømmen i varmepumpen, får varmeenergi verdt 3kr. Dersom energien vi tilfører kommer fra fornybare energikilder, vil en varmepumpe være 100 % miljøvennlig. En varmepumpe er en mer effektiv utnyttelse av energien og bidrar derfor sterkt til energieffektivisering av bolig.

 

Det er i hovedsak to typer varmepumper. En vannbasert varmepumpe utnytter temperaturen i fjell, jord eller sjø til å varme opp vann som sirkulerer i rør. Den andre typen, en luftbasert varmepumpe, bruker kald uteluft til å varme opp huset ved hjelp av et indre og ytre rørsystem.

Slik fungerer en varmepumpe

Tips: Se på animasjonen og så les gjennom teksten under, som forklarer hva som skjer i en varmepumpe. Se på animasjonen igjen. Greier du nå å forklare hvordan en varmepumpe virker?

 

I animasjonen under kan du klikke på de ulike delene som varmepumpa består av. Når du klikker på en del vil du få opp en tilhørende video.

 

Animasjon: UngEnergi

 

En varmepumpe består et kjølemedium som blir pumpet rundt i et lukket rørsystem, samt fire andre sentrale deler: fordamper (1), kompressor (2), kondensator (3) og reduksjonsventil (4).

Hva skjer?

  1. Luft utenfra, med lav temperatur, blir sendt inn mot en fordamper (1).
  2. Luften utenfra varmer opp kjølemediet slik at det fordamper (går fra væske til gass).
  3. Kompressoren (2) øker trykket slik at kjølemediet, som nå er i gassform, blir enda varmere.
  4. Kjølemediet går videre til en kondensator (3) hvor varmen blir tatt opp. Kondensatoren avgir så varme til omgivelsene. Når kjølemediet har gitt fra seg varmen, kondenserer det (blir til væske igjen).
  5. Når kjølemediet har blitt til væske går det gjennom en reduksjonsventil (4) som senker trykket på væsken. Med lavt trykk får væsken et lavt kokepunkt.
  6. Deretter går væsken, som nå har en relativt lav temperatur, tilbake dit vi startet, ved fordamperen.

Hvorfor fungerer varmepumpa?

For å forklare hvorfor prinsippet med varmepumpe fungerer kan vi bruke tre forenklede utgaver av fysiske lover: trykk-temperaturloven, kokepunktloven og væske-gassloven.

      1. Når trykket øker i en gass, øker temperaturen på gassen. Blir trykket på gassen lavere, synker temperaturen på gassen.
      2. Når trykk øker, øker kokepunktet til et stoff. Blir trykket lavere, synker kokepunktet.
      3. Når væske fordamper, kreves det varme utenfra. Ved fordamping av et stoff blir omgivelsene med andre ord avkjølt (omgivelsene gir fra seg varme).

Positive sider ved en varmepumpe

Man kan si at ved tradisjonell fyring sløser man med både varme og fyringsutgifter. Ved en varmepumpe kan det være lettere bidra til energieffektivisering ved å holde en lavere innetemperatur som 21 grader, uten å fryse. Når huset står tomt kan man regulere temperaturen til et lavere nivå gjennom en fjernkontroll slik at man slipper å «fyre for kråkene», som det heter. En annen ting er at varmepumpen også reduserer husstøv gjennom et støv- og mikrofilter slik at du får et bedre inneklima. Den største utgiften med en varmepumpe er selve installasjonen. Med høye strømpriser vil du i løpet av noen år spare inn disse utgiftene gjennom billigere strømregninger.

 

Dersom du ønsker videre informasjon om ulike typer varmepumper, kan du ta en titt her (general.no).

 

Les også: Varmepumpen – en ny trend? (UngEnergi.no)

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Bevegelsesenergi: Ethvert legeme i bevegelse har kinetisk energi. Energimengden er bestemt av massen og farten til legeme etter formelen Ek = ½mv²
når ett stoff går fra væske til gass fordamper det.