De siste årene har motstanden mot vindkraft på land i Norge økt og nyhetene har vært preget av demonstrasjoner og debatter rundt nybygde og planlagte vindprosjekter. Få saker innen klimapolitikken har vært så debattert og vekket like mange følelser. Det kan være vanskelig å forstå seg på; fornybar energi er vel bare bra det? I denne teksten skal vi forklare argumentene for og imot landbasert vindkraft i Norge og prøve å gi deg en bedre forståelse av begge sider av saken. 

Er du usikker på hva vindkraft er? Les denne artikkelen først: Hva er vindkraft?

I Norge har vi som mål å kutte utslippene våre med 90-95 prosent sammenlignet med 1990 innen 2050. For å gjøre det er vi avhengige av å bevege oss bort fra olje og gass og satse mer på fornybar energi. Det grønne skiftet gjør at stadig flere ting elektrifiseres og trenger strøm istedenfor fossilt brensel. I tillegg krever den store utbyggingen av datasentre mye strøm. Derfor er vi avhengige av å finne løsninger som gjør at vi kan produsere mer energi på en måte som slipper ut lite klimagasser. I Norge er vannkraft, vindkraft og solkraft foreløpig de beste alternativene. Kjernekraft legges også ofte frem som en mulig løsning, men enn så lenge har vi ikke slike kraftverk i Norge. 

Argumenter for:

Vindkraft er en billig og effektiv måte å produsere strøm på. Verden trenger som sagt utslippsfri, fornybar energi og med det økende strømbehovet man ser i dag kan vind være et godt alternativ. Vindkraft er en fornybar energikilde med lave utslipp som kan bygges relativt fort i forhold til andre energikilder. Dessuten er områder brukt til vindkraft lettere å restaurere etter endt drift enn for eksempel vannkraftverk. Selv om møllene raver høyt i terrenget, vil man kunne ta dem ned og kun stå igjen med veiene mellom dem. Disse veiene kan også tilbakestilles eller brukes til andre formål. I vannkraftverk endrer man derimot hele elveløp, som vil være vanskeligere å endre tilbake og kan gjøre større permanente endringer på områdene rundt.

Værforholdene i Norge gjør at vi har gode forutsetninger for å drive med vindkraft på en lønnsom måte. Det er fordi det blåser mye jevnt fordelt utover året. Det er faktisk mye bedre vindforhold her til lands enn for eksempel i Tyskland og Danmark, hvor de har mye vindkraft.
I tillegg vil det å bygge ut flere vindmølleparker skape lokale arbeidsplasser på steder som ofte sliter med fraflytting og dårlig kommuneøkonomi. Vindmøllene skaper derfor nytt næringsliv mange steder og bidrar til å beholde folk i distriktene.

Et annet argument som har blitt mer relevant i det siste er energisikkerhet. Dagens urolige verdensbilde gjør at flere er opptatt av at vi har mulighet til å være selvforsynte med strøm og at vi kan hjelpe Europa. Da slipper vi å gjøre oss avhengige av energi fra stormakter andre steder i verden. Flere mener at det fra et sikkerhetspolitisk perspektiv er viktig at vi i Norge bygger ut de ressursene vi har.

Et siste viktig poeng som trekkes frem er at vindkraft er en relativt billig energikilde i forhold til andre alternativer. Ifølge en rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er vindkraft en av de billigste formene for energi vi har, kun slått av vannkraft. I rapporten ser man på kostnadene som kommer av å bygge og drive de ulike energikildene delt på antall år det er forventet at de skal drives. 

Argumenter imot:

Flere organisasjoner er kritiske til vindparkene, blant annet av naturvernshensyn. De mener at inngrepene som må gjøres under utbygging av anleggene er for store til at det kan rettferdiggjøres. Ofte bygges parkene i naturområder som er lite påvirkede fra før og kontrasten før og etter bygging blir derfor stor.

Støyen fra vindmøllene, samt skyggen de kaster, er noe mange som bor i nærheten av parkene syns er forstyrrende. Skyggene som kastes oppleves som “blinkende” fordi møllene roterer og er derfor plagsomme for mange. Også lys fra møllene påvirker både dyr og mennesker. De må nemlig lyse både natt og dag for å være synlige for fly. Vindmøller ofte veldig store, opp til 250 meter høye. Derfor blir de veldig synlige i terrenget og et stort inngrep i lokalmiljøet. Hver av vindmøllene krever en del areal og lang anleggsvei. For å få til dette må man ofte sprenge og planere, noe som øker naturinngrepet fra mølla. Mange mener derfor at dette ødelegger naturopplevelsen og truer norsk natur.

Påvirkningen møllene har på det lokale dyrelivet er også noe man bekymrer seg for. Blant annet er et kjent problem at rotorbladene dreper fugler og flaggermus og at de flyr inn i “stammen” på mølla. Dessuten påvirkes både vill- og tamrein av endringer på habitatet deres og påvirkningen på deres leveområder har skapt mye debatt.

Det siste argumentet som ofte brukes er at vindkraft er en ustabil energikilde. Det betyr at kraftverkene ikke produserer like mye hele tiden, men heller er væravhengig. Vind kan ikke lagres i magasiner slik vann kan og man får derfor kun strøm fra vindmøllene når det blåser. Derfor er man avhengig av andre energikilder som kan ta over når det er vindstille. Heldigvis har vi i Norge store vannkraftverk som kan balansere for vindkraften. Det gjør det mulig å bygge ut mye vindkraft uten at variasjon i vind blir noe problem.

Veien videre:

Det som helt klart er den viktigste delen av veien videre er å energieffektivisere samfunnet vårt. Trenger vi mindre energi vil vi slippe å bygge ned så mye natur og vi vil spare mange verdifulle ressurser. Energieffektiviseringen er allerede godt i gang, blant annet med etterisolering av hus og mange nye krav til energiforbruk. Allikevel vil vi i fremtiden trenge mer strøm, på grunn av blant annet befolkningsvekst og elektrifisering.

Mange av dem som er i mot vindkraft mener at man heller burde bygge ut flere vannkraftverk og forbedre de som allerede eksisterer. Å bygge flere vannkraftverk kan derimot være en utfordring fordi vi i Norge har bygd ut de fleste vassdrag som ikke er vernet. Derfor er det krevende å finne aktuelle plasseringer for nye kraftverk. Også solenergi blir nevnt som alternativ, men fordi vi ikke har så mye sol i Norge er det vanskelig å produsere store nok mengder strøm til at det er reelt. Det fungerer bra som en tilleggskilde, men potensialet for vindkraft er mye større.

Så for å komme tilbake til spørsmålet vi stilte oss i innledningen: Ja, fornybar energi er bra med tanke på klimagassutslipp, men man må huske at det også er flere hensyn som må tas. Balansen mellom å bygge ut nok fornybar energi og bevare urørt natur er et vanskelig tema. En slik situasjon er et klassisk eksempel på en interessekonflikt. Interessekonflikter oppstår når ulike parter har forskjellige interesser som motstrider hverandre. For eksempel når man i dette tilfellet vil ta vare på både klima og natur. Konfliktene vekker ofte sterke følelser fordi de kan oppleves som veldig inngripende i livene til de det gjelder. Vindkraft handler ikke bare om energi, men også økonomi, natur, livskvalitet og en bærekraftig fremtid. Det har rett og slett mye å si for livene til veldig mange, og spesielt anlegg som er så store og synlige er engasjerende. Da gjelder det å beholde en nyansert diskusjon som tar hensyn til de ulike partene og jobbe for å finne en løsning som på best mulig måte ivaretar de ulike interessene.