Solfanger

Solfanger

Publisert 25. juni 2015 Endret 24. september 2025

Vær kildekritisk! Teksten er over 10 år gammel, og kan inneholde utdatert statistikk.

Innholdsfortegnelse

 

Vil du repetere etter du har lest? Ta kahooten om solenergi her.

Tenk på følelsen av solstrålene som varmer opp kroppen din, bilen som har stått ute i solskinnet og brusen som en gang var kjøleskapskald. Alle har kjent hvordan den energirike strålingen fra sola kan varme opp legemer og væsker. I en solfanger varmer sola opp en væske som forsyner boligen med energi i form av varme.

Både solceller og solfangere utnytter energien i solstrålene. Forskjellen er at solcellene i et solcellepanel produserer elektrisitet, varmer solfangeren opp vann. Elektrisitet regnes som en høyverdig energiform, mens varmt vann regnes som en lavverdig energiform. Solfangeren har altså et mindre bruksområde enn solcellen, men til gjengjeld er den mer lønnsom for oss som forbrukere. Å la sola varme opp vann er både enklere og billigere enn å produsere elektrisitet. Solfangere koster mye mindre enn solceller, har lang levetid og krever lite vedlikehold. Vakuumsolfangere kan ha en virkningsgrad opp mot 90‑95 %, mens vanlige solfangere har en virkningsgrad på mellom 50-80 %. Virkningsgraden til et system er definert som  \frac{\text{nyttbar energi}}{\text{tilført energi}} nyttbar energitilført energi\frac{\text{nyttbar energi}}{\text{tilført energi}} og betegnes ofte med den greske bokstaven \etaη\eta . Til sammenligning har de fleste solceller en virkningsgrad på under 20 %. Selv om solfangere ikke skaper energi som kan lade mobiltelefonen vår eller drive et kjøleskap, bidrar de til å senke behovet for elektrisitet til oppvarming av vann og bolig. 

 

Hvordan virker en solfanger?

solfanger
Den største konsentriske solfangeren i Europa

Vi har to typer solfangere; flate og konsentriske. En typisk flat solfanger er en liten kasse med vann dekket av glass. Den fungerer som et lite drivhus og varmer opp vannet. Kassen er svart, fordi mørke overflater absorberer varme i større grad enn andre farger. Vannet renner gjennom tynne rør som ligger i buktninger i kassen. Siden overflaten blir varmet opp av den absorberte solenergien, blir også luften inne i boksen oppvarmet. Den varme overflaten og den varme luften inne i boksen er med på varme opp vannet som renner gjennom rørene. Desto lenger tid det tar for vannet å renne gjennom, desto mer solenergi blir absorbert. Vanntemperaturen kan komme opp i hele 90 grader celsius.

Solfangeren bør alltid plasseres mot solen. Ved ekvator blir dette rett opp mot himmelen, mens ved den nordlige halvkule blir dette på skrå mot syd. Solfangere blir som regel brukt til å forsyne boliger med varmt vann. 

En flat solfanger vil ikke oppnå like høy temperatur som en konsentrisk solfanger. En konsentrisk solfanger kan bestå av flere små speil plassert i en krum halvsirkel. De krumme speilene vil da fokusere solenergien i et bestemt punkt, litt som en parabolantenne fokuserer på et radiosignal fra en satellitt. I fokuspunktet til solfangeren renner vannet gjennom kobberrør.

Den største konsentriske solfangeren i Europa er plassert i Frankrike. Med 9500 fastmonterte speil kan den produsere temperaturer opp mot 2800 grader celsius. På denne måten kan de produsere store mengder med energi, som kan fordeles på flere husstander.

 

Kilder

Store Norske Leksikon. Solfanger. Hentet fra: https://snl.no/solfanger 



Skrevet av

UngEnergi-redaksjonen

Av ungdom, for ungdom