Mange metaller har nyttige egenskaper som gjør at de ofte brukes i teknologi. Blant annet inneholder en smarttelefon rundt 30 milligram gull. Man kan derfor si at et av de første leddene i livsløpet til en mobiltelefon er i en gruve, der diverse metaller man trenger til en mobiltelefon blir utvunnet. Dessverre har utvinningen av noen slike metaller vært knyttet til konflikt, seksuell vold og brudd på menneskerettighetene. Vi skal i denne teksten derfor se litt nærmere på utvinningen av disse mineralene og hva som gjør den problematisk.

The 3TG

De fire metallene tinn, tantal, wolfram og gull er alle svært viktige i dagens smarttelefoner. Gull leder strøm godt og brukes derfor som strømleder i kontaktpunkter på kretskort. Tinn brukes til å sette sammen forskjellige deler i mobilen gjennom lodding. Tantal brukes i kondensatorer og integrerte kretser, og wolfram er med på å få telefonen til å vibrere. Disse fire stoffene kalles ofte for 3TG etter forbokstavene i de engelske navnene på stoffene: tin, tantalum, tungsten og gold.

Mesteparten av tantalutvinningen i verden foregår i Den Demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), DR Kongo bidrar også en del i utvinningen av tinn, wolfram og gull. Tantal er svært viktig i elektronikkindustrien og er derfor veldig ettertraktet.

Det sentralafrikanske landet nevnt over har i lang tid vært rammet av mye urolighet og krig, noe som har gjort utvinningen av 3TG problematisk i disse områdene. Man har nemlig vært bekymret for at mineralutvinningen er med på å finansiere væpnede konflikter, og lite synlighet i produksjonen har gjort det nærmest umulig å spore hvor i landene ressursene kommer fra. I tillegg er utvinningen av 3TG tilknyttet  tvangsarbeid, seksuelle overgrep, korrupsjon, pengevasking og brudd på menneskerettighetene.

På grunn av dette har disse fire mineralene fått tilnavnet konfliktmineraler. I dag mener mange at dette begrepet er svært problematisk, fordi det fremstiller verden på en veldig svart-hvitt måte. Det finnes i realiteten mange nyanser i produksjonen av disse mineralene når det kommer til åpenhet, arbeidsforhold og hva pengene går til, så et begrep som konfliktmineraler må man være forsiktig med å bruke.

Coltan

Coltan er en fusjon av columbitt og tanalitt, og består av jern, mangan, niob og tantal.. Når coltan raffineres, blir det til et varmebestandig pulver som har unike egenskaper for lagring av elektrisk ladning, og kan finnes i våre mobiler. Coltan er et problematisk mineral å utvinne, ikke bare grunnet menneskerettighetsbrudd i gruver, men også dens påvirkning på dyrearter. Områder hvor coltan blir utvunnet, er ofte områder der det bor mange truede arter som blir negativt påvirket av menneskene og endringene i naturen det medfører. Ca. 80 % av verdens coltanforsyning stammer fra DR Kongo, men coltan blir også utvunnet i Australia, Brasil og Canada.  

Kobolt

Denis Mukwege, som mottok Nobels fredspris i 2018, rettet under prisutdelingen oppmerksomhet mot bruddene på FNs menneskerettigheter som forekommer i koboltgruvene i DR Kongo. Dette skapte stor debatt rundt bruken av kobolt i dagens batterier, for eksempel de som er i telefonene våre. I slike gruver foregår mye av arbeidet uten opplæring i gruvearbeid, og arbeidsforholdene er ofte utrygge.

I disse gruvene forekommer også mye barnearbeid. Det er estimert at det jobber rundt 40.000 barn i gruvene i DR Kongo. Disse barna er så unge som syr år gamle, og de jobber under farlige forhold, ofte uten noen form for sikkerhetsutstyr. 

Endringer for det bedre

Flere kampanjer prøver å oppnå et mer “rettferdig” marked for elektronikk. Et eksempel på en slik kampanje er Raise Hope for Congo, som jobber for å skape en positiv endring når det kommer til utvinning og salg av konfliktmineraler i DR Kongo. I tillegg har Norge siden 2011 støttet OECDs (Organisation for Economic Co-operation and Development) retningslinjer for handel med mineraler fra konfliktområder. Disse anbefaler at alle selskaper sørger for at mineralene som blir brukt i produksjon kan bli sporet, slik at man dermed vet at de mineralene som blir brukt kommer fra lovlige, etiske gruver. Disse retningslinjene er ikke politisk bindende, som vil si at selskaper og land som støtter dem selv kan bestemme om og til hvilken grad de skal følge dem. I 2021 kom det en ny lov fra EU som gikk ut på å tvinge all import av 3TG til Europa fra gruvedrift som møter en rekke standarder.

Det foregår også forbedringer i selve mobilindustrien. Flere mobilselskaper blir mer og mer opptatt av problemene i forbindelse med 3TG, og etterhvert som forbrukerne blir mer bevisst på temaet, jobber de hardt for å forbedre produksjonskjedene sine. Blant annet avslutter aktører avtaler med gruveselskaper som ikke driftes på en bærekraftig måte.

Våre ansvar som forbrukere

Når vi kjøper produkter er vi med på å betale for ressursutvinning, produksjon og transport som kreves for å skaffe oss disse produktene. Som forbruker har man dermed en makt over hvordan disse produktene skal produseres. Den makten kan man bruke når man bestemmer hvilke produkter man kjøper.

Et selskap som prøver å selge et produkt står overfor konstant konkurranse fra andre selskaper. Derfor vil mange selskaper lytte til forbrukeren i et forsøk på å tilby det beste produktet og dermed vinne kjøperen. Hvis det er noe mange forbrukere er misfornøyd med, vil de fleste selskaper prøve å rette opp i dette for å selge flere produkter. Dette gir forbrukerne en makt til å skape endring, og det er derfor viktig at forbrukerne sier klart fra når noe er i veien.