Norge kommer til å gå mot et kraftunderskudd innen slutten av 2030 dersom vi ikke bygger ut mer fornybar energiproduksjon. Det betyr at vi kan få et behov for energi som er større enn den energien vi klarer å produsere.  Dette skyldes at fossile energikilder gradvis skal byttes ut med elektrisitet, og at det forventes ny industri og økt forbruk. Det økte elektrisitetsbehovet gjør at vi må bygge ut mer fornybare energikilder og ha et mer fleksibelt kraftsystem og strømnett. Men hva betyr egentlig fleksibilitet i denne sammenhengen?

Forskningssenteret CINELDI, med forskere fra SINTEF og NTNU, definerer fleksibilitet slik: . “Fleksibilitet er evne og vilje til modifisering av produksjon og forbruksmønster, [...], for å kunne tilby en tjeneste til kraftsystemet eller opprettholde stabil nettdrift.” Litt enklere forklart handler det om å skru av og på produksjon og forbruk slik at det produseres like mye strøm som det brukes. For mye eller for lite strøm på nettet er skadelig for elektriske apparater og kan gi dårlig strømkvalitet eller føre til strømbrudd. Det er også viktig at vi har tilstrekkelig kraftproduksjon og overføringskapasitet i strømnettet idet vi når topplasten. Det vi kaller topplast er når vi bruker mest strøm, typisk på ettermiddagen en kald vinterdag når «alle» skal lage middag og lade elbilen samtidig. Dersom vi utnytter den strømmen vi har bedre, ved bruk av ulike fleksible løsninger, vil topplasten reduseres med omtrent 10 %.

Forenklet har vi tre hovedstrategier for fleksibilitet: å flytte, bytte og kutte.

• Flytte: flytte forbruket av strøm fra en tid til en annen
• Bytte: bytte energikilde
• Kutte: kutte i strømforbruket

Flytte

Flytte-fleksibilitet handler om å flytte forbruket av strøm til et tidspunkt folk bruker lite strøm, eller å lagre overskuddsenergien fra den produseres til den skal brukes. Når det er mye vind eller sterk sol, produserer vi mye mer energi enn vi forbruker. Da er det nyttig å lagre energien til senere. Dette kan for eksempel gjøres ved bruk av hydrogen eller batterier. Det eksisterer batterier så store at de kan lagre energi til en hel bydel! Dette blir blant annet tatt i bruk i plusshuset Powerhouse Brattørkaia i Trondheim. Der blir overskuddsenergien fra byggets solceller lagret i batterier for senere å brukes på nabobygninger og den nærliggende elektriske busslinjen når forbruket øker og solcellen produserer mindre. En utfordring er at dagens produksjon og bruk av batterier har en negativ miljøpåvirkning, og vi må derfor jobbe for å gjøre dette mer bærekraftig. Samtidig kan fleksibilitet være bra for naturen, fordi det fører til mindre utbygging.

Et annet konkret eksempel på flytte-fleksibilitet er å flytte lading av elbil til om natta, når strømforbruket er lavt. For forbrukeren kan dette også motiveres av lavere strømpriser. Det finnes måter å motivere forbrukerne til å endre på forbruket sitt, som for eksempel prisstyring og avtaler om tilknytning med vilkår. Sistnevnte betyr at man kan inngå avtaler med industri og næringskunder om at de kan koble seg på strømnettet med forbehold om at de kobler ut strømmen hos seg dersom det er for lite i nettet.

I tillegg til å flytte på forbruket, er det også mulig å flytte på når strømmen produseres. I Norge er vi heldige fordi vi har mye vannkraft, som er en veldig fleksibel energikilde. Ved bruk av vind- og solkraft er det derimot vanskelig å regulere når det skal produseres mye energi, ettersom det avhenger av været. Med vannkraftverk kan vi flytte strømproduksjonen til når vi trenger det mest, som de dagene hvor det er lite sol og vind. 

Bytte

En annen form for fleksibilitet er å bytte energikilde, altså finne alternativer til strøm. Som nevnt tidligere, går samfunnet gjennom en elektrifisering der vi kutter ut fossile energikilder. Altså er strøm allerede en alternativ energikilde, og det er viktig at alternativet til strøm ikke er fossilt.

Alternativer kan være å bruke geotermisk varme, fjernvarme og bioenergi. Dette er eksempler på kilder som kan gi termisk energi, altså varmeenergi. En stor del av strømforbruket vårt går nemlig til romoppvarming, og derfor kan disse alternative energikildene være effektive for å redusere strømforbruket vårt. Geotermisk energi kan brukes til å varme opp bygninger ved å hente varme fra under bakken. Fjernvarme bruker vann fra en fjernvarmesentral til å varme opp bygninger, med varme som kommer fra avfallsforbrenning eller overskuddsvarme fra industri. Bioenergi kommer fra forbrenning av biologisk materiale som ved eller matavfall. I Norge bruker vi mest skog, noe som gjør at bioenergi krever store arealer. Produksjon av bioenergi er ikke alltid CO2-nøytralt, men siden karbonet kommer fra trær som gjør fotosyntese er det bedre enn fossile energikilder. Det er også bra at man kan utnytte energien i avfall fra skogindustri. 

Kutte

Den siste kategorien av fleksibilitet er "kutte". Å kutte i strømforbruket er noe vi alle kan bidra med, både enkeltpersoner, nettselskaper, bedrifter og myndigheter. Det innebærer alle måter å spare elektrisitet på. Klassiske eksempler på tiltak man kan gjøre hjemme er å ikke la gulvvarmen stå på hele tiden, ta kortere dusjer og slå av lyset når man går ut av et rom. En litt annen type kutte-fleksibilitet som også medfører redusert energiforbruk er energieffektivisering. Energieffektivisering handler om en mer varig endring i energibruken, for eksempel som følge av bedre isolasjon av bygninger og mer energieffektive prosesser. Det vil si at man bruker mindre energi for å oppnå samme resultat.

Energikommisjonen ble i 2022 oppnevnt av Olje- og energidepartementet for å kartlegge energibehov, kraftproduksjon og forsyningssikkerhet. I tillegg skal de komme med råd til hvordan norske kunder i framtiden kan få rikelig med fornybar energi. De har satt et mål om at Norge skal spare 20 TWh ved kutte-fleksibilitet innen 2030, i forhold til 2023. 15-20 TWh, altså det aller meste, skal spares ved energieffektivisering i bygg. Det vil si at bygningene slipper ut mindre varme og trenger mindre strøm for å varmes opp. Det er mange tiltak som kan bidra til dette. For eksempel kan varmetapet reduseres ved å ha tettere vinduer og vegger. Å installere varmepumper har stor effekt, da det gir oss mye mer varmeenergi enn den elektriske energien vi må tilføre. Resten av de 20 TWh skal kuttes ved å gjøre industri grønnere og mer energieffektiv.

Andre eksempler på fleksibilitet 

I tillegg til å kutte i hvor mye man totalt sett bruker, kan man supplere med egen lokal kraftproduksjon, for eksempel ved å ha solceller på taket. Kunder som gjør det kalles prosumenter. De kan ta i bruk egen kraft til å dekke forbruket, gjerne lagret i batterier. Når det er kraftunderskudd kan de bytte til sin egen kraft, gjerne lagret i batterier. Noen kunder kan produsere så mye at de også sender strøm til andre på strømnettet. Disse kalles plusskunder. Nabolag der plusskunder selger elektrisitet til naboene bidrar til å avlaste strømnettet ved at folk tar i bruk mer lokal strøm. I Norge er dette testet på et nabolag med 30 husholdninger. Resultatet ble at importen av strøm fra nettet ble mindre i topplasten. I studien klarte de å redusere importen med rundt 11 %. Lignende deling finner vi også mellom industrier og sektorer, slik som det allerede nevnte plusshuset på Brattøra i Trondheim. Samfunn med slike energismarte løsninger kalles gjerne energisamfunn.

Fleksibilitet er klimavennlig

Som du nå har forstått, er fleksibilitet kritisk for å opprettholde balansen i strømnettet, men det har også flere positive sider. Det er klimavennlig og skjermer naturen ettersom det begrenser hvor mye av strømnettet vi trenger å bygge ut, og heller åpner for en bedre bruk av strømnettet som allerede er bygd. I noen tilfeller er det likevel nødvendig å kombinere fleksibilitet med utbygging.

Forbrukere er generelt mer fleksible nå enn før, takket være smartere hus med energieffektive løsninger. Det finnes flere måter vi kan bidra til fleksibilitet på. For eksempel er det mange som lader elbilen når det er billigst, og det å spare penger kan være en motivasjon i seg selv. Som ungdommer kan vi bidra med å kutte i strømforbruket vårt - for eksempel å ikke ta lange varme dusjer når været er på det kaldeste, men heller pakke oss godt inn i ulltøy. Kommer du på noen måter du selv kan kutte i forbruket ditt, eller noen tiltak du kan inspirere foreldrene dine til å ta?