Tidligere, når man snakket om fremtidens hus, tenkte mange på svevende blokker, sammenleggbare løsninger og rom med automatisk gulvvask. Boliger som fortsatt høres ut som ren fantasi. Men begrepet «fremtidens hus» blomstrer som aldri før, og er i dag en av de store trendene.

Bygninger står for omtrent 40% av energibruken i Norge. Dersom vi skal klare å snu trenden og arbeide for et bedre miljø, må vi tenke nytt og handle annerledes. Det er mye å spare i eksisterende bygg ved å blant annet etterisolere, skifte vinduer og legge til rette for bruk av fornybare energikilder til oppvarming. Boligene vi har i dag vil fortsatt være i bruk i flere tiår, og det er derfor viktig å ha utvikle de eksisterende byggene videre. Samtidig er det også mye å hente i nybygg; bygninger som kan planlegges med energieffektive løsninger fra starten av.

Norge er på god vei, men det er fortsatt mer å hente. Vi har kommet et godt stykke med energieffektiviseringen, mye på grunn av strengere byggeforskrifter. Byggeforskriftene er en samling utfyllende bestemmelser til plan- og bygningsloven og er gjeldende for hele landet. Disse bestemmelsene skal først og fremst regulere ytelsen til våre bygninger, blant annet hvor godt isolert ulike bygningsdeler skal være. Byggeforskriften stiller også noen generelle krav til energieffektivisering og energibruk. 

Fremtidens bygg skal møte miljøutfordringene vi står ovenfor, uten å oppleves som primitive eller umoderne. Dette er mulig ved å isolere godt og redusere varmetap. Bare fra 1955 og frem til i dag har kravet om mengden isolasjon i vegger gradvis steget fra 0 til omtrent 25-30 cm.

I 2017 ble byggeforskriften TEK17 introdusert som en ny gjeldende forskrift. Før dette har TEK 10 vært gjeldende. Det er sannsynlig at energikravene bare vil bli strengere i fremtiden, og over tid viser det seg at boliger som bruker mindre energi har økonomiske fordeler. Mange ønsker derfor å tenke langsiktig, både for å ha et hus som er lettere å selge, være miljøvennlige og/eller spare penger. Lavere driftskostnader blir av mange sett på som den miljøvennlige boligens største fordel, og for mange er dette drivkraften.

Lavenergihus

Mens passivhus er et internasjonalt begrep, er lavenergihus et norsk begrep. NS (Norsk standard) 3700 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger har en rekke krav for maksimum energibehov for blant annet oppvarming, belysning, utstyr og varmtvann, som til sammen utgjør at det får et energibehov ned mot omtrent 80-100 kWh/m² per år. Et vanlig nytt hus i dag kan ha et energibehov på omkring 120–140 kWh/m² pr år. For å senke energibehovet installeres det varmepumper, solfangere, vedovner med varmekappe, biobrenselsovner eller lignende. En lavenergibolig vil av de fleste oppfattes som et helt ordinært hus - helt til de ser kuttene i strømregningen.

Passivhus

Passivhus ble utviklet av Dr. Feist i Tyskland rundt år 1990, og er bygninger med et betydelig lavere varmeutslipp og oppvarmingsbehov enn dagens standard. Et passivhus bruker omtrent 25% av den energien et vanlig hus av samme størrelse bruker uten at det krever noe ekstra av beboerne. I Norge er standarden tilpasset vårt kalde klima gjennom NS 3700, som blant annet stiller krav om at oppvarmingsbehovet ikke overstiger 15 kWh/m² per år (for større boliger, for mindre boliger justeres kravet noe opp). Navnet passivhus kommer nemlig av at man gjennom passive løsninger, f.eks. ekstra isolasjon og bedre vinduer senker kraftig byggets energibehov, slik at de gjennom et lavt energiforbruk sparer miljøet. Energikravene for passivhus er enda lavere enn dagens norske krav i TEK17. Passive løsninger gjør det enklere for huseieren å leve miljøvennlig. 

Et passivhus bruker typisk 60–70 % mindre energi til oppvarming enn et vanlig nybygg, og det totale energibehovet kan ligge rundt 65–85 kWh/m² per år. Dette gjør det mulig å oppnå høy komfort og lavt energiforbruk uten avansert teknologi eller spesialkompetanse. For beboerne oppleves det som et vanlig hus – bare med lavere strømregning og bedre inneklima.

Passivhusstandarden har i løpet av det siste tiåret gått fra å være en nisje til å bli en etablert nybyggstandard i Norge, særlig i offentlige bygg og større boligprosjekter. Samtidig er det et viktig steg på veien mot nullutslippsbygg, som er et mål både i EU og i Norge. Ifølge Forskningssenteret for miljøvennlig energi FME ZEN er det mulig å halvere energibruken i bygningsmassen innen 2050, noe som vil gi store klimagevinster og redusert behov for ny kraftproduksjon.

Nullhus

Et nullhus skal i netto ikke bidra med noen form for klimabelastning gjennom hele sitt livsløp, som vil si fra materialene er produsert og skal holde fram til bygget skal rives. Huset må derfor få sin energi fra fornybare energikilder. Vi har teknologien til å utvikle såkalte nullhus, men det er ikke lønnsomt enda. Å bygge et slikt bygg er dyrt, så det må utvikles mer effektive løsninger. Etter hvert som teknologien utvikler seg, får mer etterspørsel og man får et marked for det, vil det bli mer lønnsomt og attraktivt med nullhus.

Aktivhus eller plusshus

Aktivhus, eller plusshus, er hus som produserer mer energi enn de bruker. Dette skjer gjennom aktive løsninger slik som solfangere, solcellepanel, vindmøller og jordvarme. I tillegg kommer de energibesparende tiltakene i bygningskroppen og den gjennomtenkte arkitekturen med vinduer og romsoner strategisk plassert. Plusshusene kan sende overskuddsenergien sin til husene i området, og dermed senke det lokale energibehovet ytterligere. Plusshus eksisterer allerede i dag, men er ikke så vanlig. Forskningssenteret Zero Emission Neighborhood (FME-ZEN) har de siste årene forsket på akkurat dette. 

Hvorfor velge en miljøvennlig bolig?

Det er mange gode grunner til å velge en miljøvennlig bolig, og for de fleste vil nok økonomi være drivkraften. Mange ønsker også å ta ansvar for miljøet vårt, og i tillegg tyder mye på at en miljøvennlig bolig vil være lettere å selge når den tid kommer. Nedenfor har vi listet opp noen av grunnene til å velge en miljøvennlig bolig.

• I dag går omtrent 40% av Norges totale energibruk til bygninger, hvorav boliger utgjør den største andelen. Dersom vi reduserer energibruken i boliger vil altså dette påvirke den totale nasjonale andelen kraftig.
• En miljøvennligbolig vil trolig stille sterke på markedet i fremtiden, og vil øke verdien av boligen på markedet.
• Miljøvennlige boliger er kostnadseffektive og lønnsomme.

Foreløpig er de energivennlige boligene dyrere å bygge og det kreves profesjonell rådgivning og beregning. Byggeprosessen tar en del lengre tid, men til gjengjeld kreves det mindre vedlikehold senere.