Energiomstilling i Norge Publisert 03. juli 2025 Endret 01. september 2025 I dag skjer det store klimaendringer på grunn av menneskeskapt global oppvarming. Det er fortsatt håp om å begrense de verste konsekvensene, og derfor har vi mål om å halvere verdens utslipp innen 2030 og nå netto-null-utslipp innen 2050. Vil vi nå disse målene, må vi endre dagens energisystem - gjennom det vi kaller energiomstilling. Energiomstillingen er vi allerede i gang med, og det innebærer mange forskjellige ting. I denne teksten skal vi gå litt inn på hva dette faktisk betyr, og noen av løsningene og utfordringene som finnes. Strøm, elektrisitet og kraft Ordene strøm og elektrisitet brukes ofte om hverandre, og betyr ladede partikler i bevegelse (også kalt elektrisk strøm).Kraft er i denne teksten det samme som elektrisk energi. Det grønne skiftet Et begrep som ofte brukes om energiomstilling er “det grønne skiftet”. Det handler om at vi som samfunn skal bevege oss i en mer miljøvennlig retning for å nå klimamålene. I 2019 ble dette vedtatt gjennom EUs reform “Green Deal”. Når vi snakker om det grønne skiftet, snakker vi altså om mer enn bare energi. Energiomstilling er en sentral og viktig del av det grønne skiftet. En omstilling bort fra fossile energikilder Energiomstilling betyr hovedsakelig at vi som samfunn skal bytte ut fossile energikilder med fornybare energikilder. Omstillingen til fornybar energi er nødvendig for å kutte klimagassutslipp, og heldigvis har vi løsninger for å få til dette. Først og fremst må fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og solceller i større grad tas i bruk. I tillegg vil det også være viktig med alternative energikilder som for eksempel bioenergi, fjernvarme eller kjernekraft. I et stabilt energisystem holder det ikke å basere seg på kun én av disse fornybare eller alternative energikildene, vi må ha en god blanding av alle. Det er likevel noen forskjeller i hvor stort potensial hver av de ulike energikildene har i Norge. For eksempel, har vi allerede utnyttet det meste av potensialet for vannkraft her i landet. Derfor vil det hovedsakelig bli gjort oppgraderinger av gamle vannkraftverk framfor å bygge nye. I teorien har vi stort potensial for vindkraft i Norge, særlig landbasert vind. Det er likevel vanskelig å kartlegge hva som er realistisk fordi vindkraft på land krever store naturinngrep. Vi ser derfor et økt fokus på havvind som en viktig teknologi. Dette er fortsatt i oppstartfasen i Norge, men flere potensielle områder er foreslått for framtidig havvind i større skala. Når det kommer til solenergi, er dette også noe som har økende lønnsomhet og vil være viktig i energiomstillingen. Endringer i energisystemet Men hva betyr egentlig alle disse endringene i praksis? Jo, en av påvirkningene det vil ha er at vi vil få en energiforsyning som er mer avhengig av været. De dagene det blåser mer, vil vindturbinene produsere mer energi. Da er det viktig at vi har gode muligheter for å lagre energi i batterier, slik at vi kan bruke den i perioder med større behov. Noe annet som også vil påvirkes er strømprisene i Norge. For å frakte energien dit den skal lagres eller brukes må vi også bygge ut strømnettet. En slik utbygging vil føre til at vi får bedre koblinger mellom ulike deler av strømnettet, og derfor forventes det at strømprisene vil utligne seg mer jevnt i landet. Det vil si at de stedene som fram til nå har hatt veldig billig strøm vil oppleve økte strømpriser, mens andre steder, hvor det tidligere har vært dyrt, vil oppleve lavere strømpriser. Strømprisene vil også påvirkes av mange andre faktorer, og det kan være vanskelig å peke på alle disse. En løsning som kan hjelpe å holde prisene lavere på lang sikt er mer lokal, eller desentralisert, energiproduksjon. Det vil si at energien produseres mer nært der den skal brukes, som for eksempel på taket til forbrukeren i form av solceller. Samtidig som vi skal bygge ut, må vi også på noen områder tenke helt nytt om hvordan vi bruker energi. Særlig gjelder dette i hus og bygninger, da vi bruker mye energi her. Det er viktig at vi får flere smarte løsninger for energieffektivisering, altså at vi bruker mindre energi for å oppnå samme resultat. Dette er særlig viktig fordi strømforbruket vårt kommer til å øke ettersom vi må erstatte fossil energi med strøm. Energiomstillingen handler altså ikke bare om å bytte ut energikildene, men også hvordan vi skal få til en helhetlig endring av dagens energisystem. Likevel ligger en stor del av fokuset på det vi kaller elektrifisering. Elektrifisering Mange deler av det norske samfunnet drives fortsatt på energi fra fossile kilder. Eksempler på det er fossile kjøretøy og industri som bruker gass som energikilde eller i produksjon. Når vi snakker om elektrifisering, mener vi at disse delene av samfunnet skal gå over til å bruke strøm (eller elektrisitet) istedenfor. Dette er en viktig del av energiomstillingen og vil kutte mye klimagassutslipp, fordi det meste av strømmen vi har i Norge kommer fra fornybare energikilder som vannkraft. De største utslippsskildene i Norge i dag er olje- og gassutvinning, veitrafikk og industri. Elektrifiseringen av personbiler er kommet langt i Norge, men fremdeles går mye tungtransport på fossilt drivstoff. Elektrifiseringen vil også kreve endringer i infrastruktur, som for eksempel flere ladestasjoner og en utvidelse av strømnettet. Når vi snakker om elektrifisering av sokkelen, mener vi at oljeplattformene i Norge skal elektrifiseres. Dette kan bidra til en stor reduksjon i utslipp fra petroleumsektoren. Likevel er elektrifiseringen av sokkelen et kontroversielt tema av flere grunner. Produksjonen utgjør en veldig liten andel av utslippene fra olje og gass globalt sett, og disse utslippskuttene kan tenkes å være ubetydelige i en global sammenheng. Noen mener da at vi heller bør legge mer innsats i å fase ut oljenæringen, slik FNs klimapanel har oppfordret til. I tillegg er det en utfordring at elektrifiseringen øker kraftbehovet vårt og gjør at vi må bygge ut enda mer fornybart i norsk natur. På den andre siden vil elektrifiseringen av sokkelen bidra til å redusere store deler av Norges klimagassutslipp, noe som er nødvendig for at vi skal nå klimamålene våre. Dekarbonisering Et annet begrep som også brukes om elektrifisering er dekarbonisering. Ordet kommer av klimagassen karbondioksid, og betyr å kutte klimagassutslipp fra spesifikke kilder. Dekarbonisering av en industri vil innebære å gjøre den utslippsfri. Utfordringer Ingen endring kommer uten utfordringer. Å gjøre endringer på energisystemet er nødvendig, men det vil fremdeles kreve en del av oss. Derfor er det viktig å vite hvilke utfordringer vi står ovenfor, slik at vi kan ha disse i bakhodet når nye planer skal legges. Fire viktige utfordringer er: 1. Dekke framtidas kraftbehov Fordi en stor del av energiforbruket vårt fremdeles dekkes av fossilt, vil strømforbruket vårt øke når disse sektorene elektrifiseres. Det forventes også at det øker som følge av ny industri og økt forbruk. En utfordring er derimot at vi i dag ikke har nok planer om utbygging av fornybar energi til å dekke framtidas strømbehov. Det betyr at vi går mot et stort kraftunderskudd dersom det ikke legges nye planer for utbygging. Derfor er det viktig at vi unngår så mye som mulig av det økte forbruket, samtidig som vi bygger ut fornybar energiproduksjon. 2. Priser Noe som kan begrense nye planer om utbygging av fornybar energiproduksjon er priser. Heldigvis vil prisene på fornybar energi generelt falle over tid. I dag er landbasert vindkraft billigst. Investeringskostnader på særlig havvind og solkraft på hustak er fremdeles relativt høye, men forventes å falle ganske mye innen 2030. 3. Tid En annen begrensning er lange ledetider på prosjekter. Det betyr at det kan ta lang tid før et utbyggingsprosjekt blir vedtatt og kan starte, og enda mer tid før energiproduksjonen er oppe og går. På et vindkraftverk er gjennomsnittlig ledetid på 6-8 år. 4. Naturinngrep Når det skal bygges mer fornybar energi, trengs det også områder for dette. En utfordring er derfor at dette ofte vil føre til store naturinngrep. Utbygging av vindkraft har tidligere ført til store konflikter, fordi det ikke har blitt tatt nok hensyn til naturvern og urfolks rettigheter. Derfor er det viktig at ny utbygging gjøres på en så skånsom måte som mulig for miljøet. Velfungerende økosystemer er med på å dempe virkningene av klimakrisen, og det vil virke mot sin hensikt å tillate store naturødeleggelser for å bygge ut fornybar energi. 5. Kristiske mineraler Vi har et sterkt behov for kritiske mineraler og råvarer til produksjon av grønn teknologi som trengs i omstillingen. Batterier, havvindturbiner og annen teknologi inneholder blant annet mye av mineralene aluminium, kobber, lithium og kobolt. Utvinningen av slike mineraler skjer typisk i det globale sør, og er ofte assosiert med alvorlige konsekvenser for lokalsamfunn, urbefolkninger og natur. Mineralutvinning kan på det verste føre til vannforurensning, vannmangel og avskoging, og involvere tvangsarbeid. En utfordring er derfor å gjøre dagens mineralutvinning mer bærekraftig. Rettferdig omstilling Det er veldig viktig at energiomstillingen er rettferdig. Det handler om å se omstillingen i sammenheng med sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet, og ikke bare vektlegge det tekniske. Da må man stille spørsmål som: Hvem er det som former framtidens energisystem og hvilke sosiale konsekvenser har det for ulike grupper i samfunnet? For eksempel, skal energiomstilling aldri gå på bekostning av menneskerettigheter, og de fattigste kan ikke sitte igjen med å betale den største prisen. Ofte kan det nemlig være de mest sårbare gruppene i samfunnet som risikerer mer økonomisk usikkerhet og begrensninger når det skjer endringer. Derfor må vi jobbe for å sikre rettferdig tilgang på energi. Dette gjelder også i et globalt perspektiv. I denne teksten har vi fokusert på Norge, men det er viktig å huske på at energiomstilling kan se ulikt ut i andre deler av verden. Mange steder har ikke den samme tilgangen på fornybar energi som vi er så heldige å ha her, og noen mangler noe så essensielt som tilgang til elektrisitet. Målet om ren energi til alle er FNs bærekraftsmål 7. Veien framover Det vil kreve en del av oss å gjennomføre energiomstilling, men vi har mange løsninger som kan tas i bruk. Et hovedpunkt er at vi må få flere planer om utbygging av fornybare energikilder, slik at vi kan møte det økende strømbehovet. FNs klimapanel har med et sterkt forskningsgrunnlag fastslått at vi må fase ut olje- og gassproduksjon for å bremse klimaendringene. Likevel har ikke Norge noen plan for utfasing, noe som er en av de største utfordringene som gjenstår. Å prioritere energiomstilling er viktig og det vil gi unge i Norge mange fordeler, som for eksempel bedre luftkvalitet, bedre forsyningssikkerhet av energi og flere muligheter innen bærekraftige jobber. Kilder Elster, K. (2023, 8. november). FN: Verdens planer for kull, olje og gass er det dobbelte av 1,5-gradersmålet. NRK. https://www.nrk.no/urix/ny-fn-rapport_-verdens-planer-for-kull_-olje-og-gass-er-det-dobbelte-av-1_5-gradersmalet-1.16627573 FN. (2025, 19.februar). Ren energi til alle. Hentet 27.juni 2025 fra https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ren-energi-til-alle Hofstad, K. & Rosvold, K. A. (2024, 26. november). Elektrisk energi. I Store norske leksikon. https://snl.no/elektrisk_energi Hofstad, K. (2024, 22. november). Elektrisk kraft. I Store norske leksikon. https://snl.no/elektrisk_kraft Hofstad, K. (2025, 24. februar). Elektrifisering. I Store norske leksikon. https://snl.no/elektrifisering Kjølle, G. (2021, 5.oktober). A flexible power grid: what is it and why do we need it? #SINTEFblog. https://blog.sintef.com/sintefenergy/a-flexible-power-grid-what-is-it-and-why-do-we-need-it/ Miljødirektoratet. (2025, 6. juni). Norske utslipp og opptak av klimagasser. Hentet 10.juni 2025 fra https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/klimagasser-utslippstall-regnskap/norske-utslipp-og-opptak-av-klimagasser/ Olerud, K., Halleraker J. H. & Andersen, G. (2023, 24. oktober). Grønt skifte. I Store norske leksikon. https://snl.no/grønt_skifte Regjeringen. (2024, 3. juli). Spørsmål og svar om havvind. https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/landingssider/havvind/sporsmal-og-svar-om-havvind/id2969228/?expand=factbox2969264 SINTEF. (u.å.). Havvind. Hentet 25.februar 2025 fra https://www.sintef.no/fagomrader/havvind/ SINTEF. (u.å.). Solkraft. Hentet 25.februar 2025 fra https://www.sintef.no/fagomrader/solenergi/ THEMA Consulting Group. (2023). Kunnskapsgrunnlag - Energisystemet i Trøndelag. THEMA Consulting Group. (u.å.). Veileder for økt fornybar energiproduksjon: 4. Hva er utbyggingspotensialet for fornybar energi på land i Norge? Innlandet Fylkeskommune. Hentet 25.februar 2025 fra Https://innlandetfylke.no/tjenester/klima-energi-og-miljo/energi/veileder-for-okt-fornybar-energiproduksjon/ UiO. (2025, 26.februar). Energisystemer i endring (WP1). Hentet 27.juni 2025 fra https://www.globe.uio.no/include/forskning/arbeidspakker/arbeidspakke-1-energisystemer-i-endring.html UN. (2024, 25.februar). 5 things you should know about “clean energy” minerals and the dirty process of mining them. UN News. Hentet 27.juni 2025 fra https://news.un.org/en/interview/2024/02/1146922 ZERO. (2024, 24. april). Zerorapporten oppsummert: Slik kan Norge kutte store utslipp innen 2030. https://zero.no/zerorapporten-oppsummert-slik-kan-norge-kutte-store-utslipp-innen-2030/