Energieffektivisering av bygninger går ut på at vi skal kunne varme opp bygg ved bruk av mindre energi, og at gjenværende energibehov i størst mulig grad dekkes av fornybar energi. Når en snakker om byggets samlede klimagassutslipp, regner man med energien som går med til romoppvarming, oppvarming av tappevann, belysning, teknisk utstyr og ventilasjon og evt. kjøling. Potensialet for energieffektivisering av bygg er stort, og det finnes mange og lette tiltak for å gjøre dette. Gjennomfører vi tiltakene, reduseres energibruken og etterspørselen av energi betraktelig.

Fordeler med energieffektivisering

De aller fleste av oss er redde for at miljøvennlige tiltak skal gå utover vår luksuriøse levestandard. Hva om energieffektivisering kan bli gjort uten betydelig å redusere en luksuriøs hverdag? Ved å ta i bruk effektiv teknologi som allerede er på markedet kan Norge redusere det stasjonære energiforbruket med 48%.

Bygninger i dag står for hele 40% av energibruken i Norge. Derfor er det å bruke energien mer effektivt et av de viktigste satsningsområdene i kampen for et miljøvennlig samfunn. Å lage enheter som produserer energi, fornybare eller ikke, koster penger, ressurser og produksjonsenergi. Derfor må en starte med å få ned behovet for energi så mye som mulig. Bruker vi mindre energi, blir behovet for å produsere energi mindre og klimagassutslippet lavere. Det kan gjøre at vi slipper å bygge den ekstra vindmølleparken eller kullkraftverket, noe som kan være både billigere og mer miljøvennlig.

For at energieffektivisering skal bli en realitet holder det ikke bare med smartere bruk av energi, man må også handle og tenke smart. 40% av energibruken i Norge blir brukt på bygninger. Uten ytterligere energieffektivisering kan denne andelen øke betydelig i takt med økt byggeaktivitet og energibehov. I fremtiden tror man også at etterspørselen etter energi vil bli større, da er det viktig at vi først lærer å bruke den energien vi har på mest effektiv måte.

Energieffektivisering vil altså virke positivt på miljø og økonomi, samt styrke forsyningssikkerhet av energi.

Hvordan gjøre et bygg mer energieffektivt

Dersom et hus skal bli mer energieffektivt, er det viktig å starte allerede ved konstruksjon og bygging.Her er en liste over ting som kan gjøre en bygning mer energieffektiv: 

• God isolering 
• Varmepumpe
• Bedre vinduer
• Sørge for at bygningen er så lufttett som mulig
• Ventilasjonssystem med varmegjenvinning
• Energieffektive elektriske apparater
• Styringssystemer for lys, varme og ventilasjon
• Sparedusj
• Solfanger til oppvarming av vann
• Gjenvinning av dusjvann

Oppvarming

Det brukes mye energi til oppvarming og ventilasjon av hus, omtrent 1/3 av samlet energiforbruk i norske husstander. Varme må man ha, men her er det likevel mye energi å spare. Gjennom tiltak som god isolering, flerlags vinduer (vinduer med flere lag glass) og ventilasjonssystem med varmegjenvinning kan man enkelt spare mye energi på dette området.

God isolering er viktig da bygget holder godt på varme og man slipper å «fyre for kråka». Ekstra isolering rundt vinduer, dører, og ved skjøter mellom vegger og overganger fra vegg til tak er smarte tiltak. Ved disse områdene oppstår det lett luftlekkasjer, derfor er vind- eller dampsperre også nødvendig her. Da sparer man ikke bare energi, fordi huset holder godt på varme, men man kan også unngå kondensering og fuktproblemer.

Varmepumper er en energieffektiv løsning for oppvarming av boliger. De henter varme fra omgivelsene – enten fra luft, vann eller bakken – og overfører den inn i huset. Siden varmepumpen «flytter varme» i stedet for å produsere den direkte, bruker den betydelig mindre strøm enn tradisjonelle elektriske ovner for å oppnå samme oppvarmingseffekt.
Effektivisering av oppvarming av boliger har hatt mye fokus de siste årene. Før utgjorde det omtrent 75 % av energibruken til en bolig. I dag, med nye byggeforskrifter, står oppvarming bare for 1/3 av energiforbruket i en bolig.

Til nå har vi hatt fokus på oppvarming av boliger, men næringsbygg krever i de fleste tilfeller også mye energi til nedkjøling. I mange tilfeller er bygningene så godt vinterisolert at det fort blir for varmt om sommeren. Den mest effektive måten å kjøle ned et bygg på kan tilsynelatende være å åpne vinduet. Men i mange større kontorbygg blir det benyttet store kjølesystemer i stedet. Dette er ofte sentrale næringsbygg som forstyrres av støy og forurensning fra veier og gater, og varm luft utenfra om sommeren bidrar ikke alltid til en komfortabel nedkjølt innetemperatur. Selv om bygg med kjølesystemer bruker klart mer energi enn de uten, er kjøling i disse tilfellene sett på som nødvendig. I nyere næringsbygg har man da ofte satset på avanserte styrings- og ventilasjonssystemer.

Du har kanskje merket at det ikke er særlig lurt å åpne vinduet på samme tid som du bruker aircondition. Effekten blir svekket. Slik er det også med mange nye styrings- og ventilasjonssystemer i bygg. Derfor har slike bygg ofte vinduer som ikke kan åpnes. Kjølebehovet dekkes av ny teknologi, slik som reversible varmepumper. Reverserer man varmepumpen får man en luftavkjøler (aircondition). En reversert varmepumpe fungerer på samme måte som en vanlig varmepumpe, men om sommeren henter den varmen innenfra i stedet for utenfra. Dermed transporterer den varme ut av bygningen, som blir nedkjølt. Selv om dette vil bruke mer energi enn bare å åpne vinduene, er en reversert varmepumpe et relativt energieffektivt kjølesystem. Om sommeren er temperaturforskjellen mellom inne- og uteluften som varmepumpen må håndtere, ofte langt mindre enn om vinteren – gjerne bare rundt 10 grader på varme dager, sammenlignet med opptil 30 grader i vinterhalvåret. Dette gjør at varmepumpen bruker mindre energi til kjøling enn til oppvarming. Dette gjør at nedkjøling om sommeren krever mindre energi fra varmepumpen enn oppvarming om vinteren. Samtidig vil bruk av en reversert varmepumpe selvfølgelig øke energiforbruket, og burde derfor kun brukes ved behov.

Ventilasjon

Et ventilasjonssystem gir et bygg et sunt og friskt inneklima. Det fjerner forurenset og fuktig luft.

Før benyttet man seg av naturlig ventilering. Da var det trykkforskjellene mellom lufta inne og ute, ofte med hjelp fra en ventil på husveggen, som sørget for at luften gikk ut og inn. Problemet med denne typen ventilering, er at man slipper ut mye varme på kalde dager og at ventilasjonsmengden kan være uforutsigbar. Nye hus er godt isolerte og har ofte ventilasjonssystem med varmegjenvinning. Da utnytter man varmen i innelufta som går ut av ventilasjonssystemet til å varme opp den nye luften som kommer inn.

Strøm

Elektriske apparater utgjør også en del av energiforbruket i en husstand, og det er faktisk mulig å bytte ut mange av disse apparatene med mer energieffektive motparter. Slike apparater merkes med et karaktersystem hvor A er best og G er dårligst. Utviklingen av slike apparater har kommet så langt at man i tillegg har utviklet apparater med karakterene A+ og A++. Det finnes energieffektive apparater i alle mulige sorter: belysning, hvitevarer, TV og datamaskiner. Alle elektriske apparater skal være energimerket. Dette opplyser kjøpere om hvilke produkter som bruker minst strøm, og tvinger samtidig elektronikkprodusentene til å lage så bra apparater som mulig.

Elektrisitetsbruken i norske husholdninger har blitt betydelig mer effektiv de siste tiårene. Overgangen fra glødelamper til LED-pærer, samt utviklingen av mer energieffektive apparater, har redusert strømforbruket per enhet betraktelig. Likevel brukes det fortsatt mye elektrisitet unødvendig, blant annet til oppvarming, standby-funksjoner og ineffektiv styring av varme og lys. For å gjøre strømforbruket mer synlig og bevisst, ble det fra 2019 innført krav om at alle norske husholdninger og bedrifter skulle ha installert avanserte måle- og styringssystemer (AMS-målere). Disse måler strømforbruket time for time og kan gi forbrukerne bedre innsikt i eget forbruk. Målet er å bidra til mer bevisst strømbruk, redusert forbruk i høylastperioder, og jevnere belastning på strømnettet.

Styring av varme- og kjøleanlegg må kunne kommunisere, slik at anleggene ikke brukes samtidig. Styringen må også kommunisere med mennesker og deres behov. Det er viktig at den ikke overtar kontrollen vår, men heller hjelper oss å endre på uvaner som å ikke bruke mer strøm enn nødvendig.

Oppvarming av vann

I husstander brukes det også en del energi til oppvarming av vann. For å effektivisere energibruken på dette området kan man installere sparedusj. Med en sparedusj trenger man ikke å varme opp så mye vann. Hensikten er ikke å spare vann, men å redusere behovet for oppvarming.

Det kan også være lurt å finne andre måter å varme opp vann på enn ved hjelp av elektrisitet. Det finnes alternativer som solfanger, varmepumpe, og gjenvinning av dusjvann. Gjenvinning av dusjvann går ut på at vannet som renner ut i avløpet brukes til å varme opp vannet i varmtvannstanken eller dusjvannet. Noen av teknologiene er ikke så lønnsomme og effektive enda, det krever videreutvikling, men kan bli aktuelt i fremtiden.

Mer om tiltak for energieffektivisering (zero.no).

Energieffektivisering i Norge

I Norge har man kommet forholdsvis langt med energieffektiviseringen, der en del skyldes strengere byggeforskrifter over tid. Derfor har vi også kommet forholdsvis langt i forhold til oppvarming, fordi varme har mye sammenheng med hvordan et hus bygges. Siden 1955 og fram til i dag har krav til isolering i vegger gått fra ingenting til rundt 25-30 cm.

Strømforbruket i nye boliger har blitt betydelig redusert de siste 15–20 årene, hovedsakelig som følge av strengere byggeforskrifter og mer energieffektive løsninger for oppvarming og isolasjon. Rundt år 2005 var det vanlig at en ny, godt isolert bolig hadde et årlig strømforbruk på mellom 200 og 250 kWh per kvadratmeter. I dag ligger dette tallet for nye boliger ofte på 100–120 kWh per kvadratmeter, avhengig av boligtype og tekniske løsninger.

Denne halveringen skyldes i stor grad innføringen av TEK10 og TEK17, som har skjerpet kravene til isolasjon, tetthet, varmegjenvinning og energiforsyning. I tillegg har utbredelsen av varmepumper og energieffektive apparater bidratt til lavere energibehov per kvadratmeter.
Kravene til husbygging har som sagt blitt strengere i Norge. TEK17 standarden forteller noe om hvilke typer isolasjon og oppvarmingsmåter man bruker. Uten å gå i særlig detalj av hva dette medfører, gjør dette at man vil få et betraktelig lavere energiforbruk. Den standarden som likevel er mest ettertraktet og aktuell i dag er det vi kaller passivhus. 

Veien fremover

Det er stadig vanligere å ta i bruk energivennlige løsninger i boliger, både fordi det er mer lønnsomt over tid og fordi det bidrar til lavere klimagassutslipp. Teknologien er stadig i utvikling, og det er veldig sannsynlig at nye løsninger kommer til å bli de nye standardene. Norges byggetekniske forskrift (TEK) har spilt en viktig rolle i denne utviklingen. Strengere krav til isolasjon, tetthet og energiforsyning har ført til betydelige reduksjoner i energibruken per kvadratmeter. Det er sannsynlig at forskriftene vil bli ytterligere skjerpet i årene som kommer, i takt med EUs grønne giv og taksonomi, som også påvirker Norge gjennom EØS-avtalen.

I tillegg ser vi en økende interesse for nullutslippsbygg og plusshus, som ikke bare bruker lite energi, men også produserer mer enn de bruker. Etter hvert som teknologien blir billigere og mer tilgjengelig, vil slike bygg kunne bli normen snarere enn unntaket.