Elsertifikat, grønne sertifikater, fungerer som en støtteordning for å gjøre det mer lønnsomt for strømprodusenter å investere i fornybar kraft. Poenget er å oppnå en mer fornybar energiproduksjon i både Norge og Sverige. Rammene for ordningen er regulert i en egen lov om elsertifikater.

Hvordan fungerer ordningen?

Systemet fungerer slik at kraftprodusentene mottar ett elsertifikat per megawattime (MWh) strøm de produserer i 15 år. Dette kan de selge på et felles norsk-svensk marked, hvor prisene varierer i tråd med forholdet mellom tilbud og etterspørsel.

De strømprodusentene som investerer i fornybar energi, får tildelt elsertifikat av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Ordningen er teknologinøytral, som vil si at elektrisiteten kan komme fra alle typer fornybar energi. Eksempler er vindkraft, vannkraft, solenergi og bioenergi, men også andre former for fornybare kilder gir altså rett til elsertifikat. For å drive lovlig strømsalg er alle strømleverandører pålagt å kjøpe en viss kvote elsertifikater. Denne kvoten er en viss prosentandel av leverandørens strømforbruk, 19% per 2025. Dette gjør at det oppstår et marked hvor produsenter som har overskudd av sertifikater, kan selge disse til leverandører som selger strøm, og som mangler elsertifikater for å fylle kvoten sin. Fornybarprodusentene får slik inntekt både fra strømproduksjonen og salg av elsertifikater, noe som gjør produksjonen mer lønnsom. Andelen kvoter som måtte kjøpes, økte gradvis frem til 2021, men går nå sakte nedover fram til 2036. Kvoteandelen går ned, fordi det er planlagt at elsertifikatordningen skal fases ut gradvis. Fristen for at nye kraftverk kunne bli en del av ordningen, gikk ut i 2021.

Selv om det er strømleverandørene som kjøper elsertifikatene av strømprodusentene, er det forbrukerne, altså leverandørens kunder, som finansierer kostnaden. Totaleffekten på strømregningen blir derimot nokså liten, fordi prisen på elsertifikatene allerede inngår i strømprisen du betaler.

Produseres det for lite fornybar strøm, vil etterspørselen etter sertifikater fra strømleverandørene være større enn tilbudet på markedet. Da vil prisen på hvert enkelt sertifikat bli høyere. Dette vil føre til at enda flere strømprodusenter velger å prioritere fornybar energi, fordi det er mer lønnsomt å bygge og drive fornybare strømproduksjonsanlegg.

Status i dag

Målet med ordningen var opprinnelig å bygge ut 28,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon fra 2012 til 2020, i Norge og Sverige totalt. Dette målet ble nådd allerede i 2019. Senere økte Sverige sitt nasjonale mål for utbygging av ny produksjonskapasitet med ytterligere 18 TWh innen 2030 for et samlet utvidet mål på 46,4 TWh. Det nye målet ble nådd våren 2021. Dette har ført til at tilbudet av elsertifikater på markedet overstiger etterspørselen, og prisen har blitt svært lav. Nå dekker inntekten på elsertifikatene mer eller mindre bare de administrative kostnadene ved ordningen. Elsertifikatordningen har historisk sett fungert godt til formålet, nemlig å oppfordre til mer utbygging av fornybar energi. Men siden lønnsomheten har blitt redusert de siste årene, blir det nå vurdert å avslutte ordningen tidligere enn planlagt. Det er NVE som har fått oppdraget om å vurdere denne muligheten. De skal også se på når og hvordan en eventuell avslutning kan skje, uten at det går på bekostning av forutsigbarheten for markedsaktørene, som har vært et fokus fra start. 

Oppsummering av elsertifikatordningen