Smak godt på ordet biodrivstoff. På grunn av fokuset på klimaendringer har mange naturligvis knyttet negative assosiasjoner til ordet drivstoff. Satsingen på drivstoff framstilt av biologisk materiale kan likevel forandre synet vårt på drivstoff. Denne teksten tar for seg i all hovedsak de ulike typene biodrivstoff og klimaeffekten ved bruken av dette i motsetning til fossilt brensel.

Biodrivstoff er enkelt forklart drivstoff laget av biologisk materiale. Mer spesifikt, flytende brensel eller gass fremstilt av biologisk materiale, fremfor fossile kilder. Det økende fokuset på global oppvarming gjør biodrivstoff til et svært aktuelt tema i dag. Forbrenning av denne typen drivstoff er sett på som en del av det naturlige CO_{2}CO2CO_{2}-kretsløpet, og regnes derfor som tilnærmet klimanøytralt. Likevel er det ikke like enkelt i praksis. Dersom man regner med utslippene fra dyrking, transport og produksjonsprosess, blir det totale klimaregnskapet mer problematisk. Bruken av biodrivstoff for å redusere klimautfordringer er med andre ord en sak med flere sider. 

Ulike typer biodrivstoff

Det finnes ulike typer biodrivstoff, som har forskjellig virkningsgrad basert på bruksområder og produksjonsmetoder. I Norge bruker vi begrepene konvensjonelle biodrivstoff (første generasjon) og avanserte biodrivstoff (høyere generasjoner). Det kommer an på hvilket råstoff og hvilken produksjonsmetode som er benyttet. Konvensjonelle biodrivstoff produseres av råstoff som også kan brukes som mat- eller dyrefór. Lenger nede i teksten kan du lese om hvilke utfordringer som er spesielt knyttet til denne typen biodrivstoff. Avanserte biodrivstoff er produsert av avfall og rester fra jordbruk, skogbruk og næringsmiddelindustrien. Dette er altså råstoff som ikke brukes til mat- og dyrefór. 

Drivstoffet fungerer som et klimatiltak, ved at det blandes inn i fossilt drivstoff, eller ved å erstatte det helt. Hensikten er å redusere utslipp av sotpartikler, karbondioksid og hydrokarboner ved forbrenning. Man deler opp biodrivstoff inn i fire generasjoner basert på hvor “avansert” utvinningen er. En tommelfingerregel er: jo høyere generasjon biodrivstoffet har, desto mer bærekraftig er det.

Hovedtyper biodrivstoff

Nedenfor kan du lese litt om ulike typer biodrivstoff.

Biodiesel

Biodiesel er en samlebetegnelse på dieseltyper som er helt eller delvis fremstilt av fornybare råvarer. Eksempler kan være rapsolje, trevirke eller slakteavfall. Egenskapene til ulike typer biodiesel kan være veldig forskjellige. Noen kan helt eller delvis erstatte fossil diesel, og kalles HVO. Andre typer biodrivstoff har en annen kjemisk oppbygning, og brukes for det meste som tilsetning til fossil diesel. Mengden man tilsetter av slik biodrivstoff blir bestemt ut i fra at drivstoffet må beholde kuldeegenskapene sine og at driftssikkerheten fortsatt skal bli ivaretatt.

Biogass

I dag er det meste av råmaterialet til produksjon av biogass avfall. Dette kan være kloakkvann, matavfall, husdyrgjødsel eller avfall fra skogsindustrien. I følge Miljødirektoratet har disse kildene lave eller ingen assosierte direkte utslipp til klimaregnskapet. De kommer heller ikke i direkte konflikt med matproduksjon og avskoging, og vil slik være mindre problematisk enn førstegenerasjons biodrivstoff.  I tillegg så blir nesten all biogass som brukes i Norge, produsert innad i landet. Biogass kan altså produseres lokalt, fornybart og bidra til å redusere utslippene av CO₂, og er derfor ansett for å være viktig i miljøomstillingen. Men du lurer kanskje på hvordan biogass blir produsert? Ved en anaerob, bakteriell nedbrytning av biologisk materiale, vil det kunne dannes metangass. Ved bruk av husdyrgjødsel kan restproduktet videre benyttes som gjødsel på åkeren på samme måte som før prosessen. Gassen lagres på trykktanker og utnyttes gjennom en forbrenningsmotor. Begrepet biogass blir i Norge brukt både om rågassen fra produksjonsprosessen (cirka 60 prosent metan og 40 prosent CO₂) og drivstoffproduktet (cirka 97 prosent metan) der CO₂-en er fjernet. 

Bioetanol

Bioetanol er drivstoff som i form av en alkohol som kalles etanol. Denne formen for biodrivstoff fremstilles av ikke-fossile kilder, som mais, stivelse, hvete og sukkerrør. Avfall fra treforedling, makroalger og annet trevirke kan brukes uten at det trenger å gå utover matproduksjon. Bioetanol kan brukes rent som drivstoff eller blandet med andre typer bensin. Bensintypen 95-oktan inneholder omtrent 5 prosent bioetanol. 

Bærekraftighet

Myndighetene krever at en viss andel av drivstoffet som selges skal være biodrivstoff. Dette biodrivstoffet må oppfylle bærekraftskriteriene. Disse skal fremme bærekraftig produksjon av biodrivstoff og flytende biobrensler, og er beskrevet hos Miljødirektoratet. Kriteriene deles inn i to deler:

1) Reduksjon av klimagassutslipp

Det må dokumenteres at biodrivstoffet gjennom livsløpet reduserer de totale klimagassutslippene med minst 50 prosent, sammenliknet med livsløpsutslippene fra fossil bensin og diesel. For produksjonsannlegg opprettet etter 5. oktober 2015 er kravet på 60%. 

2) Arealkrav

Arealkravene sikrer at råstoffet til biodrivstoffet ikke er dyrket på arealer som har høy biodiversitet eller et høyt karboninnhold. Man må kunne dokumentere at man ikke har hugget regnskog eller drenert myr for å skaffe areal til råstoffproduksjonen. Biodrivstoff som er produsert av avfall eller rester fra produksjonsprosesser trenger ikke oppfylle arealkriteriene, men må oppfylle kravet til reduksjon av klimagassutslipp.  

Utfordringer og status i dag 

Globalt sett er det en økende etterspørsel for mat, noe som vil fortsette å øke framover i tid. I mange tilfeller blir planter til biodrivstoffproduksjon dyrket der det ellers ville blitt dyrket menneskemat. Det å bruke matjord til å dyrke energivekster er en etisk problemstilling som inngår i debatten rundt biodrivstoff. Arealkravene skal derimot sørge for at produksjonen av biodrivstoff ikke skal overta prioriteringen, spesielt for land med større behov for matproduksjon. For å unngå denne problemstillingen burde fokuset ligge på å videreutvikle biodrivstoff som blir produsert av avfall og uspiselig materiale. Det vil også kunne ha en positiv effekt for områder som har problemer med håndtering av avfall. Produksjon av biodrivstoff som medvirker til avskoging må også reduseres. Avskoging har mange negative konsekvenser for klima, og gjør at biodrivstoffet totalt sett ikke blir klimanøytralt. I tillegg er avskoging en trussel for det biologiske mangfoldet. Konvensjonelle biodrivstoff krever mye vann til produksjon, som kan føre til at lokale vannkilder blir brukt opp. Dette skaper ubalanse i økosysteme rundt, og vil også kunne ha negativ effekt på artsmangfoldet. Det er disse utfordringene som må veies opp mot gevinsten biodrivstoff kan gi for klimagassutslipp i transportsektoren. 

Flere av utfordingene rundt biodrivstoff blir redusert dersom vi produserer mer av avansere biodrivstoff fremfor konvensjonelle. Derfor mener mange at det er her fokuset må ligge fremover. Til tross for utfordringer knyttet til biodrivstoff, har det aldri blitt brukt med biodrivstoff i transportsektoren enn i 2024. Da ble det rapportert inn bruk av 704 millioner liter biodrivstoff til Miljødirektoratet, som var en økning på 27 millioner liter fra året før. Størst andel ble solgt til veitrafikk, deretter til ikke-veggående maskiner, sjøfart og luftfart. Bruken av biodrivstoff som ble produsert fra råstoff som også kan brukes til mat- og dyrefor, ble redusert med 214 millioner mellom 2023 og 2024! Denne utviklingen tyder på at det er mer fokus på bruk av avansert biodrivstoff fremfor konvensjonelle biodrivstofftyper.