Tidligere, når man snakket om fremtidens hus, tenkte mange på svevende blokker, sammenleggbare løsninger og rom med automatisk gulvvask. Boliger som fortsatt høres ut som ren fantasi. Men begrepet «fremtidens hus» blomstrer som aldri før, og er i dag en av de store trendene.

Norge er på god vei. Vi har kommet langt med energieffektiviseringen, først og fremst på grunn av byggeforskriftene. Byggeforskriftene er en samling utfyllende bestemmelser til plan- og bygningsloven og er gjeldene for hele landet. Disse bestemmelsene skal først og fremst regulere ulike bygningsdeler, slik som isolasjon, vinduer, tak og grunn, men stiller også noen generelle krav til energieffektivisering og energibruk.

Fremtidens bygg skal møte miljøutfordringene vi står ovenfor, uten å oppleves som primitive eller umoderne. Dette er mulig ved å isolere godt og unngå varmetap. Bare fra 1955 og frem til i dag har kravet om mengden isolasjon i vegger gradvis steget fra 0 til omtrent 25-30 cm.

I 2017 ble byggeforskriften TEK 17 introdusert som ny gjeldende forskrift. Før dette har TEK 10 vært gjeldende, og i januar 2016 ble energikapittelet i TEK 10 oppdatert, og er nå det samme som gjelder i TEK 17. Det er sannsynlig at energikravene bare vil bli strengere i fremtiden, og over tid viser det seg at boliger som bruker mindre energi har økonomiske fordeler. Mange ønsker derfor å tenke langsiktig, både for å ha et hus som er lettere å selge, være miljøvennlige og/eller spare penger. Lavere driftskostnader blir av mange sett på som den miljøvennlige boligens største fordel, og for mange er dette drivkraften.

Lavenergihus

Mens passivhus er et internasjonalt begrep, er lavenergihus et norsk begrep. NS (Norsk standard) 3700 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger har en rekke krav for maksimum energibehov for blant annet oppvarming, belysning, utstyr og varmtvann, som til sammen utgjør at det får et energibehov ned mot omtrent 80-100 kWh/m2 per år. Et vanlig nytt hus i dag kan ha et energibehov på omkring 160 kWh/m2 pr år, altså ca. 50% mer. For å senke energibehovet installeres det varmepumper, solfangere, vedovner med varmekappe, biobrenselsovner eller lignende. En lavenergibolig vil av de fleste oppfattes som et helt ordinært hus – helt til de ser kuttene i strømregningen.

Lønner det seg med lavenergibolig?

Dersom man tar utgangspunkt i en enebolig på 220 m², må man regne med at det koster omtrent 100 000 mer å bygge et lavenergihus enn å bygge en ordinær enebolig.

Disse husene kan ved første øyekast se helt like ut, men strømregningen er ulik. Dersom energibehovet er senket fra 160 kWh/m² pr år til 100 kWh/m² pr år, vil man spare 13 200 kWh i løpet av et år. Med en strømpris på 0,89 øre pr kW, vil man etter 10 år ha spart inn de ekstra kostnadene ved oppføringen av huset. Dette gjelder også hvis man skal fullstendig pusse opp et gammelt hus. Da vil det på samme måte lønne seg å oppgradere til lavenergihus.

Passivhus

Passivhus ble utviklet av Dr. Feist i Tyskland rundt år 1990, og er bygninger med et betydelig lavere varmeutslipp og oppvarmingsbehov enn dagens standard. Et passivhus bruker omtrent 25% av den energien et vanlig hus av samme størrelse bruker uten at det krever noe ekstra av beboerne. Navnet passivhus kommer nemlig av at man gjennom passive løsninger, f.eks. ekstra isolasjon og bedre vinduer senker kraftig byggets energibehov, slik at de gjennom et lavt energiforbruk sparer miljøet. Energikravene for passivhus er enda lavere enn dagens norske krav i TEK 17. Passive løsninger gjør det enkelt for huseieren å leve miljøvennlig, og man ikke trenger å være ekspert på teknologi. Nesten som å bo i et vanlig hus, bare bedre? Les mer om passivhus her (UngEnergi.no).

Les også: Hvordan er det å bo i et passivhus? (UngEnergi.no)

Målet er at klimagassutslippene fra bygg skal komme ned på null. Dit er man overbevist om at man kommer en dag, men det er usikkert når. Både EU og den norske regjeringen har satt som mål at utslippet i nye bygg skal være på nesten null i 2020. Om dette sier Anne Grete Hestnes, professor ved institutt for arkitektur og teknologi, NTNU og tidligere leder for forskningssenteret for Zero Emission Buildings (FME-ZEB), at hun er «rimelig sikker på at når vi kommer til 2050 så er vi der, og kanskje er bygningene også energileverandører og ikke energibrukere». Slike energieffektive bygg kalles nullhus og plusshus.

Nullhus

Et nullhus skal i netto ikke bidra med noen form for klimabelastning gjennom hele sitt livsløp, som vil si fra materialene er produsert til bygget rives. Huset må derfor få sin energi fra fornybare energikilder. Teknologien til å utvikle såkalte nullhus har vi, men det er ikke lønnsomt enda. Å bygge et slikt bygg er dyrt, så det må utvikles mer effektive løsninger. Etter hvert som teknologien utvikler seg, får mer etterspørsel og man får et marked for det, vil det bli mer lønnsomt og attraktivt med nullhus.

Selv om vi ligger et stykke unna målet enda, kan man likevel merke at utviklingen går fort. For 10 år siden var ideen om nullhus bare noe spesielt interesserte var opptatt av. I dag ser man at mange har fått interesse for miljøvennlige bygg og ideen om nullhus.

Aktivhus eller plusshus

Aktivhus, eller plusshus, er hus som produserer mer energi enn de bruker. Dette skjer gjennom aktive løsninger slik som solfangere, solcellepanel, vindmøller og jordvarme. I tillegg kommer de energibesparende tiltakene i bygningskroppen og den gjennomtenkte arkitekturen med vinduer og romsoner strategisk plassert. Drømmen er at plusshusene noen år frem i tid kan sende overskuddsenergien sin til de eldre husene i området, og dermed senke det lokale energibehovet ytterligere. Selv om dette er lenger inn i fremtiden er det mye som tyder på at dette er mer enn bare et drømmemål, og et forskningsprosjekt ved navn Zero Emission Neighborhood (FME-ZEN) skal i de kommende årene forske på akkurat dette.

Les også: Powerhouse One – en fremtid i pluss (UngEnergi.no)

Hvorfor velge en miljøvennlig bolig?

Det er mange gode grunner til å velge en miljøvennlig bolig, og for de fleste vil nok økonomi være drivkraften. Mange ønsker også å ta ansvar for miljøet vårt, og i tillegg tyder mye på at en miljøvennlig bolig vil være lettere å selge når den tid kommer. Nedenfor har vi listet opp noen av grunnene til å velge en miljøvennlig bolig.

• I dag går omtrent 40 % av Norges totale energibruk til bygninger, hvorav boliger utgjør den største andelen. Dersom vi reduserer energibruken i boliger vil altså dette påvirke den totale nasjonale andelen kraftig.
• En miljøvennligbolig vil trolig stille sterke på markedet i fremtiden, og vil øke verdien av boligen på markedet.
• Miljøvennlige boliger er kostnadseffektive og lønnsomme.

Foreløpig er de energivennlige boligene dyrere å bygge og det kreves profesjonell rådgivning og beregning. Byggeprosessen tar en del lengre tid, men til gjengjeld kreves det mindre vedlikehold senere.

Les også: Verdens mest energieffektive hotell kommer til Trondheim (UngEnergi.no)