For å kunne opprette et miljøvennlig samfunn i Norge må vi gjøre noe med den økende trafikken. Fra 1990-2019 har Norges klimagassutslipp fra veitrafikk økt med 14,6%. Veitrafikken sto i 2020 for 17% av det totale utslippet vi har her til lands, hvor personbiler står for halvparten av disse utslippene. Her sier det seg selv at det er mye vi kan kutte ned på for å få et bedre miljø. Ved nedkutting av personbiltrafikk vil man også redusere et annet problem; at folk står i kø. I 2030 er det for eksempel prognosert at befolkningen i Oslo vil stige med 40 %. Det er da ikke lengre aktuelt med den infrastrukturen som finnes i dag; at hver enkelt skal kjøre selv. Dette er også et kjent problem flere av Norges største byer. Seneste tall viser at personbilen brukes i over halvparten av nordmenns daglige reiser, samtidig ligger tallene for sykkel og kollektivtransport bare på 16%. 

Hvordan løser vi miljøproblemet i trafikken?

En utfordring for å få trafikken mer miljøvennlig er at det er vanskelig å endre folks vaner og holdninger. En løsning, brukt av regjeringen i Norge, er å gjøre det ønskede alternativet mer fristende, og det uegnede mindre. Dette ble for eksempel gjort for å få flere til å kjøpe elbiler i Norge. Ved kjøp av elbil har man ikke måttet betale moms, man har sluppet engangsavgift og trafikkforsikringsavgift. I flere fylker og, eller kommuner har elbiler fått tilgang til å kjøre i kollektivfeltet, og dermed kjørt forbi eventuell kø. Det har også blitt dyrere å kjøre diesel – og bensinbiler. Vi ser at dette har fungert og elbiler sto i utgangen av 2019 for 40% av alle nyinnkjøpte biler.

Regjeringens plan

På lik linje som med elbilene, har dette virkemiddelet blitt brukt for å få flere til å gå, sykle og benytte seg av kollektivtilbudet. Særlig har regjeringen lagt vekt på å få færre personbiler inn i byene. I manges øyne er det kollektivtilbudet som er det beste alternativet for å minske utslippene knyttet til veitrafikk, uten å begrense eller endre den mobiliteten vi er blitt vant til. Gjennom lengre tid har det blitt satt inn bypakker i de største byene i Norge. Disse bypakkene finansierer utbygging av nye gang- og sykkelveier, kollektivfelt og lignende. Med disse bypakkene har også parkeringspriser, skatter og avgifter har gått opp. Et eksempel på slike avgifter, er bompenger. Øking av bompenger har blitt svært diskutert. Spesiell sentral var diskusjonen i 2019, i tilknytning kommunevalget. Dette var et resultat av det ble satt opp flere bomstasjoner, og innførelse av bompengeavgift også for nullutslippskjøretøy i, og rundt flere store norske byer. Dette skjedde både i Bergen, rundt Stavanger og Oslo. Denne diskusjonen førte til at det politiske partiet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger fikk høyere oppslutning under kommunevalget i 2019, spesielt i byene med nye bomringer.

For at virkemidlene skal ha effekt må det, i tråd med begrensningen av persontrafikken, gjøres mer lukrativt å benytte seg av kollektivtilbudet. Dette gjøres ved å for eksempel senke prisene på buss og tog for de som kjøper periodebilletter fremfor enkeltbilletter. Det settes også inn rabatter, som studentrabatt og honnørrabatt. Barn som bor en viss avstand unna skolen har rett på gratis skoleskyss, her benyttes det ofte buss eller annen kollektivtransport. Flere arbeidsplasser har også gått inn i avtaler med ulike transportselskap som driver kollektivtrafikken, slik at arbeidstakerne kan få egne rabatter. På den måten vil flere arbeidstakere benytte seg av kollektivtilbudet til og fra jobb, fremfor å kjøre i hver sine personbiler. Det brukes også mye penger for å gjøre selve reisen med kollektivtransport mer behagelig, ved å oppgradere kjøretøyene og optimalisere veiene. Dette blir også gjort for å gjøre reisen med kollektivtransport raskere enn den ville tatt med personbil, slik at man ikke ser på reisetiden på kollektivtransporten som et hinder. Alt dette gjør det mer lukrativt å velge kollektivt fremfor personbil. 

Virkningen av politikken

Vi ser nå virkningen av denne politikken. Etter tall fra SSB har antall kollektivreiser i Bergen doblet seg siden 2010, en trend vi også ser i andre norske storbyer. 

Ved å flytte folk fra personbiltrafikken og over til kollektive tilbud, vil det bli færre biler i trafikken. Dette betyr også mindre svevestøv og redusert klimagassutslipp per person.

Trondheim kommune

Når man snakker om kollektivtrafikk i Norge blir gjerne trønderhovedstaden Trondheim dratt frem som et eksempel. Dette er på grunn av den svært aktive politikken politikerne har hatt angående det trønderske trafikkbildet.

I 2010 åpnet det rødgrønne styret i Trondheim kommune den svært omtalte bomringen rundt Trondheim sentrum for å minske persontrafikken inn mot byen. Dette, samt innføringen av kollektivfelt gjennom hele Trondheim sentrum to år tidligere, skulle være første del av et langt prosjekt som omhandlet en kraftig omrokkering av trafikkvanene til trønderne.

MiljøpakkenMiljøpakken (for transport) er et politisk tiltak i Trondheim som omfatter forbedring av veier, kollektivtrafikk, sykkelveier, trafikksikkerheten og bymiljøet. Hensikten er å gjøre Trondheim til en mer miljøvennlig by., som tiltaket blir kalt, er et prosjekt som er vedtatt av alle partiene i kommunen, foruten FrP og Pensjonistpartiet. Prosjektet er satt til å vare frem til 2029. Kommunen har, mellom miljøpakken og byvekstavtalen, forpliktet seg til å nå “Nullvekstmålet”. Dette målet går ut på at personbiltrafikken i Trondheim ikke skal øke, selv om innbyggertallet i byen vokser. 

Du kan lese mer om Miljøpakken her