Hvilket drivstoff er best, og hvilket transportvalg skal vi ta? Når vi snakker om miljøvennlig transport, tar vi gjerne opp ulike typer drivstoff og argumenterer hvilken av dem som er best. Vi snakker om biler som går på bensin, elektrisitet, hydrogen, biodrivstoff og biler som kombinerer forbrenningsmotor og batterier. Men hvilken av disse skal vi velge for å redusere utslippene våre? Og hvordan skal vi klare å nå målet om et klimanøytralt Norge i 2050?

Hvilket drivstoff blir best?

I Norge har elbil-salget skutt i været, og noen mener at dette er den teknologien man burde satse på. Tanken bak at ren energi fra norsk vannkraft driver en stillegående bil er nok positiv for de fleste. Særlig da det også har kommet elbiler på markedet som nærmer seg vanlig bensinbil-standard. Samtidig finnes de som mener elbiler ikke er like miljøvennlig som andre skal ha det til. Dette er utdypet her (UngEnergi.no). Men som leser av transport i fremtiden på ungenergi.no, vet du nå at det fins mange andre teknologier som er gode alternativer til batteribilen, så med fremtiden i tankene, hvilken teknologi er best? Og hvordan skal vi benytte oss av denne teknologien?

Mange tenker at vi må velge én type drivstoff å satse på, og kunne opprettholde de transportvanene vi har. Slik vi i dag har biler som går på fossile brennstoff, ser man gjerne for seg at man skal erstatte dette med en type fornybar teknologi. Men det blir mer og mer tydelig at dette kanskje ikke er den rette veien å gå. Det finnes så mange fordeler og ulemper med de forskjellige transportmetodene. Man kan ikke se for seg at én av disse skal ta over for fossile brennstoff. Elbilen har for eksempel problemer med batterikapasiteten, og krever ofte lang ladetid. Bensinhybriden, selv om den er mye bedre enn en vanlig bensinbil, bruker jo tross alt et ikke-fornybart drivstoff. Hydrogenbilen er dyr å produsere, og krever at man fremstiller hydrogen, som er en energikrevende prosess. Slik kan man argumentere frem og tilbake. Så hva ser man for seg at løsningen kan være?

Teknologiens utvikling i løpet av årene

Før introduksjonen av den kommersielle hybriden Toyota Prius i 1997, var forbrenningsmotorer i all hovedsak den teknologien som dominerte (om man ser bort fra elbilens dominans på 1800-tallet). Enten ved forbrenning av fossile brensler slik som bensin og diesel, eller på liten skala ved forbrenning av hydrogen. Elbiler var også en teknologi som var kjent fra før, men på grunn av rekkevidde hadde denne blitt utkonkurrert av biler med forbrenningsmotor. Men da Prius ble introdusert fikk man innblikk i en helt ny måte å drive et transportmiddel. Kombinasjonen av batterier og bensin gjorde at man fikk en mye mer effektiv måte å kjøre på. Dette utløste en tankegang som gjorde det mulig å se for seg en CO₂-nøytral transportsektor. I dag har hybridene blitt mye mer effektive, med mulighet til kun å kjøre med hjelp av oppladbare batterier over lange avstander. Teknologien bak elbilen har også skutt i været, og markedsaktuelle kjøretøy kjører fra Oslo til Trondheim på en eneste oppladning. Man har også funnet ut at det å utnytte energien i hydrogen gjennom en brenselcelle er mye mer effektivt enn kun ved forbrenning. Kombinasjonen av batterier og biodrivstoff har også blitt et reelt alternativ til ikke-fornybart drivstoff. Med andre ord; forskningen bak kjøretøy har hatt enorme fremskritt. I en sektor som ikke har hatt særlig store nyskapninger de siste 100 årene, har vi i de siste årene opplevd et stort utvalg nye teknologier.

Hvordan bør løsningene kombineres?

Selv om vi i dag har mange løsninger til hvordan vi skal kjøre rundt, er det ikke én spesifikk teknologi som peker seg ut som en vinner. Problemet ligger både i at det finnes ulemper og fordeler rundt de forskjellige drivstoffene, samt at vi vil prøve å unngå overforbruk. Bensin og andre fossile brennstoff er jo i bunn og grunn ikke et miljøskadelig drivstoff med tanke på CO₂-utslipp: alle grønne planter omdanner jo CO₂ via fotosyntesen. Problemet er at vi bruker alt for mye for plantene å omdanne. Som på mange andre områder (fiske og jordbruk er gode eksempler) har mennesker skapt et overforbruk av fossile brennstoff, som naturen ikke klarer å takle. Et bærekraftig alternativ må ligge i bakhodet når vi skal planlegge framtiden.

Løsningen de fleste til slutt kommer frem til er rett å slett å kombinere de ulike typene miljøvennlige transportsystemer vi har. Ved å introdusere alle teknologiene vi i dag har tilgjengelig, samt å legge til rette for dem via lade- og fyllestasjoner, vil vi få en mye mer miljøvennlig bilflåte enn det vi har i dag.

Man ser for seg å utnytte det potensialet de forskjellige teknologiene der de vil passe best. For eksempel vil en elbil eller plug-in hybrid med biodrivstoff på tanken passe godt til urban transport. Her vil det være flust med ladestasjoner. Slik vil man få et bymiljø som både har bedre luftkvalitet og mindre trafikkstøy. Ved langkjøring og transport i rurale områder, vil både hydrogen-teknologien og biodrivstoff være gode kandidater. Begge krever relativ kort tid til å fylle opp tanken, så det å gå tom for strøm vil ikke være aktuelt slik det vil være hos en elbil. Ved en slik kombinasjon vil vi unngå overforbruk av en enkelt drivstofftype, samt at de kommende teknologiene også er mye mer effektive enn en ordinær bensinmotor (som vil bruke mye energi på varmeproduksjon). Energilandet Norge vil være en god produsent av miljøvennlig hydrogen, både gjennom vannkraft og vindmøller. Slik kan vi produsere billig og ren hydrogen til bruk i den norske bilparken. Biodrivstoff er også lett tilgjengelig via norske bønder. Les mer om dette her (UngEnergi.no)

Den siste brikken

Selv om det finnes ulike måter å drive et transportmiddel på, og at en kombinasjon av disse vil være fordelaktig, lønner det seg å tenke gjennom én ting: transportvanene våre. Det er nemlig ikke bare ved å forandre på bilparken vi kommer til å nå målet med et mer karbonnøytralt samfunn, for at vi skal klare å nå dette målet trenger man også å tenke langsiktig. Vi må minske behovet vårt for transport. På kort sikt er målet at Norge skal påta seg å kutte de globale utslippene tilsvarende 30% av Norges utslipp i 2020, og med et ønske om Norge som et klimanøytralt samfunn i 2050, kreves det politiske tiltak både på kort og lang sikt. En endring i våre egne reisevaner samt senkning av behovet for å transportere varer over lengre strekninger, vil ikke bare redusere miljøgassutslipp, men også løse problemer som bilulykker, støy og lokal luftforurensning. En alternativ måte å transportere seg på, f.eks ved å sykle mer (Les mer her, UngEnergi.no), øke andel gående samt få flere til å bruke kollektiv transport vil også gi positive effekter som økt folkehelse (Nilsson et. al 2013).

De fleste forskerne er enige om denne kombinasjonen av en mer variert transportsektor, samt en redusering av behovet vårt for transport er veien å gå. Klarer vi å gjennomføre en slik omveltning av transportsektoren, vil man innen 2050 ha klart å redusere utslippene våre ved 75%.