I vår moderne verden er vi helt avhengig av godstransport. Veldig mye av maten, elektronikken, klærne og de andre tingene vi møter i hverdagen er importert fra andre land og fraktet til Norge, og på global basis har godstransport økt i takt med menneskelig utvikling. Godstransport foregår hovedsakelig med skip, fly, tog eller lastebil; kjøretøy som i stor grad drives av fossile brensler. Ifølge International Trade Forum sto godstransport for rundt 7% av all verdens utslipp i 2015, og utslippene fra godstransporten er forventet å nesten firedobles innen 2050. På grunn av dette er miljøaspektene med godstransporten noe man må jobbe med å forbedre i fremtiden for å nå de klimamålene vi har satt oss. I denne teksten skal vi se på miljøaspektet opp mot andre fordeler og ulemper med de transportmidlene som er vanligst å bruke til godstransport.

Sjøfart

Skip er en av verdens viktigste fremkomstmidler for transport av varer. Skip kan lastes med utrolig mye, og selv om de krever store mengder drivstoff er CO₂-utslippet i forhold til mengden varer transportert lavere enn de fleste andre fraktalternativer. Siden de har så stor lastekapasitet er skipstransport også et økonomisk transportalternativ.

Dessverre har sjøfarten noen negative sider. Tilgjengelighet er en utfordring, fordi det ofte er mest effektivt å levere varene med skip til en stor havn for så å sende de videre med mindre transportmidler som er mer egnet til lokallevering. Derfor skjer lokalfrakten ofte med andre fremkomstmidler som ikke er like energieffektive som skip, noe som ikke er ideelt. Skipsfart er også ganske tregt. Ifølge World Ocean Review kjører et gjennomsnittlig frakteskip med en fart på ca. 28 km per time, og er dermed langt tregere enn de fleste andre motoriserte transportmidler. Hvis tiden er knapp er det derfor ikke sikkert at frakt med skip er raskt nok. I tillegg bruker skip drivstoff av lav kvalitet og slipper derfor ut store mengder SOx-gasser; stoffer som kan være skadelig for mennesker og bidra til dannelsen av sur nedbør som skader natur og bygninger. Verdens godsskip står for langt større utslipp av SOx-gasser enn alle verdens biler, noe som gjør stor bruk av skipstransport problematisk.

Veitransport

Som vi diskuterte tidligere har skip en stor miljø- og kostnadsmessig fordel på lange distanser, men mangler fleksibilitet på lokale leveranser og kan heller ikke levere varer til steder som ikke ligger ved kysten. Der skipene ikke er gode nok vinner ofte lastebilen frem. Helt siden bilen ble allemannseie har man prioritert å bygge ut veinettet, noe som fører til at vi i dag kan frakte varer langs veien enkelt og relativt rimelig. På grunn av dette utgjør godstransport langs vei en veldig stor del av transportsektoren. Ifølge tall fra Miljødirektoratet sto godstransport med lastebil for ¾ av total innenlands godstransport i Norge i 2017.

Veitransport er ikke særlig miljøvennlig. I 2016 utgjorde veitransporten totalt over 70% av utslippet i transportsektoren. Godstransport utgjør en langt mindre andel av dette enn personbiltransport, men har fortsatt betydelige utslipp. Hvis man sammenligner utslipp per tonnekilometerAntall tonn transportert ganget med antall kilometer reist. mellom godstransport med båt, bil og tog, kommer bilen klart dårligst ut.

Jernbanetransport

Tog er et av de mer miljøvennlige fraktalternativene. Et gjennomsnittlig tog slipper ut rundt 70% mindre karbondioksid, 10 ganger mindre svevestøv og 15 ganger mindre nitrogenoksid per tonnkilometer enn en gjennomsnittlig lastebil. I tillegg er et godstog billigere i drift enn frakt langs veien, blant annet fordi det kreves flere ansatte for å frakte samme mengde varer med bil enn med tog. Tog er kanskje ikke like miljøvennlig som båttransport, men er i mange tilfeller langt raskere og kommer seg dit båter ikke kan. Man kan derfor se at tog kan være en god middelvei som er mer fremkommelig enn båter og forurenser mindre enn biler. På tross av dette står tog for en relativt liten del av godstransporten, og utgjør i dag rundt 7% av den globale varetransporten. Hvorfor brukes tog så lite?

En av hovedgrunnene til at tog ikke brukes mer har med jernbanenettet å gjøre. Selv om tog er relativt billige å drifte koster utbyggingen av et jernbanenett mye. Utbygging av jernbaner er derfor begrenset til strekninger med så stort fraktbehov at energien og utslippene man sparer under transport gjør opp for utslippene og kostnadene ved å produsere jernbanelinjene i utgangspunktet. Dette fører også til at jernbanetilgangen mange steder er svært begrenset, og togene må derfor følge strenge tidstabeller for å bruke jernbanen så effektivt som mulig. På en side gjør dette togtransporten mer pålitelig, men det gjør også at togtransporten er mindre fleksibel. For veitransporten, togtransportens hovedkonkurrent, har man allerede den infrastrukturen som kreves for å frakte store mengder varer på et rimelig vis, og man har også en fleksibilitet i tidsskjema og kjørerute som togene ikke kan tilby i dag. For mange blir derfor veitransport en mer ideell fraktmetode, men tog brukes fortsatt mye mellom de større byene.

Luftfart

Å bruke luftfart til godstransport kan være hensiktsmessig dersom avstanden er lang og tiden er knapp, men som oftest er ikke flytransport et godt alternativ. I de aller fleste situasjoner er det den minst effektive måten å frakte varer på, både fra et klimaperspektiv og et økonomisk perspektiv. På figuren under er utslipp per tonnkilometer sammenlignet mellom ulike typer transport.

Flyfart utgjør en betydelig del av transportsektoren, men bare en svært liten del av dette er frakt av varer. En rapport publisert i 2016 av EASA, EEA og EUROCONTROL viser at fraktefly utgjorde 3.5% av all flytrafikk i 2014. Dette viser at på tross av at antall tonn varer fraktet med fly har økt med 30% fra 2005 til 2014, utgjør frakt av gods med fly en veldig liten prosentandel av transportsektoren. En av grunnene til dette er at godstransport med fly er veldig dyrt sammenlignet med f. eks. transport med båt.

Konklusjon

Vi har nå sett på flere forskjellige transportmidler som brukes til godstransport. Alle har ulike fordeler og ulemper og det er derfor ingen fasitløsning på hva som egner seg best. Likevel ser vi at over lengre distanser egner frakteskip seg ofte bedre enn fly fra et klima- og økonomisk perspektiv hvis man kan leve med at det tar mer tid. På kortere distanser er tog mer miljøvennlig enn lastebiler, men bare på de distansene der store mengder varer skal transporteres. Alle disse fremkomstmidlene kommer nok til å ha en betydelig rolle i godstransporten de neste årene. I fremtiden vil vi kanskje se bedre versjoner av de samme fremkomstmidlene vi har i dag, og kanskje finner vi nye og bedre løsninger. Uansett vil godstransporten være nødt til å tilpasse seg for å senke utslippene hvis vi skal ha en mer miljøvennlig fremtid.