Hvis du spør en elektriker hvordan strømnettet vil utvikle seg i fremtiden, kan det hende de

svarer at strømnettet vil bli “smartere”. Men hva er egentlig smarte nett? Se for deg en verden der strømsystemet ditt planlegger når det skal sette på vaskemaskinen, lade bilen og varme varmtvann ut ifra strømpriser og etterspørsel til enhver tid. På dette viset vil du spare penger, og nettselskapet slipper å ha en enorm kapasitet for å tåle strømforbrukets “rushtid”. Du tenker sikkert at dette er en fjern visjon for fremtiden, men strømnettet vårt blir bare smartere og smartere, og vi er ikke så langt unna fremtiden som du kanskje tror.

Hva er forskjellen på dagens strømnett og et smart nett?

En av de største forskjellene på dagens nettverk og fremtidens smarte nett er kommunikasjonen innad i kraftsystemet. Strømnettet skal klare å motta og sende informasjon om strømforbruk og strømpriser til kraftleverandøren og de ansvarlig for nettverket. På dette viset kan man enklere overvåke nøyaktig strømforbruk i hvert hjem, samt oppdage eventuelle feil i systemet langt 

tidligere. Før har hver beboer vært nødt til å sjekke en strømmåler i sikringsskapet en gang i kvartalet for å dokumentere strømforbruket sitt. Dette fører til at man betaler strømmen ut fra en antatt gjennomsnittspris, siden man ikke vet på hvilke tidspunkt man har brukt strøm. Egentlig varierer strømprisen ganske mye i løpet av et døgn, noe som fører til at enkelte betaler mer enn det de skal, og andre betaler mindre.

Med smarte nett får nettselskapene mer kontroll over kraftsystemet, slik at de kan drive det mer effektivt og på billigst mulig måte. Kraftleverandøren din kan tilpasse strømprisene slik at de er høye når strømforbruket vanligvis er høyt. Slik kan vi som forbrukere bli mer bevisst på når vi bruker strøm. Lading av elbilen kan for eksempel foregå om natten, når strømforbruket, og dermed prisen, er lav. Da sparer forbrukeren penger, og i stedet for at alt forbruket kommer på en gang, i en såkalt “rushtid”, spres det utover. Da kreves det også mindre kapasitet til kraftnettet. Nettselskapet slipper å utvide kapasiteten sin, og sparer både penger og miljøet. Dette kan sammenlignes med trafikkstrømmen: vi trenger ikke en kjempestor motorvei hvis folk drar inn til byen på forskjellige tidspunkt.

Kraftleverandøren vil også motta bedre informasjon om strømforbruket til forbrukerne. Strømmen må produseres akkurat når man skal bruke den, og per i dag må kraftleverandøren bruke statistikken tilgjengelig for å gjette hvor mye strøm de skal produsere på et gitt tidspunkt. Man vet for eksempel at strømforbruket vanligvis er høyere mellom klokken 8 og 10 om morgenen, og klokken 4 og 6 på kvelden. Med smartere nettverk vil man få mer nøyaktige målinger og kunne beregne strømproduksjonen enda bedre. Slik slipper man å over- eller underprodusere strøm, og lager bare akkurat den mengden forbrukeren trenger.

Hvorfor har vi ikke smarte nett enda?

Fordelene med det smarte nettet er mange, men som så mye annet har også dette en bakside: kostnadene. Mye av det strømnettet som benyttes i dag ble bygget for 80-120 år siden, og det vil derfor kreve en del endring i infrastrukturen før smarte nett kan implementeres, som igjen koster mye penger. Spørsmålet er da om det å oppgradere til et smartere kraftnett vil gi større fortjeneste enn kostnad? «Ja», mener NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). De har blant annet fått gjennom en forskrift om at innen 2019 skal alle Norges omtrent 2,9 millioner strømmålere være erstattet med smarte strømmålere, såkalte AMS-systemer (avanserte måle- og styringssystemer).

Det har i flere år vært krav om smarte målesystemer hos strømkunder med et strømforbruk høyere enn 100 000 kWh i året. Integrering av slike systemer i alle Norges strømsystemer vil være et stort skritt i retning et smartere strømnettverk. Disse målerne vil måle strømforbruket en gang i timen, og kan både sende og motta informasjon. Du betaler da for strømmen du bruker, for den strømprisen som gjelder når du bruker den.

Det koster ca. 10 milliarder kroner å erstatte alle strømmålerne i Norge, noe som tilsvarer ca. 3500 kr per strømmåler. For å dekke disse kostnadene må hver bolig betale rundt 300 kr ekstra til strømleverandøren i året de neste 10 årene.

I dag er ikke alle elementer med AMS-systemene helt ferdigutviklet. Dagens målere er laget slik at det i fremtiden skal være mulig for forbrukeren selv å utnytte informasjonen fra måleren sin, og for eksempel koble den opp mot en pc og si at når strømprisen er lav nok skal pcen skru på laderen til elbilen eller vaskemaskinen. Strømprisen kan pcen motta fra AMS-måleren, som har en inngang der elektroniske gjenstander kan kobles opp manuelt med kabel, den såkalte HAN-porten. Per i dag er ikke denne funksjonen klar for bruk, og vi har derfor ikke like stor evne til å kontrollere vårt eget strømforbruk.

I forbindelse med smarte nett må man også tenke gjennom hvilke sikkerhetsproblemer som kan oppstå, for eksempel i forbindelse med datasikkerhet. Når du kobler en strømmåler opp mot internett og gir den tilgangen til å påvirke hvordan strømmen brukes i huset, blir sikkerhet mot cyberangrep ekstra viktig. Hvis noen klarer å hacke seg inn på AMS-måleren din kan de påvirke jobben AMS-måleren prøver å utføre, samt at de får en potensielt enklere tilkobling til andre enheter som er koblet på det samme nettverket. Det er derfor en potensiell sikkerhetsrisiko i å koble en måler opp mot det digitale nettverket, en risiko man må gjøre noe med.

Personvern er også et relevant problem når det kommer til AMS-målerne. Mange aktører som kan være interessert i å vite når du ser på tv, er på jobb, på ferie eller sover, etc. Dette er personlig informasjon som man i fremtiden vil kunne kalkulere seg fram til med informasjonen som kommer ut av en AMS-måler, og et godt system for personvern er derfor svært viktig.

I dag er det nettselskapenes ansvar å forsikre at din data ikke havner i feil hender og at AMS-målerne er trygge for angrep. De kan blant annet bare lagre data om deg som kunde i 3 år før den må slettes, og kan bare benytte den dataen som kreves for å fakturere kunden for den strømmen som er brukt. I tillegg jobbes det aktivt for å utvikle et sikkerhetssystemet som er så trygt som mulig mot cyberangrep.

Brannsikkerhet kan også bli et problem. Tørketromler og vaskemaskiner er apparater som krever en god del strøm og det vil derfor være økonomisk gunstig å sette de på om natten. Problemet med dette er at disse apparatene kan være brannfarlige, og å bruke de mens man sover kan få fatale konsekvenser. Man må derfor ta en grundig vurdering på hvordan brannsikkerhet skal implementeres før man oppfordrer privatpersoner til å sette på brannfarlige apparater om natten.

For å konkludere kan vi si at de smarte nettene er på vei. I løpet av de neste få årene vil man som forbruker få større og større oversikt over hvor mye strøm man bruker, og det er håpet til både staten og nettselskapene at dette skal gjøre folk mer bevisst på når de bruker strøm. I fremtiden vil nok både du som forbruker og nettleverandøren din spare mye penger på at du planlegger strømforbruket i større grad, og vi har nesten nådd et punkt hvor man for alvor kan starte å snakke om smarte nett som mer enn bare en visjon.

Film om smarte nett:

Filmen over handler om smarte nett. Den er fra 2012, så noe av informasjonen er litt utdatert, men den forklarer de viktigste prinsippene med smarte nett på en god og enkel måte.