I dagens samfunn er et konstant mål, for folk flest, å bidra til en grønnere verden. Et passivhus er et energieffektivt alternativ til “vanlige” boliger. Flere ressurser kreves for å bygge slike hus. Lønner det seg på lang sikt?

Norge er i dag et land som satser på å få en mer energieffektiv bygningssektor. Gjennom innføring av nye lover og forskrifter slik som for eksempel Plan og bygningslovens Teknisk Forskrift (TEK) og Norsk standard (NS), pålegger myndighetene deg i dag å bygge energieffektivt. I dag er det Byggteknisk forskrift 17 (TEK 17), som gjelder. Denne sier for eksempel noe om hvor mye isolasjon det kreves i ytterveggene dine for at huset blir godkjent. Norsk standard (NS 3700 i dette tilfellet) forteller hva som skal til for at et hus skal bli klassifisert som passivhus. Det er viktig med slike regler slik at alle nye bygninger skal være tilstrekkelig energieffektive.

Hvis du vil lese mer om ulike typer energieffektive hus og andre former for begreper kan du trykke her.

Hva er et passivhus?

Uten å gå for mye inn i detalj i hva disse lovene og standardene krever, er det viktig å ha en viss kjennskap til hva et passivhus er. Huset bruker passive virkemidler til å senke energibehovet. Ved for eksempel økt isolasjonstykkelse, bedre vinduer, tettere overganger mellom huskomponenter og gjenvinning av ventilasjonsluft. Et annet krav til at et hus skal få en slik standard, er hvor mye energi det kan bruke på oppvarming. Hovedkravet til oppvarmingsbehov er et tall på 15 kWh/m2 per år for større boliger (over 250 m2).  Dette tallet endres litt på hvor stor boligen er, samt hvor den ligger i Norge. Dette er fordi temperaturen i luften og arealet som trengs å varmes opp regulerer hvor mye energi som vil brukes. Et bygg i Tromsø vil jo normalt ha mer bruk for energi til oppvarming enn et bygg i Oslo. Når man snakker om energibehov til passivhus, snakker man som regel om to ting, nemlig oppvarmingsbehovet og det totale behovet. Det totale energibehovet til et passivhus ligger som regel rundt ca 65 kWh/m2. Da regner man med strøm brukt på for eksempel kjøleskap, tv, varmt tappevann osv. Men likevel stilles det kun konkrete krav til oppvarmingsbehov og ikke totalt behov. Standarden NS 3700 stiller ikke formelle krav til lys og utstyr mm.

Med en isolasjonstykkelse som ofte ligger over 30 cm (ca. 25-30 cm er pålagt når man bygger nye hus i dag), og med et krav om miljøvennlig oppvarming (tilsvarende minimum 50 % av energibehovet til varmtvann), er passivhuset et svært miljøvennlig alternativ. Denne vannoppvarmingen kan for eksempel skje gjennom fjernvarme, varmepumpe eller en solfanger. Det er også mulig å bruke en vanlig fyringsovn. Dette er ikke vanlig, fordi et passivhus holder så godt på varmen at en slik ovn ofte vil føre til at det blir alt for høy innetemperatur!

Det er flere standarder, lover og normer når det gjelder husbygging. Boligutbyggere får krav fra myndighetene, og i tillegg utføres energimerking i forhold til boligsalg. Et passivhus trenger for eksempel ikke automatisk å få energimerket A, så disse to kontrolltestene er helt uavhengige. Les mer om energimerking her. Det er langt flere krav til et passivhus, enn det er ved bygging av vanlig hus. Dessuten får ikke byggefirma støtte fra myndighetene til slike prosjekt. Dette fører til at færre velger å bygge ut passivhus i frykt for å tape på dette økonomisk. Denne problematikken kan du lese mer om her.

Passivhus skiller seg på mange måter fra vanlige hus. Passivhus inneholder flere mekanismer og metoder for å holde seg mest mulig energieffektiv. Her følges en såkalt kyotopyramide. Trykk på animasjonen for å se hva de ulike trinnene innebærer!

Fremtid og standarder

Unge byggingeniørstudenter og elever som går bygg og anlegg i dag har en stor fordel. De lærer seg nemlig å planlegge og bygge boliger som er myntet på å tilfredsstille kravene til fremtiden. 1. juli 2017 kom den nye byggtekniske forskriften. Dette er dagens TEK 17. Alle norske nybygg, privathus som næringshus, må ha omtrent 25-30 cm isolasjon, og for eksempel en bolig på 220 m2 skal etter forskriftene ha et energibehov som ikke overskrider 107 kWh/m2 per år.

Denne innføringen av lover som gjelder for nybygg, krever en viss kunnskap til nye løsninger. Folk som har jobbet i byggebransjen i mange år, må kurses innenfor TEK 17, mens elever som kommer ut av skolen har lært det fra begynnelsen av. Dette gjør at både nye byggingeniører og ferske snekkerlærlinger blir ettertraktet. Siden byggingeniørstudenter får lært hvordan man skal tilfredsstille kravene til TEK17, vil det trolig være lettere økonomisk under fremtidens prosjekter. Rett veiledning kan finne løsninger for problematikken rundt eksempelvis dyrere passivhusbygging. Det er nødvendig dersom myndighetene ikke har tenkt å gi støtte til miljøvennlig utbygging i fremtiden. 

Denne innføringen av lover som gjelder for nybygg, krever en viss kunnskap til nye løsninger. Folk som har jobbet i byggebransjen i mange år, må kurses innenfor TEK 17, mens elever som kommer ut av skolen har lært det fra begynnelsen av. Dette gjør at både nye byggingeniører og ferske snekkerlærlinger blir ettertraktet.

Les også: Hvordan er det å bo i et passivhus? (UngEnergi.no).