Mens energibehovet og klimagassutslippet vårt øker, skriker jorda ut om at vi må begrense oss. Derfor har verdens ledere satt seg mål om å redusere utslipp, bygge ut mer fornybar energi og være mer energieffektive. EU har også slike mål, og de påvirker Norge. I tillegg finnes det mange lover som også gjelder for oss. Dette handler altså mye om politikk og økonomi. Dette er teksten for deg som lurer på hva som egentlig foregår mellom Norge og EU når det kommer til fornybar energi.
Fit for 55
EU planlegger å kutte 55 prosent av utslippene sine innen 2030. “Fit for 55” er en kompleks klimapakke, oppsummert i 12 forslag som EU ser på som nødvendig for å nå minst 55 prosent kutt i klimagassutslipp innen 2030, sammenlignet med nivået fra 1990.
Les mer om fit for 55 her (UngEnergi).
Norge kommer til å møte dette på mange områder, fordi vi er medlem av EUs klimapolitikk. Vi er imidlertid ikke medlemsland, og står derfor utenfor den formelle prosessen. Likevel er vi bundet til å slutte oss til alle EU-regler som vedtas, gjennom EØS. Vi er i praksis lobbyister, fordi vi har store selskap som Yara og Equinor, som har mye å si. Dersom forslagene vedtas, kommer dette til å merkes i hele samfunnet. Noen jobber kommer til å forsvinne, mens andre jobber kommer til å dukke opp.
Hvordan skal klimagassutslippene reduseres?
EUs viktigste virkemiddel for å oppnå klimagassutslipp er klimakvotesystemet. Det er bygd opp som et vanlig marked, der prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Kraftprodusenter og industri som slipper ut klimagasser, må kjøpe et antall kvoter som tilsvarer det utslippet de har, mens bedrifter som slipper ut mindre enn forventet, kan selge sine kvoter. Summen av klimakvotene kaller vi det totale kvotetaket. Dette taket er bestemt av EU ut i fra EU-landenes forpliktelser ifølge Kyoto-protokollen. Fordelen med et slikt system er at utslippene blir redusert på billigst mulig måte når det er en felles pris for utslipp.
Les mer om klimakvotesystemet her (UngEnergi.no).
På grunn av finanskrisen i 2008, har europeiske bedrifter hatt behov for å slippe ut mindre CO2 enn det som var planlagt da kvotetaket ble bestemt. Dermed har prisen for å slippe ut klimagasser sunket betraktelig. Dette kan ha ført til at det ikke lønner seg å forske på nye måter å redusere utslipp på, eller investere i utslippsreduksjon.
Likevel tvinges utslippene nedover. EU har fastslått at antall kvoter i markedet skal reduseres med 2,2 prosent hvert år frem til 2030, slik at tilbudet blir mindre og prisene stiger. Slik blir det mer lønnsomt for bedrifter og industri å investere i ny teknologi som reduserer utslipp.
Hvordan skal Norge redusere CO2-utslipp?
I 2008 bestemte Norge seg for å redusere klimagassutslippene med 12 prosent, fra 1990-nivå til 2020. 2/3 av utslippsreduksjonene skal gjøres innenlands, selv om det er dyrt å redusere utslippene i Norge. Resten kan oppfylles ved tiltak i andre land. Parisavtalen fastslo i 2015 at landene skal kutte 50 prosent av sine utslipp innen 2030. Viktige tiltak for å oppnå målene, er blant annet å dekke energibehovet til den norske olje- og gassutvinningen med elektrisitet istedenfor gass (såkalt elektrifisering av sokkelen). Andre tiltak er eksempelvis karbonfangst og -lagring, og tiltak i trafikken, som jernbane, kollektivtrafikk, tilrettelegging for kjøp og bruk av sykler og elbiler. Det er mange som mener at målsettingene ikke har blitt godt nok oppfulgt med fungerende tiltak. Ifølge miljostatus.no, som drives av miljødirektoratet, må vi sette inn nye tiltak og virkemiddel for å greie å nå 2030-målene. Når det gjelder elektrifisering av olje- og gassutvinningen, er det viktig at strømmen kommer fra fornybar energi. Hvis den kommer fra et kullkraftanlegg i et annet land i Europa, vil resultatet bli at Norges nasjonale utslipp reduseres, mens et annet lands utslipp øker.
Hvordan skal Norge øke andelen fornybar energi?
EUs klimamål sier blant annet at minst 55 prosent av all energi ,ikke bare elektrisitet, skal komme fra fornybare kilder innen 2030. Prosent-tallet varierer for hvert land, avhengig av hvordan landets energiforsyning ser ut i dag. EU har bestemt at Norge skal øke andelen fornybar energi fra omtrent 58 prosent i 2005 til 67,5 prosent innen 2030. Måten vi har valgt å gjøre dette på er elsertifikatordningen mellom oss og Sverige. Kort sagt gjør elsertifikatene utbygging av fornybar energi mer lønnsomt. I tillegg gir Enova støtte til andre tiltak som gir redusert energiforbruk eller omlegging til fornybar energiproduksjon.
Les mer om elsertifikat her (UngEnergi.no).
Norge som batteri for Europa
Vannkraft fungerer på en måte som et batteri. Energien er lagret i vannmagasinene, og man kan hente den ut ved behov. Norge har mange vannkraftmagasiner, og mye av dette fungerer som et batteri for Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia, som vi har direkte kabelforbindelse til. I Europa er det en hurtig utbygging av vind- og solenergi, men det er ikke alltid at vinden blåser eller solen skinner. Europas kraftbehov er mye større enn det Norge kan greie å dekke. Vi har en god del store kabler til utlandet allerede, og det kan være aktuelt å bygge flere i framtida. Men mange mener at dette er ugunstig for norske strømpriser, da vi ved å knytte det norske kraftmarkedet til Europa vil få sentraleuropeiske strømpriser.
Det å nå målene er lettere sagt enn gjort. Noen av EUs tiltak fungerer, f.eks. klimakvotesystemet, men det er ikke perfekt. Av Norge krever EU at minst 55 prosent av klimagassutslippene skal være kuttet innen 2030, sammenliknet med 1990-nivå. Det skal bli spennende å se om vi greier å nå målene!
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en