For tiden hører man mye om olje og oljens fremtid. Vi vet godt at oljen ikke er en bærekraftig ressurs, selv om den er viktig for Norges økonomi. I denne teksten skal vi gå litt inn på hvordan olje og gass blir dannet, og hvilke miljøkonsekvenser produksjonen har for jorda.

Petroleum

Petroleum er en samlebetegnelse for olje og gass. Både olje og gass er fossile brensler, som i Norge først og fremst blir tatt opp fra lagene under havbunnen i Nordsjøen. Petroleumet blir dannet under en prosess som tar flere millioner år. Under denne prosessen synker organisk materiale ned til havbunnen, samtidig som materialet blir brutt ned av bakterier og andre organismer. Når det organiske materialet havner på havbunnen, fortsetter nedbrytingen og den blir begravd under ulike løsmasser. Disse løsmassene vil, etter lang tid, bli til bergarter etter hvert som de blir begravd. På grunn av begravningen øker temperaturen og ved temperaturer mellom 60°C – 130°C blir det nedbrutte organiske materialet hovedsakelig omdannet til olje. Disse bestemte forholdene blir ofte kalt Oljevinduet. Mellom 130°C – 180°C, dannes det gass fra den tidligere dannede oljen. Slik som oljevinduet, blir disse forholdene kalt Gassvinduet. Ved 250°C, stanser omdanningen av olje og gass, og det som er igjen blir til grafitt.

Animasjon av hvordan gass og olje blir til, trykk på den grønne pilen for å komme videre i prosessen.

Hva er ren olje

Man hører ofte snakk i media om at vi i Norge har den reneste oljen, men hva er egentlig ren olje?

Ren olje er olje og gass som forurenser lite ved produksjon. Med produksjon menes det både selve prosesseringen, men også lasting, lagring og transport av petroleumet. Produksjonen står for en vesentlig andel av Norges CO₂ utslipp. Ifølge Norsk Olje og Gass og Miljødirektoratet står produksjon av petroleum for omtrent 27% av Norges totale utslipp.

Det er vanskelig å vurdere hvilke land som har renest olje, men det finnes flere rapporter som samler informasjon for å kunne finne ut av dette. En av de mest fremtredende rapportene er IOGP – Production report. Problemet med slike rapporter er at de ikke får samlet inn all informasjonen, i og med at det er frivillig for land å delta. I IOGP rapporten, som er en av de største, er bare 40% av alle landene som produserer olje og gass med. Dette gir rapporten et urealistisk syn på hvordan det egentlig er.

Utslipp knyttet produksjon

Å produsere olje og gass forurenser, både lufta og i havet. Vi skal nå ta for oss hvilke utslipp dette er og hvor stor påvirkning det kan ha på jorda.

Forurensing i lufta

Størsteparten av klimagassutslippene kommer fra gassturbiner som produserer store mengder energi. Denne energien brukes for å kunne utvinne oljen og gassen, for å transportere gassen i rørledninger, og for å prosessere gassen på land.

Det nest største utslippet som kommer fra produksjonen, skjer under fakling. Her forbrenner man restene av petroleumet, for å forhindre et overskudd av gass og olje. Fakling har, pga de høye utslippene, de siste årene blitt tatt mindre i bruk. Nå fakles det bare av sikkerhetsmessige grunner, for eksempel når det skal gjøres vedlikeholdsarbeid på plattformen. Både fakling og gassturbiner slipper ut CO₂, dette bidrar til den globale oppvarmingen.

Produksjonen av gass og olje står for 10% av Norges totale utslipp av metan. Gassen kommer fra utslipp og lekkasjer fra selve utvinningen, fra transport og fra forbrenning av petroleumet. Metan har 25 ganger større klimapåvirkning i atmosfæren enn CO₂, men det slippes ut en vesentlig mindre andel metan enn CO₂. I og med at metan er lettere enn luft, tar det rundt 10 år før den forlater atmosfæren, dette er lite i forhold til at det tar rundt 800-1000 år før CO₂ gjør det samme.

Vi får også utslipp av stoffer som kalles NOx-gasser. dette er en samlebetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2 , som begge er nitrøse gasserBlanding av gasser som inneholder nitrogen, de er giftige og bidrar til luftforurensing.. Petroleumsvirksomheten, som omhandler produksjon, står for ⅓ av hele Norges NOx utslipp. Hovedkonsekvensen av NOx-utslipp er at gassene bidrar til luftforurensing. Luftforurensning vurderes av WHO som en av de viktigste årsakene til uønskede helseeffekter og for tidlig død i verden.

Forurensing i havet

Produksjon av olje og gass forurenser også i havet. De største utslippene kommer fra produsert vann. Dette er vann som har ligget under oljen og gassen i de samme reservoarene. Vi kaller det produsert vann nettopp fordi vannet blir “produsert” sammen med petroleumet. Slikt vann inneholder rester av olje og andre organiske elementer. Ofte blir det produserte vannet renset og sluppet ut i havet, eller ført tilbake til reservoarene der de har ligget i millioner av år. Forskning har vist at utslippene kan ha konsekvenser for den generelle helsetilstanden og reproduksjonen til ulike fiskearter og andre dyr i havet i områdene rundt. Slike utslipp er strengt regulert, og selskapene behøver en utslippstillatelse fra Miljødirektoratet.

C02 avgift og klimakvoter

I Norge har vi en avgift for utslipp av CO₂ som er bestemt ved lov. Den fastsetter at selskapene må betale avgift ved forbrenning og produsering av gass og olje. Denne loven trådde i kraft i 1991 og er et virkemiddel som brukes for å ha kontroll over utslippene fra petroleumsvirksomheten. 

I tillegg til denne avgiften har vi noe som heter klimakvoter. Dette er et system i EU, hvor myndighetene gir ut kvoter for hvor mange tonn CO₂-ekvivalenter bedriftene får lov til å slippe ut i løpet av et år. Bedriftene må dermed selv begrense sine egne utslipp for å ikke måtte kjøpe kvoter fra andre bedrifter. Om de får dette til, vil de dermed tjene på det. Du kan lese mer om klimakvoter her.

Etterord

Selv om man kan si at et land har ren olje, omhandler dette bare produksjonen. De aller største utslippene knyttet til olje og gass, kommer fra bruken av det. Transportsektoren er den største kilden til klimagassutslipp i Norge. Dette fordi bensin og dieselbiler slipper ut mye CO₂ . Her kommer vi inn på problemstillingen vi hører mye snakk om for tiden: Om vi skal fortsette å ta opp ny olje, eller finne andre bærekraftige energikilder og noe nytt Norge kan tjene penger på.