For å oppnå en bærekraftig verden der fremtidige generasjoner kan ta utbytte av de samme ressursene som oss, trenger vi å ta grep. Økningen av klimagassutslippene de siste 200 årene truer flere av de viktigste ressursene våre. Samtidig øker befolkningen i verden. Det estimeres at det vil være mer enn 9 milliarder mennesker i verden i 2050 (Pew 2014). Den største av befolkningsveksten vil befinne seg i fattige, afrikanske land. Dette er mennesker som trenger mat, trygghet og et sted å bo. De ønsker de samme mulighetene, den samme friheten og den samme levestandarden som oss. Et bærekraftig økologisk fotavtrykk beregnes til å være 1,9 hektar1 hektar = 10 000 m² jord. I Norge er det gjennomsnittlige økologiske fotavtrykket 5,8 hektar jord, og i USA er det hele 9,6 hektar jord. Hvordan skal målet om en bærekraftig verden oppnås samtidig som levestandarden øker i såpass stor grad?

Klodens økonomiske forskjeller

I dag lever omtrent 1,4 milliarder mennesker uten tilgang på strøm, og mer enn 3 milliarder mennesker lever på under 2,5 dollar daglig. Samtidig kastes det mat for mer enn 13 milliarder kroner i Norge hvert eneste år. De økonomiske forskjellene mellom fattige og rike land er enorme, og de fattiges svært lave karbonavtrykk er hovedårsaken til at verdensgjennomsnittet ikke er høyere enn 2,3 hektar. For mens innbyggerne i Amerika har et gjennomsnittlig økologisk fotavtrykk på 9,6 hektar, har innbyggerne i Bangladesh et gjennomsnitt på 0,5 hektar. Dette er en svært skjev og urettferdig fordeling.

Dersom alle verdensborgere skulle ha hatt like høyt forbruk som Ola Normann, ville vi ha hatt behov for over to jordkloder, og fire jordkloder om alle skulle ha hatt samme forbruk som en gjennomsnittlig amerikaner. Verdenssamfunnet er i dag et stort klassesystem der rike utnytter de fattige, og etterlater store økonomiske forskjeller. 16 % av befolkningen i verden står i dag for 80 % av det internasjonale forbruket, mens 84 % av befolkningen kun står for de resterende 20 %. Fattige må få hjelp til å komme seg ut av fattigdom, og de trenger hjelp fra de rike. I første omgang trengs det tilgang på strøm og rent vann. Deretter rett til utdanning. Samtidig som vi må øke levestandarden i fattige land, er vi nødt til å legge til rette for å skape en mer bærekraftig verden. Hvordan skal dette gjøres?

Redusert forbruk betyr ikke dårligere levestandard

Vestens levestandard er en av de mest sentrale årsakene til den globale oppvarmingen, og det er ingen tvil om at forbruksmønsteret må endres. Utslippene må ned, og grep for å redusere vårt personlige forbruk må tas. Mange tror at bærekraftig utvikling er synonymt med dårligere levestandard, men med enkle grep kan du redusere ditt økologiske fotavtrykk. En overgang fra fossil til fornybar energiproduksjon kan redusere klimagassutslippene betraktelig. Deretter vil en fremgang i transportsektoren med hybrid-, hydrogen-, elbiler og alternativt biodrivstoff bli en enorm energigevinst. Digitalisering av samfunnet vil kutte behovet for papir og redusere hogsten av trevirke. I fremtiden kan det også bli aktuelt å elektrifisere en større andel av industribransjen. Kombinasjonen av mange ting kan sammen bidra til å skape bærekraftig utvikling.

Gamle vaner er vonde å vende, og mange kvier seg derfor til tanken på redusert forbruk. En endring i forbruksmønsteret betyr imidlertid ikke dårligere levestandard. Mye av verdens forbruk er et resultat av liten kunnskap om forbruksutnytning. Blant annet kastes over en tredjedel av verdens produserte matreserver hvert eneste år, og hver nordmann kaster omtrent 50 kg mat hvert eneste år. En stor del av denne maten kastes av matbutikker, resturanter og hotell. I mai 2015 ble det i Frankrike forbudt for matbutikker å kaste spiselig mat. I stedet skal maten gis bort gratis.

Det er ikke å stikke under en stol at også kastes mye mat i private husholdninger. Gamle middagsrester står igjen i kjøleskapet til det mugner, og pålegg går ofte ut på dato. Med enkle grep kan dette forhindres. Hvorfor ikke ta med middagsrestene som lunsj? Tacorestene kan enkelt brukes som fyll på pizza, og gårsdagens pasta kan forfriske dagens salat. Å kjøpe et par plagg færre i året kan bety at du heller kan bruke pengene på en konsert eller to ekstra i året. Erstatt årets sydentur med en tog- eller båttur til Geirangerfjorden, Lofoten, Stockholm eller København. Utforsk perlene i nærheten av deg, og spar sydenturen til neste år. Kjøp av et par klesplagg færre i året medfører at du heller kan bruke pengene på en konsert eller andre opplevelser.

Satsing på fornybar energiproduksjon

Problemet i dag er at satsingen på fornybar energiproduksjon går sakte. Mange land sverger fortsatt til enkel kullkraft, til tross for at det verken er den billigste eller mest energieffektive strømproduksjonen. Både Kina og India opplever stor økonomisk vekst og et voksende strømbehov, og planlegger stor satsing på kullkraft de neste årene. Samtidig forsøker Kina også å satse kraftig på fornybar kraft. I 2014 var landet verdens største investor i fornybar energi, både i vannkraft, vindkraft og solkraft.

Fornybar kraft er uten tvil foretrukket fremfor kullkraft, men i første omgang kan løsningen være å gå over til gasskraft. Gass har lavere karbontetthet enn kull, og omtrent 15-20 % mindre utslipp. Inntil vi klarer å flytte all kraftproduksjon til fornybar energi, kan en omstrukturering fra kull- til gasskraftverk være et stort bidrag. Blant de vestlige landene er USA en av de som har satset mer på gass de siste årene. Landet er et av verdens største kulleksportører, og i 2012 produserte landet minst én milliard tonn kull. Omtrent 80 % av dette gikk til strømproduksjon i eget land. Endringen fra kull- til gasskraft kan sees i sammenheng med tilgangen på ny teknologi, som ga dem muligheten til å utvinne landets enorme naturgassreserver. Reservene anslås til å være på minst ni milliarder kubikkmeter, og førte til en prisnedgang på naturgass verden over. Naturgass var nå mye billigere enn kull, og prisnedgangen førte også til at europeiske strømprodusenter begynte å satse mer på gasskraft.

Dessverre ser det ut som mange land setter økonomi fremfor klima, noe som kan være et problem i kampen for en bærekraftig verden. Fornybare energikilder vil erstatte kull- og gasskraftverk over tid, men kullforbruket går stadig oppover. Ny teknologi kan imidlertid skape nye muligheter, og andelen fornybar kraft øker stadig. I 2014 stod fornybar kraft for over 22 % av det globale energiproduksjonen. Vil vi klare å reversere klimaendringene før det har skapt for store konsekvenser?