Dagens elektronikk produseres stort sett i asiatiske fabrikker. Kina, Japan og Sør-Korea er blant de landene som produserer mest, og det er her brorparten av telefonene våre blir lagd. Dette gir millioner av arbeidsplasser til arbeidere som ikke har andre jobbmuligheter, men i flere situasjoner er arbeidskårene i disse fabrikkene alt for dårlige. Flere steder jobber arbeiderne i såkalte «sweatshops», der arbeidsmiljøet både er farlig for helse og knusende for velferd. Dette kan i stor grad være knyttet til oss som forbrukere og de selskapene vi kjøper mobiltelefoner av.

Mobilindustrien skiller seg ut fra andre industrier med at den må være veldig fleksibel. De store mobilselskapene gir ut ca. en ny telefonmodell hvert år. Da må fabrikkene som lager telefoner dekke en enorm etterspørsel over kort tid. Når en ny modell ikke er i anmarsj, må fabrikkene overleve uten store inntekter. Dette gjør det vanskelig for de fleste store mobilselskaper å produsere sine egne mobiler, og det blir enklere og billigere for de fleste å bestille hele telefonen, eller de fleste delene, fra eksterne selskaper som spesialiserer seg på denne formen for produksjon. Det er også stor konkurranse mellom telefonselskapene om å være best. Dette har blant annet med pris å gjøre, noe som fører til at de fabrikkene som klarer å produsere telefonene billigst får budet.

På grunn av dette blir Kina et ideelt land å produsere mobiltelefoner i. Med verdens tredje største økonomi (medregnet EU) og over 1,3 milliarder innbyggere har Kina enorme mengder arbeidskraft. Produksjon i landet er også veldig billig i forhold til mange andre land på grunn av stor konkurranse på arbeidsmarkedet. Før 1978 slet landet med store mengder fattigdom etter en lang periode med mislykkede moderniseringstiltak. Etterhvert åpnet Kina mer og mer for privat industri og handel med andre land. Dette har ført til stor utvikling i Kinas økonomi de siste 40 årene, og ekstrem fattigdom i landet (definert av verdensbanken som å leve på mindre enn 15,6 kr dagen) har gått ned med ca. 85% siden 1980. Det er estimert at Kina står for over 50% av all produksjon i verden og ca. 80% av verdens produksjon av elektronikk. I mobilindustrien står Kina for ca. 55% av verdens produksjon.

Selv om det er svært lønnsomt for mobilselskapene å produsere mobilene sine i Kina, har det flere ulemper. Alle fabrikkene ønsker å holde produksjonen sin så billig og effektiv som mulig, noe som går på bekostning av arbeiderne. Det blir stadig rapportert om alvorlige brudd på arbeidslovene i Kina. Arbeidere bor tettpakket i store sovesaler og jobber lange dager med lønninger man ikke kan leve et godt liv med, og de mangler skikkelig verneutstyr. Mange av arbeiderne forsørger også familier og er derfor tvunget til å jobbe ulovlige mengder overtid for deres overlevelse. Arbeidskravene er skyhøye, og det er ofte lite rom for skikkelige pauser.

Grunnlaget for disse dårlige arbeidsforholdene kommer av at mange mobilselskaper setter urealistisk strenge krav til produsentene sine. I tillegg har de ikke kontroll på hva som foregår i produksjonskjedene sine. En stor mobilprodusent som bestiller telefonene sine fra kinesiske fabrikker gir i stor grad fra seg evnen til å kontrollere hva som skjer under produksjon. De kinesiske fabrikkene har mest sannsynlig flere underleverandører som produserer enkeltdeler til telefonen, og de underleverandørene kan fort ha enda flere underleverandører. Dette gjør det svært vanskelig å ha kontroll på alle fabrikkene som er med å lage telefonen. De fleste mobilprodusentene har tydelige retningslinjer for hvordan produksjonen skal foregå i deres fabrikker, men stadig vekk blir disse retningslinjene, samt kinesisk lov, ikke respektert. Mye av grunnen til dette er at mobilselskapene legger stort press på hvor billig og hvor rask produksjonen av mobiltelefonene skal være. Hvis fabrikkene ikke kan holde prisene lave nok eller levere telefonene raskt nok, mister de kundene og går konkurs. Derfor settes alle tiltak i verk for å holde prisene nede.

Den kinesiske regjeringen har et nokså godt lovverk for arbeidsforhold i fabrikkene deres, men dette lovverket opprettholdes ikke overalt. Kontrollen er for dårlig, noe som gjør det mulig for fabrikker å utnytte arbeiderne sine for å presse ned prisene. Arbeiderne har heller ikke en skikkelig fagforening, og dermed ingen stemme som kan forsvare rettighetene deres.

Alt dette fører til at arbeideres rettigheter ignoreres. Mennesker jobber under nærmest uutholdelige arbeidsforhold og har ingen å gå til hvis de ønsker at en endring skal skje. Dette gjelder jo selvfølgelig ikke alle arbeidere, men det skjer med mange. Den vestlige verden er i dag med på å drive et systemet som utnytter arbeidere for egen vinning, og hvis du har en smarttelefon har du med stor sannsynlighet indirekte bidratt til dette systemet.