Nedenfor har vi beskrevet fire ulike anleggstyper, som brukes etter synkende temperatur i produsert vann/damp:

Dry steam-anlegg

Anlegg basert på tørrdamp kalles dry steam-anlegg. Med geotermiske kilder over 175 °C er det mulig å utnytte tørrdamp direkte i en turbin for produksjon av elektrisk kraft. Jo høyere temperatur, jo større effekt får elektrisitetsproduksjonen. Vannet fra bakken ledes inn i en stor tank kalt en dampseparator, her er det lavtrykk og vannet går over til damp. Da vil den indre potensielle energien til dampen og trykket på omgivelsene øke. Dampen utvider seg, dermed vil den utføre en kraft på omgivelsene som er turbinen. Turbinen har potensiell energiAlt inneholder potensiell energi. Det er kreftene i bindingene mellom atomene som skaper denne energien. Energi kan ikke forsvinne, bare endre form. Når et legeme er i bevegelse ser vi at det har energi. Da må det også ha hatt energi før det kom i bevegelse. Det er denne energien vi snakker om når vi sier potensiell energi. Ofte snakker man om et legeme sin potensielle energi i tyngdefeltet, som regnes slik: Ep = mgh, hvor m er masse, g er tyngdens akselerasjon og h er høyden fra et gitt referansepunkt. og blir nå tilført bevegelsesenergiEthvert legeme i bevegelse har bevegelsesenergi. Energimengden er bestemt av massen og farten til legemet etter formelen Ek = ½mv². Kalles også kinetisk energi., dermed får den mekanisk energiEt legemes mekaniske energi er summen av legemets bevegelses og potensielle energi. Em = Ek + Ep = (1/2)mv² + mgh, som den overfører til generatoren. Deretter blir vannet nedkjølt og fraktet ned i bakken igjen gjennom en injeksjonsbrønnBrønn man bruker til å føre noe ned i f.eks om man skal frakte noe ned i bakken. I geotermisk energi er injeksjonsbrønnen en brønn hvor man frakter vannet ned til reservoaret igjen, etter at man har brukt det til å produsere energi.. Dry steam-anlegg brukes på steder hvor kun damp kommer ut av brønnen, ikke noe væske. Disse anleggene er de enkleste og er kommersielt sett de mest attraktive. Derimot er ikke tørrdamp-felt de mest vanlige i dag, bare USA og Italia har gode ressurser. Trolig vil de fleste vulkanske områder etterhvert følge etter.

Animasjon: UngEnergi

Single flash steam-anlegg

I de fleste geotermiske anlegg benyttes det varmt vann. Varmt vann hentes opp fra produksjonsbrønnen og sendes inn på en eller to separatorer hvor det blir utsatt for det man kaller et flashEksplosiv koking. Gassen får plass til å utvide seg og separatoren skiller nå varmt vann og damp fra hverandre. Den nydannede dampen fortsetter inn på turbinen, mens vannet går videre til direkte oppvarmingsformål eller ned i bakken igjen. Etter at dampen har drevet turbinen blir den kondensert, og vannet blir reinjisert i bakken.

Animasjon: UngEnergi

Double flash steam-anlegg

Det finnes også en annen variant av single flashEksplosiv koking anlegget, kalt double flashEksplosiv koking. Anleggene baserer seg mye på det samme. Forskjellene kommer i det andre trinnet, hvor i ett flashEksplosiv koking blir til to. Temperaturen i produsert damp her høy nok til direkte bruk av dampen men restvarmen i vannet krever enda et flashEksplosiv koking for å få ut varmepotensialet (lavere enn i første turbin).

Animasjon: UngEnergi

Binær-syklus

Det hender ofte at vannet ikke er varmt nok til å brukes i anlegget beskrevet over. Da bruker man prinsippet for binær syklus. Vann mellom 90-175 °C må gjennom en todelt prosess i kraftverket. Prinsippet er at den indre energien fra brønnen overføres til en annen, binær væske, som varmes via en varmeveksler. Væsken har så lavt kokepunkt at den nå vil gå over i gassform og drive turbinen rundt. Dampen blir kondensert til væske og ledet tilbake til varmeveksleren for å brukes til videre oppvarming av boliger og drivhus. Det forventes at denne metoden vil bli brukt i mange framtidige prosjekter siden de fleste geotermiske felt har temperaturer under 175 °C.

Animasjon: UngEnergi