Mange tenker i dag på elbiler som trege, stygge og kjedelige. Etter å ha fått en kjøretur i en Tesla Roadster, kan jeg med god samvittighet avkrefte alle disse mytene. En elbil kan være et rått kjøretøy, også for de som er interessert i høy fart og kraftig akselerasjon.

Tesla Roadster er en av flere elektriske biler fra det amerikanske selskapet Tesla Motors. Roadster er deres sportsutgave. Den er kledd med et chassis av karbonfiber, utstyrt med sportsseter og har en kraftig elmotor i forhold til størrelsen. Dette gjør at Tesla kan skryte av at bilen kan gjøre unna 0-100 km/h på underkant av 4 sekunder. Eller den samme akselerasjonen en Lamborghini Gallardo har, om du vil.

Det er på en tirsdagskveld, tidlig i august, at jeg møter Øystein Vold. Han er i skrivende stund én av fem Tesla-eiere her i Trondheim. Vi har på forhånd avtalt at vi skal møtes på en parkeringsplass. Idet jeg kjører inn på området, legger jeg umiddelbart merke til den lille, blodrøde sportsbilen med de frekke linjene. Den står der parkert med lysene på, hvor den simpelthen skriker høy hastighet.

For en som er over 190 cm høy, så er det en liten utfordring å komme seg inn i bilen. Men når en først har fått satt seg ned, så er det overaskende god plass til beina. «Det er nesten litt som å kjøre en gokart, da en sitter så nærme bakken. Fartsfølelsen er også helt utrolig» bekrefter Øystein, idet han trykker inn gassen. Jeg kjenner at kroppen presser seg inn mot setet idet den lille bilen skyter fart bortover et rettstrekk.

Batterikapasiteten er uten tvil det største problemet til elbiler i dag. Ifølge Tesla Motors har Roadster en rekkevidde på ca. 40 mil, noe som er 10 mil kort for strekningen Trondheim – Oslo. Dette er likevel svært bra sammenliknet med andre elbiler som er på markedet i skrivende stund. Batterikapasiteten har også en tendens til å minke, ettersom temperaturen blir lavere. Tesla har likevel løst dette problemet ved å isolere batteriene godt, og bruke overskuddsvarme fra motoren til å varme de opp. På denne måten holder batteriene en tilnærmet konstant temperatur året rundt.

«Jeg har kjørt andre sportsbiler som f.eks. Porsche, men så langt har jeg ikke funnet noe som kan måle seg med Teslaen» sier han fornøyd. En legger umiddelbart merke til at bilen også er svært stillegående, motoren lager ikke noe særlig lyd. Vi kjører mot en mer avsidesliggende del av Trondheim. Øystein stopper bilen, og spør utrolig nok om jeg har lyst til å kjøre.

Det er en litt uvant opplevelse idet jeg setter meg inn i førersetet. Venstrefoten leter etter kløtsjen, og høyrearma finner ikke girspaken. For de som er vant med automatgir er riktignok dette ikke noe problem. En merker at rattet er litt tyngre å vri på, da det ikke er noe servostyring. Øystein forteller at denne har blitt fjernet for å redusere vekt og strømforbruk. Bilen er ellers svært god å kjøre. Den sitter godt på veien, og selve akselerasjonen er bare helt utrolig. Det er vanskelig å sette ord på den gode følelsen man får når en trykker inn gassen.

Øystein pendler mellom Trondheim og Levanger, og bruker bilen nesten hver dag. Han er svært fornøyd med Roadsteren, og angrer ikke et sekund for at han valgte elektrisk. Det eneste han har å utsette på bilen, er at den kan være litt skummel på vinterstid. «Til tross for at den har god traction control, så har jeg hatt noen skumle opplevelser på glattisen. En må jo ta hensyn til at denne bilen er designet for «Californiske veier» sier han. Som familiefar skulle han også ønske at den var litt større. Han tenker derfor på å kjøpe seg en Tesla Model S, som er selskapets «familiebil-utgave».

Vi svinger inn på parkeringsplassen der turen startet. Jeg takker for laget, og kjører hjem i min egen dieselbil. Av en eller annen grunn så syns jeg plutselig at den gikk svært sakte.