Bly er et ekstremt giftig og bløtt tungmetall. Grunnstoffet brukes til skjerming mot radioaktiv stråling, i hagleskudd og annen ammunisjon, og har blitt brukt som tilsetningsstoff i bensin, i batterier og ulike typer maling. Tross navnet brukes det ikke bly i blyanter, der man heller har grafitt og leire.

Blyforgiftning kan oppstå som både akutt og kronisk (langvarig) skade og “angriper” nervesystemet, nyrer og kan forårsake problemer i blodbanen. Barn er spesielt sårbare for dette. Opptak av bly i fisk og pattedyr skjer under langvarig eksponering, og kan spre seg gjennom fugler som spiser det sammen med småstein og grus, eller mennesker og rovdyr som spiser kjøtt fra dyr skutt med bly-ammunisjon.

Grunnet giftigheten har bruken av bly blitt kraftig redusert og tilsettes dermed ikke lenger bensin. Bly har alltid blitt brukt av mennesker og har hatt en viktig rolle for vår utvikling. En meget aktiv kilde til bly er bygninger som inneholder en rekke blyholdige produkter, som for eksempel utvendig maling. Bly er fortsatt brukt i ammunisjon, og utgjør en stor fare for rovdyr som spiser blyholdige kadaverKadaver(eventuelt åtsel) er døde, større dyr som er begynt å råtne. Mange dyr spiser kadaver. Bytte som er skutt med blyholdig ammunisjon og som deretter spises av mennesker, er også en kilde til bly. Det er større deler i kjøttet som kan inneholde bly, siden det sprer seg såpass lett i kroppen.

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og er derfor svært regulert i Norge og internasjonalt. Det metalliske grunnstoffet har et smeltepunkt på -39 grader og et kokepunkt på 360 grader, og er derfor flytende ved vanlig temperatur. Kvikksølv har derfor blitt brukt i termometre, men også i tannfyllinger, helt til det ble ulovlig i Norge i 1998.

Les om Minamatakonvensjonen.

Problemet med den organiske formen av kvikksølv, er at det lett tas opp i næringskjeder. Mennesker vil ha større eksponering gjennom føden, da gjerne fisk og skalldyr med spor av giftstoffet. Kvikksølvdamp er meget giftig, men kan reagere med svovel eller sinkpulver for å danne langt mindre giftige forbindelser om uhell skulle oppstå. Ulike forbindelser av kvikksølv har vist seg å forårsake svært negative langtidsvirkninger i miljøet og for kroppen. Foster er spesielt eksponert, og en for stor kvikksølveksponering kan føre til alvorlige hjerneskader. Derfor finnes det anbefalinger i Norge for hva gravide kan spise av fisk og annen mat med uvanlig høye kvikksølvnivåer.

Kadmium er et relativt sjeldent og bløtt metall som kan minne litt om bly og kvikksølv. Grunnstoffet brukes oftest som rustbeskyttende belegg på jern og stål og fungerer godt i beskyttelse mot baser og sjøvann. Kadmium har også anvendelser innen kjernefysikken og brukes til skjerming og i kontrollstaver i kjernereaktorer.

Akkumulering av kadmium kan skje i både dyr og planter, men den største overføringen til mennesker skjer gjennom mat og sigaretter. Hvis kadmiumforbindelser svelges, leder det sjelden til dødsfall fordi stoffene virker som kraftige brekkmidler. Metallet er klassifisert som kreftfremkallende, kan gi fosterskader, og hos pattedyr kan det gi kroniske nyreskader.

Noen av miljøgiftene bidrar til at deler av de viktige gassene vi har i atmosfæren forsvinner. Klorfluorkarboner ble brukt i frysere og kjøleskap, og ved utslipp med stor negativ virkning på troposfærens ozonlag. Disse gassene har nå blitt ulovlig i store deler av verden takket være Montrealprotokollen, og man ser en positive resultater av en slik internasjonal avtale ved målinger over tid.

Fluorkarboner (PFAS) inneholder ikke klor, og brukes til tur- og sportsutstyr som goretex-klær og sko, som flammehemmere og fettavstøtende teflon. De fluoriserte stoffene PFOS og PFOA er fortsatt lovlig å bruke, men et felles europeisk regelverk er under vurdering. PFOA er funnet i både matpapir og annen emballasje med innpakket mat. De er spesielt farlige på grunn av hormonelle og immune forstyrrelser, som har mye å si for kroppens funksjoner. Slike stoffer er fortsatt i bruk og er ekstremt persistenteI kjemi brukes ordet om stoffer som holder seg uten å endre form eller struktur..

Polyklorerte bifenyler er en gruppe kjemiske forbindelser som regnes som lite nedbrytbare organiske miljøgifter. De over 200 forbindelsene har blitt brukt som bestanddel i fugemasser, malinger, lim og smøremidler. Det har vært en hyppig ingrediens i industrien siden 30-tallet, og diverse forbindelser har blitt brukt som kjøle- og isolasjonsmiddel i kondensatorer og enkelte vaskemaskiner.

Som de fleste persistenteI kjemi brukes ordet om stoffer som holder seg uten å endre form eller struktur. miljøgifter har PCB lang oppholdstid i miljøet, og man har hatt stor spredning av giften i luft, vann og sedimenter verden over. Siden bifenylene er løselige i fett, glir det lett inn i næringskjedenEn rekke organismer/arter der hver art spiser arten som ligger under seg i kjeden og blir spist av den som ligger over., som fører til biomagnifisering. Eksempelvis er det funnet høye konsentrasjoner i isbjørn som kan ha effekter på deres reproduksjonsevne. Som følge av klima endringe, sliter allerede isbjørnen med å holde seg stabile, og er ifølge WWF klassifisert som utrydningstruet. På grunn av det potensielle skadeomfanget de kjemiske forbindelsene kan ha, må PCB og PCB-holdige produkter destrueres i spesielle anlegg. Bruken av PCB har blitt regulert både i Norge og internasjonalt.

Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. For eksempel er det målt i blåskjell i Oslofjorden. Selv om nivåene er høye, har heldigvis forekomsten av PCB i Norge blitt redusert. Statistikk hentet fra Miljødirektoratet viser at nivåene minker generelt sett verden over på grunn av regulerende avtaler på internasjonalt nivå siden 2001.

Les om Stockholmkonvensjonen.

Karbondioksid – CO₂ – er den mest omtalte drivhusgassen vi kjenner til. Som de fleste opprinnelige klimagassene, er den svært nødvendig for klimaet og fotosyntesen til det grønne plantelivet på jorda. Først og fremst produseres CO₂ ved menneskekroppens og andre dyrs naturlige forbrenninger. Karbondioksid løser seg lett i vann og danner karbonsyre, altså karbonisert vann, gjerne kalt kullsyre.

Metan – CH₄  – Halvparten av Norges utslipp av metan kommer fra jordbruket. Det meste av metanutslippet i jordbruket kommer fra kyr og sauer hvor bakterier produserer metan under fordøyelsen. Metan slippes også ut ved anaerob nedbrytingNedbryting (forråtntning) av biomasse som skjer uten tilgang på oksygen.  av organisk materiale på avfallsdeponier.

Metan regnes som den nest viktigste klimagassen med 25 ganger så stor klimapåvirkning som karbondioksid. For å minimere metanutslipp i jordbruket, er det lagt fokus på nye metoder innen melkeproduksjon. Strengere regelverk rundt deponier har ført til reduksjon av mengden avfall som deponeres og større satsning på en bredere sirkulær økonomiDet har som utgangspunkt at alle ressurser har en nytteverdi og at det dermed ikke skapes avfall. Ideen er at søppelet som regel kan brukes til noe nyttig, altså gjenbruk..

Se film om sirkulær økonomi.

Lystgass – dinitrogenmonoksid – N₂O – lattergass. Lystgass kan også betegnes som dinitrogenmonoksid eller N₂O. Denne klimagassen er langt mer skadelig, faktisk 28 ganger verre for klima enn CO₂. Èn kilo lystgass tilsvarer altså rundt 28 kilo karbondioksid, altså 28 CO₂-ekvivalenter. Produksjon og bruk av gjødsel står for mesteparten av lystgassutslippet i Norge, så et høyt forbruk av nitrogen i jordbruket fører til større lystgassutslipp. Dette er forventet å øke med årene i flere land, men i Norge er planen å få dette redusert. Lystgass har beroligende effekt på mennesker som puster inn gassen, noe de tar nytte av hos tannleger og sykehus hvor blant annet fødende bruker gassen.

I 1990 var lystgassutslipp knyttet til industri i Norge på 2,1 millioner tonn i CO₂-ekvivalenter i Norge. Siden da har den norske gjødselprodusenten Yara kuttet mye av utslippet knyttet til produksjonen. Dette har bidratt til å senke utslippet drastisk, og ifølge Miljødirektoratet var utslippet av lystgass fra industrien på 0,28 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2018.

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO₂. Gassen slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel som inneholder nitrogen, for eksempel forbrenning i bilmotorer. Det meste av NOx-utslippet er knyttet til transport med både båt, bil og fly.

Utslippet fra personbiler og tunge kjøretøy har fått mye mindre utslipp enn tidligere grunnet ny og bedre teknologi og strengere regelverk. Elektrifiseringen av biler har også bidratt positivt da det minsker eksosutslippet fra trafikken.

F-gasser er en fellesbetegnelse på en rekke fluorholdige gasser hvor mange av dem er sterke klimagasser. Disse gassene finnes ikke naturlig i atmosfæren, men er et resultat av forurensing fra industri.

Tidligere var mye av utslippet knyttet til produksjon av aluminium, som Norge har vært i stor produksjon av. Utslippet fra aluminiumsproduksjonen er sterkt redusert takket være moderne teknologi. I dag er det meste av utslippet knyttet til lekkasjer av gass fra kuldeanlegg, luftkondisjonering og varmepumper.