Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Hvorfor gjenvinne ødelagt elektronikk

15. juli, 2021
Ødelagte telefoner som nå er elektronisk avfall.

Hva skjer med mobilen din hvis du kaster den? Hvert år skifter utrolig mange ut smarttelefonen eller PCen i bytte mot en nyere modell, noe som har ført til en økning i mengden elektronisk avfall. Disse elektroniske apparatene inneholder store mengder ressurser, og enkelte av de er sjeldne og farlige. Dessverre er det ikke alltid slik at det elektroniske avfallet behandles som det burde. Mye elektronisk avfall blir i dag håndtert svært dårlig, noe som fører til fare for menneskene involvert og tap av sjeldne metaller. Vi skal her se litt nærmere på hvorfor mye av dette avfallet ikke behandles på en fornuftig måte, og grunnen til at man bør gjenvinne ødelagt elektronikk.

 

Det har tidligere vært svært lite kontroll på hvordan elektronisk avfall skal behandles, men i 1992 kom en endring. En internasjonal avtale kalt Baselkonvensjonen trådte i kraft og la krav til hvordan medlemslandene skulle håndtere elektronisk avfall. Blant annet la avtalen begrensninger på eksport av elektronisk avfall fra medlemslandene, slik at mange land ble nødt til å behandle sitt eget avfall. I dag støttes avtalen av 174 land og regnes derfor som verdens viktigste avtale for gjenvinning av elektronisk avfall globalt.

 

Baselkonvensjonen er en internasjonal avtale støttet av 174 land. Den setter krav til hvordan elektronisk avfall skal behandles av medlemslandene.

På tross av Baselkonvensjonen er elektronisk avfall et stort problem i dag. EU-parlamentet har anslått at over 50% av det elektroniske avfallet som produseres i Europa ikke blir håndtert på en forsvarlig måte. Mye av dette avfallet eksporteres til utviklingsland, noe som bryter med Baselkonvensjonen og EU sine egne forskrifter. Utenfor EU er det også flere land som ikke har anerkjent Baselkonvensjonen, blant annet USA, og er derfor ikke underlagt noen globale reguleringer for behandling og eksport av elektronisk avfall. United States Environmental Protection Agency registrerte i 2009 at bare 25% av TVer, PCer og kopimaskiner som ble kastet i USA ble sendt inn til gjenvinning. Av de resterende 75% havnet mesteparten på søppelfyllinger der de ikke kan gjenvinnes og farlige stoffer kan lekke ut i naturen.

 

Man kan spørre seg hvorfor ikke mer elektronikk resirkuleres i dag, og hovedgrunnen er nok at det ikke er økonomisk gunstig å gjenvinne all elektronikk. Noen deler i en PC kan inneholde verdifulle metaller som er svært enkle å utvinne, og det lønner seg derfor å resirkulere disse delene. Andre deler av pcen inneholder derimot store deler farlig avfall, og er mye vanskeligere og mindre lukrativt å gjenvinne. Dette fører til at det ofte bare er de mest inntektsbringende delene av elektronikken som gjenvinnes, mens de delene som er vanskelige å behandle står i fare for å ende opp på en søppeldynge. De delene som er vanskelige å behandle er ofte det nettopp fordi de inneholder stoffer som er farlig for mennesker og natur.

 

Flere selskaper i utviklingsland ser det som en inntektskilde å ta imot ødelagt elektronikk. Hvis man gjør prosessen så billig som mulig og bare prioriterer de mest lukrative delene, vil gjenvinningen bli svært lønnsom. Denne logikken fører til et system der sjeldne, verdifulle metaller går tapt, store mengder farlige stoffer blir sluppet ut i naturen og arbeidere jobber med farlige stoffer uten skikkelig sikkerhetsutstyr.

 

I Norge har vi et relativt godt system for gjenvinning av elektronisk avfall. Når du kjøper et elektronisk produkt, går en andel av pengene til å sørge for at elektronikk i landet blir gjenvunnet. Det sendes svært lite til utviklingsland, og behandles heller i Europa på et bærekraftig vis.

 

Det er langt fra alle land som har et like godt system som Norge, men det spiller ingen rolle hvor godt systemet er hvis forbrukerne ikke gjenvinner elektronikken sin når den er ødelagt. I 2018 ble det satt ut 330 000 tonn med elektronikk på det norske markedet, men bare 129 000 tonn ble levert inn til gjenvinning. Hva skjedde med mellomlegget? I 2010 viste en studie av Elretur/Norsirk at rundt 80% av nordmenn har en eller flere ubrukte telefoner liggende hjemme. Disse telefonene inneholder ressurser som kunne vært brukt i nye telefoner, og det er derfor viktig å ikke la gamle telefoner ligge å støve ned og heller gjenvinne dem på et godt vis. I Norge er dette kjempeenkelt å gjøre. Alle butikker som selger mobiler eller annen elektronikk er pliktig i å ta imot elektronisk avfall hvis du kommer med det. Dette er mye bedre enn å ha den liggende i en skuff, der materialene ikke kan brukes i en annen telefon. Det verste man kan gjøre er å hive elektronikken i restavfall, der den kan ende opp med å bli brent, verdifulle ressurser går tapt og mange farlige stoffer slipper ut i naturen.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Ikon for Creative Commons-lisens Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer