De siste årene har Kina investert stort i fornybar energi. I 2016 økte de kapasiteten for solenergi med 45% fra 2015, og sto med det for ca. halvparten av de nye solcellene som ble satt opp det året. I starten av 2017 annonserte Kina at de skal bruke 360 milliarder amerikanske dollar, ca. 3000 milliarder norske kroner, på fornybar energi før 2020, en pengesum som tilsvarer mer enn ⅓ av det Norske oljefondet. Med dette tar Kina en U-sving i forhold til sin tidligere energipolitikk og tar initiativ i arbeidet for å forhindre den kommende klimakrisen.

De siste tre tiårene har Kina blitt kjent som et enormt industriland, der alt kan produseres billig. Dette har ført til et behov for billig energi, og kullkraft har lenge vært det rimeligste alternativet. I mange år har kull dekket rundt 67% av landets energibehov, noe som har ført til at Kina i årevis har stått for store utslipp av CO₂. Dette har også gjort landet avhengig av en sammenhengende tilgang til kull, en ressurs som finnes i begrensede mengder på kloden vår. Når kullreservene blir tomme innad i Kina, blir de nødt til å importere fra andre, noe som vil være dyrt og gjøre Kina avhengig av ressurser fra andre land. Alternativt må de ha en annen måte å produsere energi på før den tid kommer. Dette er en av grunnene til den enorme endringen vi nå ser i den kinesiske energipolitikken. 

En annen grunn til at Kina har investert så mye i fornybar energi har med lønnsomhet å gjøre. Tidligere har solceller vært kjent for å være lite effektive og dyre, men de siste årene har dette endret seg. Solcelleteknologien blir bare bedre og bedre; effektiviteten går opp, og prisene går ned. I dag er solceller lønnsomt i flere av verdens land, blant annet Kina, og har startet å konkurrere med ikke-fornybare energikilder. Over de neste 20 årene forventes solceller å synke i pris med rundt 66%, og vil dermed bli en bedre og bedre erstatning for ikke-fornybare energikilder. Kina ønsker å ligge i fronten av denne utviklingen og fremmer derfor også videre forskning for å forbedre solcelleteknologien.

En tredje grunn til Kinas satsning på fornybar energi er et ønske om å bedre luftkvaliteten i landet. Mye bruk av kull og fossildrevne kjøretøy har ført til stort utslipp av skadelige avgasser, noe som har hatt store konsekvenser for befolkningens helse. I 2012 døde anslagsvis en million mennesker som følge av luftforurensning i Kina. I følge IRENA (International Renewable Energy Agency) kan landet kan spare opptil 200 milliarder amerikanske dollar i året, noe som tilsvarer rundt 1600 milliarder norske kroner, på å bli kvitt de helseproblemene dårlig luftkvalitet medfører. Gjennom å satse på fornybar energi kan Kina forbedre luften, og dermed befolkningens helse, drastisk. I tillegg er det bevist at høy luftforurensning har en negativ effekt på jordbruket, og dermed fører til økonomiske tap innen matproduksjonen. Dermed vil en investering i energikilder som ikke avgir store mengder forurensende gasser, for eksempel solenergi, potensielt føre til store økonomiske innsparinger for Kina. 

Satsingen på fornybar energi har også ført til dannelsen av en enorm mengde arbeidsplasser. I 2015 var det rundt 3,4 millioner mennesker som jobbet med fornybar energi i Kina. Dette tallet er forventet å øke drastisk de neste årene, noe som vil hjelpe med å videreutvikle den kinesiske økonomien. Det vil også hjelpe til å gjøre opp for de rundt seks millioner arbeidsplassene i kullnæringen, der rundt 4,4 millioner av disse jobbene forventes å forsvinne innen 2050. Grunnen til at disse jobbene forsvinner har delvis med utfasingen av kull å gjøre, men også med det faktum at teknologien for å utnytte kullet blir bedre, og det kreves færre mennesker for å administrere kullproduksjonen.

Som verdens mest befolkningsrike land er Kinas handlinger ekstremt viktige i den globale miljøpolitikken. Landet er også verdens største forbruker av kullkraft, og må ta i store tak hvis vi skal nå målene satt i Parisavtalen. Der forpliktet Kina seg blant annet til å senke CO₂-intensiteten med 60-65% i forhold til hva den var i 2005, og øke andelen fornybar energi til ca. 20%. Dette skal skje før 2030, og Kina er allerede godt på vei.

Den utviklingen vi ser i dag viser at Kina har en enorm evne til omstilling. På noen få år har de mangedoblet kapasiteten sin i solcellemarkedet. Kull, en essensiell del av landets infrastruktur, blir nå nedprioritert til fordel for mer miljøvennlige løsninger. Med denne utviklingen ligger Kina godt an til å oppnå alle klimamålene de har satt seg, og har gitt et eksempel som resten av verden kan se opp til.