Energi fra vind, biogass, sol og havstrømmer. Forskningsblader, aviser og tv-reportasjer er fulle av saker knyttet til ny og spennende teknologi. Innovasjonen har så og si en gullalder når det gjelder fornybar energi, og en skulle trodd at det står det en vindturbin på hvert et gatehjørne. Dette er derimot langt fra realiteten. I dag står vindkraft for om lag 1% av Norges strømproduksjon. Men likevel sier man at den nasjonale elektriske energien i all hovedsak er fra fornybare kilder. Dette skyldes en gammel og godt utprøvd teknologi: vannkraft.

Historie

Gammel teknologi eller ikke, høstingen av potensialforskjellen mellom høyt og lavtliggende vann er i dag ansvarlig for 99% av all norskprodusert elektrisitet. Denne andelen skyldes en massiv utbygging av vannkraft til den voksende industrinasjonen Norge frem til og med 80-tallet. Vannkraftverk var en økonomisk, og for oss lettvint, måte å lage strøm på. Landet vårt er preget av et kupert terreng med gode vannforekomster, noe som gir ideelle forhold for slik strømproduksjon.

Men med en endring i tankegangen hos folk flest på 80/90-tallet, ble veksten i vannkraftutbyggingen bremset opp. Det viste seg at oppdemningen av vassdrag hadde innvirkning på lokalmiljøet. Fisk, planter og andre organismer kunne ta skade av den menneskelagde naturforandringen. Ulempene ved vannkraft ble nå plutselig større enn fordelene, og på grunn av denne motstridigheten hos folk, og en etterhvert metning i norsk strømbehov, ble utbyggingen av vannkraftverk sakket ned. Mange områder ble vernet mot utbygging, og man la planer om andre produksjonsområder på hylla.

20/20/20

Selv om vi har en så og si full dekning av fornybar strøm, er det enda mye å gå på for at Norge skal bli et lavutslippsland. Næringer som utnytter energi i form av andre kilder, slik som for eksempel transportbransjen, som bruker for det meste fossilt drivstoff, må også tas med i regnskapet. Vi sier derfor at vi produserer nok vannkraft i dag til å tilfredsstille ca. 60% av vår totale etterspørsel av energi. Det vil si rundt 130 TWh. Men med et mer eller mindre realistisk potensiale på om lag 215 TWh har vi enda et stort rom for forbedring.

Dette potensialet er noe som stadig kommer opp til diskusjon når man snakker om et klimavennlig samfunn. EU har satt et mål, 20/20/20, til år 2020. 20% av all energi skal være fornybar, samfunnet skal bli 20% mer energieffektivt og man skal få et kutt på klimagass-utslipp med 20%. Et ambisiøst mål med andre ord. Dette er noe de fleste land i Europa, inkludert Norge, har blitt enige om å jobbe mot. Så selv om vi sammen med Island stiller med høyest prosentandel «grønn energi», er det et mål som går utenfor landegrensene. Noe som medfører at vi også må bidra i investeringen.

I sammenheng med denne bestemmelesen fra EU, har Norge og Sverige blitt enige om å bygge ut til sammen 26 TWh fornybar energi. Sett at vi deler dette halvt om halvt, skal Norge altså bygge ut strømproduksjon tilsvarende 13 TWh frem mot 2020. Fra lokalpolitisk hold er det satt at strømmen skal være teknologinøytral. Det vil si at det er kraftutbyggeren selv som bestemmer hvilken teknologi han vil bruke. Den mest økonomiske løsningen vil altså bli valgt, og med en så høy utnyttelsesgrad i forhold til investering, vil ofte vannkraftanlegg vise seg å være den mest gunstige løsningen. Når vi dette målet, vil Norge ha dekket 67,5% av det totale energibehovet sitt med fornybare kilder. En god start.

Fordel vs. ulempe

Vi møter altså igjen på dilemmaet: hvor går grensa på hvor mye man kan utsette naturen for, for å kunne imøtekomme et voksende ønske av fornybar energi? I dag blir det stilt mye høyere krav for å unngå bivirkningene av vannkraftanlegg enn før, og allerede er områder med et samlet potensiale på 50 TWh totalvernet. Utredninger og konsekvensanalyser blir gjort før man i det hele tatt kan begynne å snakke om utbygging. Vil en endring i det lokale økosystemet tillate det å oppføre seg på så og si den samme måten som før? Utbygging av et damanlegg kan i verste fall føre til utrydding av lokale, sårbare arter.

Et annet spørsmål som gjerne dukker opp er: “Hvorfor skal Norge påvirkes av 20/20/20 målet?”. Her til lands har vi allerede dekt den lokale strømetterspørselen vår med det vi liker å kalle 99% fornybar energi. Hvorfor skal vi utsette vår natur for å kutte ned på klimagassutslippene fra Sentral-Europa? Land som gjerne baserer strømmen sin på gamle kullkraftverk og atomkraftverk.

Veien videre

Sannheten på klimaspørsmålet er at en løsning vil aldri kunne oppnås uten et internasjonalt samarbeid. Alle land er nødt til å bidra der de kan, også Norge. Vi har en stor fordel fremfor andre europeiske land. Vi har nemlig et stort potensiale for vannkraft, en langstrakt kyst som egner seg godt til vindkraftproduksjon, men ikke minst et kompetansenettverk som gjør det mulig å hente ut de ressursene vi har på best mulig måte. Vi har altså alt det som kreves for at vi skal kunne være en foregangsnasjon innenfor området. Det vil ikke bare gagne oss bedre samvittighet, men vil også helt klart påvirke norsk økonomi i positiv favør.

I spørsmål om hva som skal kunne bremse opp klimaforandringene, er det en vidstrakt enighet om at det er ny teknologi som skal være en av hovedbidragsyterne. Prosjekter som bølgekraftverk, solceller og saltkraftverk er alle gode idéer, men i umiddelbar fremtid må det være kjent og økonomisk lønnsom teknologi som må redusere klimagassutslipp fra verdens strømproduksjon. I Norge vil man som sagt først og fremst merke dette i form av utbygging av «små» vannkraftverk og i en litt mindre grad vindturbiner.

Med et ønske om utbygging av en produksjonskapasitet på 13 TWh mot 2020, samt flere andre ambisiøse mål fremover, kan man vedde på at man vil merke en stor satsning på fornybar energi i Norge. Målet for å få et nullutslippsamfunn, dvs. dekke det totale energibehovet vårt med 100% fornybar energi, er langt unna. Vannkraft- og vindkraftutbygging vil være de to største bidragsyterne til en økt norsk fornybar strømproduksjon. Kanskje kombinasjonen av disse vil være fremtiden?

LES MER OM KOMBINASJON AV VIND- OG VANNKRAFT HER