Det har vært snakk om å få inn fornybar energi i Trondheim, men har vi egentlig fått det? Hvilke forandringer har vi gjennomgått de siste 50 årene, og hvordan ser veien mot en grønnere hverdag ut?

Trondheim er blant de fremste når det gjelder satsing på klima og miljøeffektivisering. Likevel kan det være vanskelig å sette fingern på konkrete tiltak, som har blitt satt i gang. Visste du at Trondheim har seks el-taxier? Kanskje, har du uten å tenke over det, kjørt på strøm hele veien hjem fra byen? Det er ikke mange år siden el-bil var et nokså ukjent begrep for de fleste av oss. I dag, kjører bilene på strøm, bussene på bio-/ naturgass, og husene produserer energi. Ja, om vi vil kan vi til og med fly på solenergi. Verden forandres rett under nesa på oss, men det er ikke lett å se det.

Trondheims gatenett er over 300 år gammelt, du ser ikke store forskjeller på byen i dag og byen for 300 år siden. Likevel, har vi i løpet av de siste 50 årene gjort noen revolusjonerende endringer, som har bidratt til å skape en fornybar infrastruktur. Kanskje den viktigste endringen fikk vi på 80-tallet, da vi satte i gang et fjernvarmesystem med Heimdal som varmestasjon. Under jorden har vi et nettverk av rør som leder til 11 ulike varmesentraler. Disse rørene leder varmt vann inn i vegger og gulv, i hus over hele Trondheim.

Dagens fjernvarmesystem er et samarbeid mellom søppelforbrenningsanlegget på Heimdal og 10 andre sentraler. Til sammen dekker det 30 % av hele byens oppvarmingsbehov. Ser vi på prosentandel i forhold til størrelsen på byen, er det ingen andre byer i Norge som dekker like mye. Vi utnytter husholdningsavfall til å varme opp vann, som igjen varmer opp hus. Kanskje den enkleste måten å se for seg systemet på, er å tenke på varmekablene på badet. I de fleste tilfeller er dette varmt vann som strømmer inn gjennom rør, under flisene.

Det kan være vanskelig å se for seg fjernvarme som fornybar energi, og kanskje enda vanskeligere å se for seg hvordan dette er en av grunnpilarene for en videre fornybar utvikling.Fjernvarme er fornybart i den form at det utnytter søppel, som vi uansett må kvitte oss med, til å varme opp vannet. Netto har vi ingen ekstra utslipp.

Fjernvarmesystemet er ikke bare fornybart i seg selv, det åpner også for mange muligheter når det kommer til annen fornybar energi. Dersom du er koblet til fjernvarme, kan en varmepumpe ikke bare dekke oppvarmingsbehovet men også varmtvannsbehovet ditt, noe som vil øke lønnsomheten på varmepumpen betraktelig. Med andre ord, du vil spare mer.

Trondheim er ambisiøs på energifronten og målet er at fjernvarmen skal bli 100 % fornybar samt dekke hele 60 % av oppvarmingsbehovet. Skal vi greie det må vi erstatte strøm og gass med fornybare energikilder. Hvert år søker Statkraft Varme om å utvide konsesjonsområdet sitt. Et konsesjonsområde, er en fellesbetegnelse for de områdene som er knyttet til en varmesentral. For at nye bygg skal kobles til fjernvarmeanlegget, må de altså være innenfor det som allerede er konsesjonsområdet, eller det som kommer til å bli en del av området. Det er lett å forstå, at vi her trenger et godt samarbeid mellom kommunen, som regulerer byggeplanene og Statkraft, som regulerer fjernvarmeutbyggingen. Det ville vært litt uheldig om konsesjonsområdet ble utvidet i motsatt retning av byen.

Selv om fjernvarme kan være en fordel for noen bygg, er det ikke alle som vil ha like stor nytte av det. Byneset ligger utenfor konsesjonsområdet. Likevel, ønsker vi gjerne å dekke oppvarmingsbehovet med fornybar energi. Det vil ikke lønne seg å renovere for å koble inn fjernvarme, i stede vil vi koble inn et bio-anlegg, drevet av pellets.

Du har kanskje lagt merke til at det er blitt bygget en rekke nye bygg i det siste. De aller fleste av dem, er såkalte passivhus. Om 2 år vil alle nye bygg bygges etter denne standarden. Det vil si at husene skal ha et lavt energiforbruk, og at en viss mengde av energiforbruket skal dekkes av fornybare energikilder. I løpet av det siste året har vi bygget hele 30 passivhus i Trondheim. Det er ikke lenger snakk om å bo i et firkantet drivhus. De nye passivhusene har lekre design og man kan fint åpne vinduet for å få litt frisk luft. Som nevnt ovenfor krever passivhus lite energi, til oppvarming. Spørsmålet blir da, om det kanskje vil være mer gunstig å gi disse husene fritak fra det massive fjernvarmesystemet og heller fokusere på gamle hus?

Selv om fjernvarmen ikke er for alle, er den et viktig tiltak på veien mot en grønnere hverdag. Trondheim er blant de som har kommet lengst innen satsing på og tilpasning for miljøvennlig energi, her i Norge. Mye av dette kan vi takke fjernvarmen for. Fjernvarmesystemet, er en av mange alternativ, for å legge til rette for en grønn infrastruktur. Med fjernvarme som vår grønne grunnmur kan vi flytte fokus over på nye problemstillinger. Greier vi å skaffe el-buss? Hvordan blir det med solfangerne og sjøvannspumpen, kan vi finne en måte å utnytte disse mer effektivt enn de viste seg å være på ranheim?