I forbindelse med OTEC-konferansen i Sverige i oktober 2013, har vi intervjuet den svenske forskeren Petter Dessne. Han forteller oss om fordelene ved denne metoden for å utvinne energi, konferansen, og mange interessante aspekter ved OTEC.

Men hva er egentlig OTEC? Forkortelsen står for Ocean Thermal Energy Conversion (havtermisk energi), og det går ut på å utnytte temperaturforskjellen mellom varmt overflatevann og kaldt dypvann til å produsere elektrisitet. Vil du vite mer kan du ta en titt på UngEnergis side om temaet: OTEC.

1. Hvilke fordeler er det med OTEC?

– Det finnes mange måter å utvinne miljøvennlig energi på: vindkraft, solceller, vannkraft og så videre, sier Petter Dessne.
– Det som skiller OTEC fra disse teknologiene er at man i tilegg til store mengder energi også får store mengder rent ferskvann. OTEC-teknologien ble oppfunnet allerede i 1881 og er derfor en vellprøvd teknologi. Andre fordeler er at anlegget leverer elektrisitet døgnet rundt, året rundt, i motsetning til sol-, vind- og vannkraft.

Dessverre har teknologien vært for dyr til å vekke interesse. Varmeforskjellene i havet er rett og slett ikke store nok, og dette påvirker virkningsgraden. Men dagens høye oljepris har gjort OTEC og andre grønne energikilder mer konkurransedyktige.

Det finnes flere fordeler mer OTEC. Her er noen eksempler:

• Dyphavsvannet som pumpes opp er næringsrikt, og passer bra for fiskeoppdrett.
• Det kalde vannet kan også brukes til å kjøle ned lokaler. En ganske stor del av verdens samlede energi går til luftkondisjonering i varme land.
• Dessuten kan energien fra OTEC brukes til å lage hydrogenbasert drivstoff for fremtidens bilindustri.

2. OTEC kan være spesielt interessant i u-land eller fattige land ved ekvator. Kan du utdype litt rundt dette?

– Ideen å kombinere energiutvikling med u-land er unik for OTEC Africa-organisasjonen, og den er egentlig ganske realistisk, synes jeg. OTEC krever overflatevann på 20 grader (og helst enda høyere), og så varmt vann finnes bare rundt ekvator. Der er det også mange fattige land, som  ofte lider av vannmangel. Med et stort OTEC-anlegg kan vi forsyne en stor del av Tanzanias hovedstad Dar-Es-Salaam med ferskvann, bare for å ha nevnt et eksempel. Et annet belysende eksempel er sultkatastrofen ved Afrikas Horn for noen år siden, som bydde på vannmangel. Enda et stort OTEC-anlegg for noen milliarder kroner hadde kunne forhindret katastrofen, forutsatt at vi hadde funnet et egnet sted for anlegget og at politiske spørsmål rettes ut. OTEC er ikke bare en teknologi for Afrika, men for alle land med varmt overflatevann, som f.eks. deler av Kina, USA, India, Malaysia, Indonesia og Japan. Og da snakker vi kanskje om to-tre milliarder mennesker!

– Viktig i denne sammenhengen er også å huske at mange utviklingsland nå raskt kan bli bedre økonomisk. Hva skjer når flere milliarder mennesker vil ha et kjøleskap? Eller en bil? Vår tids største utfordring, etter min mening, er ikke å løse sult- eller medisinske problemer (disse problemene vil bli løst uansett), men å takle det økende energikravet uten å forsterke drivhuseffekten. Her kan OTEC spille en avgjørende rolle, hvis vi vil.

3. Konferansen ble avholdt 15.-16. oktober 2013 i Borås, Sverige. I forkant av konferansen spurte vi Petter Dessne om hvilke forventninger han hadde.

– Konferansen er den første av sitt slag, det vil si den første som kombinerer OTEC med u-landsproblemer. Akkurat nå (02.09.13) ser det ut som om konferansen blir mer et symposium, altså en plass der forskere, forretningsfolk og politikere snakker med hverandre istedenfor at flere hundre deltagere sitter og lytter et par dager, men dette er egentlig ingen ulempe. Tanken er altså at verdens fremste forskere innen ulike felt skal møtes. Tradisjonelt sett har disse forskerne hatt det litt vanskelig i å gjøre seg hørt, og min og de andre aktørenes rolle er å gi en stemme til disse dyktige menneskene.

I etterkant av konferansen har vi fått vite at den gikk “Aldeles utmerket!” Det kom foredragsholdere fra 16 land over hele verden, og de snakket om OTEC, bærekraftig utvikling og utvikling av u-land. Representanter fra den svenske regjeringen og EU var der, i tillegg til Kenyas ambassadør i Sverige. Petter Dessne nevnte også oss, UngEnergi, på konferansen, noe vi synes er kjempekult! Vi har fått mye skryt av animasjonene våre, ta en titt på hvordan et OTEC-anlegg fungerer her.

Ellers er det planlagt en ny OTEC-konferanse om ett eller to år på en annen plass i Europa.

4. Hva er OTEC Africas mål?

– Målet med OTEC Africa er delvis å gi kunnskap om OTEC som helhet og delvis å få minst ett fullskala OTEC-anlegg bygget utenfor for eksempel Tanzanias kyst. (Tanzania har tilfeldigvis gode fysiske forhold, en god infrastruktur og en økonomi som vokser veldig fort). Hvis anlegget er velfungerende går det an å vurdere teknologien på alvor. Da kan vi forhåpentligvis vise frem teknologien som et egnet alternativ for i-land og dermed oppnå en storstilt satsning på grønn energi. Jeg ønsker å påpeke at OTEC Africa ikke har noen egne mål utover dette, vi tjener for eksempel ingen penger på virksomheten.

5. Hva vil du si er den største utfordringen med OTEC?

– Den største utfordringen med OTEC er å få teknikken kjent og akseptert av bedrifter og politikere. I disse dager reiser Barack Obama til Stockholm for blant annet å studere Sveriges arbeid innen grønn teknologi på Kungliga Tekniska högskolan. Jeg sendte mail til Det hvite hus, men har dessverre ikke fått svar ennå, ellers hadde det vært spennende å presentere OTEC for ham.

Akkurat USA ville hatt stor nytte av en satsing på OTEC: I Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana finnes det flere tusen oljeplattformer. Når oljereservene går tomme pleier man å sprenge plattformene. Isteden kan de brukes som gratis plattformer for OTEC-anlegg. Ferskvannet som produseres kan fraktes til California, som lider av en alvorlig mangel på ferskvann. Siden OTEC bygger på at kaldt dyphavsvann pumpes til overflaten, reduserer det også overflatetemperaturen i området. I teorien betyr dette at med mange nok anlegg kan overflatevannet kjøles ned lokalt, noe som kan gjøre at orkaner ikke greier å bygge seg like sterke. Med et stort antall OTEC-anlegg bygget på gamle oljeplattformer kan altså USA teoretisk redusere effekten av kommende orkaner!

6. Når tror du OTEC vil begynne å bli brukt?

– Mine kollegaer forventer en ferdigstillingstid på ca. fire år for et anlegg. Ved Afrikas Horn er det forventet sult hvert tredje år. Det vil si at vi ikke kan avverge den neste, men kanskje den nestneste sultkatastrofen om vi begynner å bygge store OTEC-plattformer i dag (små anlegg har eksistert i et par tiår). Min tro er at det vil ta rundt ti år før vi ser et fullskala OTEC-anlegg i bruk.

– Jeg ser altså positivt på OTEC og på konferansen, avslutter den svenske forskeren. – Hvis vi er heldige blir dette et vendepunkt for OTEC, der teknologien kan begynne å brukes på alvor.

Se et lite nyhetsklipp fra svensk TV om konferansen her.