Da UngEnergi besøkte Enova, ble vi interesserte i å finne ut hvordan det er å bo i et passivhus. Er det helt normalt, eller kanskje enda bedre? Vi har intervjuet et par som bor i Miljøbyen Granåsen, Nordens største passivhusfelt under utbygging. Men la oss først finne ut litt mer om hva et passivhus er.

Kort sagt er et passivhus et hus som har et lavt energibehov fordi det blant annet holder godt på varmen, og i tillegg får energi fra diverse fornybare energikilder. Fra 2015 skal alle hus som bygges være av typen passivhus, men det finnes allerede mange slike hus. Øst i Trondheim, ved Jakobsli, ligger boligfeltet Miljøbyen Granåsen, bestående av passivhus av forskjellige boligtyper. Prosjektet har pågått siden 2010 og skal fortsette til 2015, men mange av boligene er allerede ferdige.

Miljøbyen Granåsen

På avstand ser boligene ut som flotte, moderne hus. Det gjør de også nærme. Det er ikke lett å legge merke til de tykke, isolerte veggene og dype vinduskarmene hvis du ikke visste at du skulle se etter det. Dessuten har ikke husene karnapper eller andre utstikkere i fasaden, men en kompakt form som ikke slipper ut verdifull varme. Dette er kanskje det viktigste ved et passivhus.

I et hus er det romoppvarming og oppvarming av vann som krever mest energi. I tillegg til å bli bygd slik at minst mulig av varmen skal bli sløst, skal 50 % av energien komme av fornybare kilder. Det vil si ikke fossilt eller elektrisitet, men for eksempel energi fra sola, jorda eller biomasse. Siden Trondheim har et svært godt fjernvarmetilbud har Miljøbyen Granåsen valgt å benytte seg av 50 % fjernvarme og 50 % elektrisitet, noe som gjør at boligene får energimerke B, ikke A som er best.

Hvorfor regnes ikke elektrisitet som en fornybar energikilde?

I Norge kommer elektrisitet hovedsakelig fra vannkraft. Men elektrisitet kommer ikke alltid fra fornybare energikilder, dessuten er elektrisitet en høyverdig energikilde, og vi vil at det skal brukes andre energikilder til oppvarming.

Enova

Siden passivhus er dyrere å bygge enn vanlige hus, finnes Enova som gir støtte til folk som vil bygge passivhus og lavenergibygg. Dette gjelder både folk som vil bygge en privatbolig, et yrkesbygg, eller et borettslag. Enova har til sammen støttet Miljøbyen Granåsen med over 9,1 millioner kroner. I tillegg til dette kan Enova gi støtte og rådgivning til hvordan du kan få et mer energieffektivt bygg hvis du ikke har passivhus. For eksempel støtter Enova de som fremdeles har oljekjel og som vil erstatte denne med en fornybar varmeløsning.

Intervju

Det mange lurer på er hvordan det er å bo i et passivhus. Vi har spurt Liv og Åsmund Svenkerud som bor med sine 3 barn i Miljøbyen Granåsen.

– Det er kjempefint å bo i passivhus, sier Liv og Åsmund når vi spør dem. – Det beste er kanskje at alt er helt nytt. Det er strenge krav til ventilasjonsanlegg, og vi merker at vi har veldig god og frisk luft.

Siden passivhus har så god isolasjon, hender det at husene kan bli for varme, spesielt om sommeren. Dette løser Liv og Åsmund enkelt ved å åpne verandadøra og et vindu. Dette er nok til å holde temperaturen i hele huset nede. Det er en myte om passivhus som sier at det ikke er anbefalt å åpne vinduene, men dette stemmer ikke. Det gode ventilasjonsanlegget sørger for at det ikke blir nødvendig å åpne vinduene for å få frisk luft. Anlegget bytter ut all lufta i hele huset to ganger i timen.

Huset, med sine 185 m2, stod ferdig i 2012, og bruker ca. 20 000 kWh i året. Familien merker at de bruker mindre strøm. Fjernvarme, som er den fornybare energikilden Miljøbyen Granåsen bruker, fungerer veldig bra, mener Åsmund. – Det er neste umulig å tømme varmtvannstanken selv om vi er sju personer som bruker varmtvann, f. eks. ved dusjing. Med sju personer mener Åsmund sin egen familie på fem, pluss de to leieboerne i sokkelen.

Hvorfor valgte dere Miljøbyen Granåsen? Hvor stor rolle spilte det at det var passivhus?

– Vi valgte hus her primært på grunn av beliggenhet, men også på grunn av at vi var lei av å pusse opp og ville ha noe helt nytt. Videre var muligheten for å ha utleiehybel også viktig. At det var et passivhus kom mer som en bonus.

Passivhus er ofte dyrere enn vanlige hus. Liv og Åsmund forteller at et hus av deres størrelse visstnok skal koste 200 000 til 300 000 kr mer enn et vanlig hus å bygge. Men kostnadene for strømforbruk blir jo lavere.

Hvilke forventninger hadde dere til passivhus?

– Vi forventet lavere energibruk og det har vi fått.

Hvordan er det å bo i et boligfelt som har så høyt fokus på miljø?

– Vi merker ikke så mye til at vi bor i en miljøby. Det er lite snakk om energibruk osv. til daglig, sier Liv og Åsmund. Med andre ord: helt normalt.

Til slutt lurte vi på hvilke positive og negative sider passivhuset har.

– Positive sider er at huset er veldig godt isolert, og har veldig gode vinduer og dører som forhindrer varmetap. Dette gjør at huset krever mindre energi til oppvarming. Ventilasjonen har vi nevnt, den er veldig bra og luftkvaliteten er god. Vi har ikke erfart noen negative sider så langt!