Sola skinner og alt tyder på at dette blir en fin dag. Vi sitter i bilen på vei til Tingvoll, en liten perle på Nordmøre. Her skal vi besøke Tingvoll sol- og bioenergisenter, et regionalt kompetansesenter tilknyttet Bioforsk økologisk, som jobber for å fremme fornybar energi i området.

Vi blir møtt av Ingvar Kvande og Joshua Fenton Cabell. De jobber begge på Bioforsk Økologisk og er over gjennomsnittet interessert i fornybar energi. De tar oss med ned til sol- og bioenergisenteret, et lite brunt hus nedenfor det gamle fjøset. På taket er det installert forskjellige typer solfangere og solcellepanel, og ved siden av huset står en liten vindmølle. De forteller at vindmølla produserer lite energi, men den kan brukes til å forklare hvordan de større vindmøllene fungerer. Solfangerne fanger vår interesse. Vi vet at sola varmer opp en væske, som igjen kan varme opp huset eller varmtvannet vi finner i dusjen, springen, oppvaskmaskina osv. Men hvordan fungerer dette i praksis?

Nede på sol- og bioenergisenteret møter vi også Ketil Valde, fra Møre og Romsdal fylkeskommune og Erik Moen. Før vi får svar på våre spørsmål viser de oss hvordan de har lagt til rette for undervisning. Sol- og bioenergisenteret har to undervisningsrom, hvor all energi hentes fra fornybare ressurser. Hit inviteres skoler for at elevene skal få lære om fornybar energi. Rommet er fullt av enkle modeller som blant annet forklarer hva strøm er, hvordan elektrisk energi oppstår og hvordan strøm kan ledes, for å nevne noe. De demonstrer for oss hvordan de underviser og forteller med en entusiasme man sjeldent ser i et klasserom. Vi blir mildt sagt imponerte.

Vi skal få høre om solfangerne. De viser oss hvordan systemet fungerer. Peker på rør, demonstrerer og bruker mange modeller. Det gjør det enklere å forstå, for egentlig er det ikke så vanskelig som man først skulle tro. Du kan lese mer om solfangere ved å trykke HER.

Etter at vi har fått en grundig innføring i solfangere, viser Joshua oss komposthaugen han har arbeidet med i det siste. Her har han samlet hageavfall, møkk og flis, og inne i haugen har han lagt en slynge, på omtrent 100 meter, med svarte rør. Disse rørene er koblet på en liten vanntank med en pumpe, og dersom han skrur på pumpa pumpes vann fra tanken gjennom systemet. På veien gjennom komposthaugen varmes vannet opp, og dersom han ønsker kan han sende vannet inn i det lille drivhuset som står like ved. En alternativ og energivennlig måte å varme opp drivhuset på. Det virker genialt, og vi tar det nærmest som en selvfølge at dette må være et dyrt system, men Joshua smiler og forteller at alle delene, med unntak av den gamle tanken som han fant på gårdsbruket, er kjøpt på Biltema. Han vil anslå at hele systemet kostet et par hundre kroner, og at et 25 m³ stor komposthaug kan produsere 1kW med varme. I dette tilfellet var systemet så effektivt at ble det for varmt i drivhuset til å dyrke enkelte grønnsaker, som squash og gresskar.

De tar oss med videre til gårdens varmesentral. Hit sendes gass og varmtvann fra både biogassanlegget og flisfyringsanlegget, og ved hjelp av en stirlingmotor kan de utvinne elektrisk energi fra disse kildene. I tillegg brukes varmtvannet til å varme opp kirka, som ligger like nedenfor gårdsbruket, administrasjonsbygningen og andre hus i nærheten.

På vei opp mot biogassanlegget, som ligger på toppen av gårdsbruket, viser de oss den gamle prestegården. Den ligger flott plassert i utkanten av anlegget, og på taket er det installert flere solfangere. Vi fortsetter videre opp mot biogassanlegget, strategisk plassert, rett ved siden av det nye fjøset, som visst nok skal være et av Norges aller mest moderne fjøs. Det er et rundt løsdriftsfjøs, og rundt bygningen er det en veranda hvor kyrene kan nyte utsikten. Guidene våre forteller oss at da bonden skulle opp i fjøset på nyttårsaften, for å lukke dørene slik at kyrene ikke ble redde, sto de allerede ute på verandaen og nøt synet av fyrverkeriene. Og ikke før fyrverkeriet var over, var kyrene på plass inne i fjøset igjen. Nå var moroa over.

I biogassanlegget er det er blitt installert to råtnetanker på 35 kubikk hver, og det er i disse to tankene selve prosessen skjer. Inne i tanken er det ikke tilgang på oksygen, og det skjer derfor en anaerob råtningsprosess, som vil si at avfallet gjærer uten tilgang på luft. Innholdet i tanken varmes opp til 37 grader celsius, noe som gir gode levevilkår for de mesofile bakteriene. I tillegg står det en fortank på den ene siden og en kjøletank på den andre siden av råtnetankene. I fortanken blandes de uliketypene avfall, og i kjøletanken senkes temperaturen fra 33 grader celsius til 16 grader, før oppbevaring, for å hindre at det dannes metan.

Biogassanlegget på Tingvoll er fortsatt i test og oppstartsfasen, men er beregnet til å produsere 400 000 kWh. De har møtt på en del problemer underveis, men funnet minst like mange løsninger. Det er kanskje ikke så rart, for dette anlegget er et såkalt «pilotanlegg»; her tester de ut nye ideer, og gjør «feil», slik at andre bedrifter og privatpersoner skal slippe å gå i den samme fella. Akkurat nå tester de ut hvordan det er å blande såpe, et avfallsprodukt fra fiskeindustrien, inn i det andre avfallet, og det ser ut til å bli et vellykket prosjekt Såpa består av mye fett, og det er trolig noe av grunnen til at effekten har økt betraktelig, etter at de blandet dette inn i avfallet. De mener å ha funnet balansen, og bruker nå i underkant av 5 % såpe i blandingen, for mye fett vil nemlig føre til at blandingen blir for sur. Les mer om biogass HER og HER.

Etter en lærerik dag på Tingvoll setter vi kursen tilbake mot Trondheim. Vi er enige om at dette var en spennende og interessant tur, og at det var morsomt å få se teorien i praksis.   Et besøk hit anbefales virkelig!