I april var UngEnergi med på å arrangere Energitimen sammen med NTNU, CenSES, TrønderEnergi, NHO, og Energi Norge. Energitimen gikk ut på å ha en skoletime for tre vgs-klasser på tre forskjellige skoler i Trondheim. Tema for timen var selvfølgelig energi. I forbindelse med dette lagde vi i UngEnergi en spørreundersøkelse som elevene fylte ut i forkant og en quiz de tok i løpet av Energitimen. Da vi i etterkant studerte resultatene fra dette, fant vi mange interessante funn.

Først må vi begynne med å si at disse undersøkelsene på ingen måte er generaliserbare, det vil si: de kan ikke representere hele befolkningen. Resultatene vi har fått inn kan sees på som en informasjonskilde. De kan fortelle oss noe, men det er ingen helt sikre fakta.

Quizen

Quizen vi lagde bestod hovedsakelig av flervalgsoppgaver, og vi la den opp slik at elevene fikk bruke ungenergi.no som oppslagsverk. De ble delt inn i grupper på ca. 2-4 personer. Totalt var det 20 grupper.

Som nevnt i ingressen var et av spørsmålene «Hvor mye tilsvarer 1 tonn CO₂?». Tenk deg godt igjennom før du leser videre: vet du hva ett tonn CO₂ er? Neppe. Går det an å sammenligne det med f.eks. 5 måneder med bilkjøring? Det er ikke særlig mye enklere å se for seg det, akkurat. Dette var et relativt vanskelig spørsmål, for bare 4 av gruppene hadde svart rett: nemlig 5 måneder med bilkjøring. De andre var nokså jevnt spredt over de tre andre gale svaralternativene. Hva forteller dette oss? Jo, at dette er et vanskelig begrep å definere, og nesten umulig å forestilles seg. Det må man ta hensyn til når man bruker slike benevninger i det offentlige rom. Her har vi en utfordring: hvordan skal vi formulere slike abstrakte begrep?

Vet du hva CCS står for? Eller OTEC? Det gleder oss å fortelle deg at så mange som 17 av de 20 gruppene svarte rett: Carbon Capture and Storage, altså CO₂-fangst og -lagring, og Ocean Thermal Energy Conversion, altså havtermisk energi. Noe av dette kom sikkert av at de fikk bruke nettsiden vår som oppslagsverk, og selv om disse undersøkelsene ikke gjelder for hele den norske ungdommen, er det tydelig at mange vet hva det er allikevel. Dette liker vi! Vet du ikke hva CCS eller OTEC er? Ta en titt her og her.

Et ganske overraskende funn er at de aller fleste gruppene trodde at vi bruker mer energi på å holde kontorlokaler varme på vinteren, enn kalde på sommeren. Dette spørsmålet var det mange som tok feil på. Andre spørsmål som mange tok feil på var de som omhandlet abstrakte begreper om CO₂ og energi.

Quizen viste oss også at det er mange ungdommer som vet hva f.eks. passivhus er, hvordan en varmepumpe fungerer, og at geotermisk energi brukes i Norge. Vi synes det er flott at dette har nådd ut til andre ungdommer enn oss i redaksjonen.

Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen som elevene fylte ut i forkant av Energitimen handlet om ungdoms oppfatninger rundt klimaendringer og energibruk. 36 personer besvarte undersøkelsen. Nå skal vi presentere noen interessante funn.

For det første hadde de aller fleste elevene lært noe om klimaendringer på skolen, og de fleste lærte mest om klimaendringer gjennom media (aviser, TV, internett) eller skole. Veldig få lærte mye om klimaendringer gjennom venner eller foreldre. Derfor faller det naturlig inn for UngEnergi.no å formidle ungdom om temaer som dette. I tillegg syntes mer en halvparten av dem at det de leser og hører om klimaendringer er mellom lett og middels lett å forstå. Få syntes det er vanskelig.

For det andre mener de fleste at vi står overfor store klimautfordringer og at de skyldes både utslipp fra mennesker og naturlige endringer. Veldig få av dem synes de ble skremt av dette, men flere ble bekymret. Det var også enighet om at alle i samfunnet har et ansvar for å gjøre noe med klimaendringene, både enkeltpersoner og politikere.

Videre har denne spørreundersøkelsen også fortalt oss litt om måten ungdommene møter klimautfordringene på. De fleste tar buss til skolen, noen går, og bare et par av elevene blir kjørt med bil. De fleste gjør enkle ting som å skru av lyset, trekke ut ladere av kontakten, bruke sparepærer og bruke miljøvennlig transport til skole, jobb og trening.

For å oppsummere kan vi si at ungdom vet mye om fornybar energi og klimautfordringer, og de lærer det meste gjennom skole og media. Selv om de fleste ikke blir redde av klimaendringene, er det flere som blir bekymret, og det viser at de tenker over det og at de er bevisst på at noe skjer. Det som blir oppfattet som vanskelig er begreper som energi og CO₂, og da spesielt å se for seg mengde. Hvordan kan vi vise mengde av energi i praksis? Dette er en utfordring som noen må ta tak i. Til slutt har vi lært at det er interessant hva man kan bruke en quiz til!