De fleste i verden kan si seg enige om at vi står overfor vi står overfor et energi- og miljøproblem: det er vanskelig å generere nok energi uten å la det gå ut over miljøet. Vi er også enige om at noe må gjøres for å få løst dette på best mulig måte, og for å klare det må vi alle jobbe sammen. Dessverre har det seg slik at det er ikke alltid alt går på skinner når man er over sju milliarder mennesker om et prosjekt. Å sette i gang tiltak blir en lang og komplisert prosess når meninger, økonomi og samfunnsforskjeller kommer i veien. Til tross for dette har vi kommet oss langt fremover de siste årene, og det ser ut til at vi fortsatt utvikler oss i en grønnere retning. Så hva er det vi får til, og hvor ligger utfordringene i dag?

Selvfølgelig finnes det alt for mange problemer og løsninger til å ta alle med en gang, så la oss i første omgang se på hva som foregår innenfor feltet miljøvennlig energiproduksjon. Når det genereres energi må det hentes ut fra andre energikilder (termodynamikkens første lov). Som kjent skiller man mellom fornybare og ikke-fornybare energikilder, og som regel sier man at de ikke-fornybare er de som er skadelige for miljøet. En god måte å få forminsket energi- og miljøutfordringene er å benytte seg av fornybare energikilder slik at miljøkonsekvensene ikke blir like store. De vanligste fornybare energikildene for tiden er vind, vann og sol. Den dag i dag har vi mange kraftverk som benytter seg av dette, selv om størsteparten av kraftverkene ikke gjør det. Derfor er det viktig at det bygges nye og bedre «miljøvennlige» kraftverk som enten erstatter de «ikke-miljøvennlige» eller forhindrer at de bygges flere av dem.

Å bygge et anlegg som henter energi fra vann og vind er omfattende. Forholdene må være gode nok til å få produsert mest mulig energi for minst mulige kostnader og med minst mulige sure miner og protester. Plasseringen og utbyggingen av et kraftverk er i hovedsak knyttet opp mot disse tre faktorene:

• Effekt: Kraftverket må være effektivt, det må produsere mye elektrisitet. Derfor er det best at man finner de områdene med stabile vindforhold eller det kraftigste fossefallet. Ettersom det er vanskelig å ta slikt med seg tilbake til byene, må man som oftest bygge anlegget der. Samtidig er det viktig å vite effekten på forhånd, og grundige målinger må til for å finne ut av dette.
• Økonomi: Det de får inn av penger skal også betale tilbake det de investerte for å bygge anlegget. Derfor er det best om disse kostnadene er så små som mulig, og her er det mye som spiller inn: Først og fremst hvor komplisert og stort kraftverket skal være, deretter infrastruktur (veier, kontrollstasjoner og strømnett) og til slutt vedlikehold. Denne prisen er spesielt viktig i vindkraftverk, ettersom man oftest forventer at det er for gammelt og må legges ned etter ca. 20 år (man jobber med å forlenge levetiden), og at man innen da burde ha solgt nok strøm til å dekke byggekostnadene. Derfor utelukker man gjerne de verst fremkommelige stedene, lengst vekk fra folk og med vanskelige byggeforhold.
• Omgivelser: Vann- og vindkraft krever store konstruksjoner, og utbyggingen gjør derfor store inngrep i naturen. Økosystemer kan komme i ubalanse hvis elvestrømmene endres eller hvis store, summende vindturbiner ødelegger leveforholdene til lokale dyrearter. For mange er anleggene også et estetisk problem: De liker ikke å se ut av vinduet sitt og se et titalls hvite tårn blokkere utsikten over havet. Med hensyn til naturen er dessuten flere områder i Norge vernet, slik at det ikke kan bygges i disse områdene. Det er flere som har sitt å si på om det skal bygges eller ikke, og den endelige avgjørelsen er det staten (Olje- og energidepartementet) som tar.

På grunn av dette vil utbygging av kraftverk ta tid, man må legge til rette for utprøvinger, søknader, rapporter og diskusjon. Typisk kan det ta 8-10 år fra man ser mulighetene i et område til et vindkraftverk står klar til drift. Ikke minst legger det også begrensninger på hvor man kan bygge eller ikke. Det kan jo hende at området har perfekte vindforhold eller et perfekt vassdrag, men myndighetene og lokalbefolkningen sier nei (noe som ofte kan skje). Heldigvis har vi mye miljøvennlig energiproduksjon fra før, og vi ligger an til å få mer i tiden som kommer. I Norge har vi svært mye vannkraft, både som småkraftverk og store magasindrevne kraftverk. Vi har også en del vindmølleparker, men her har vi forbedringspotensial.

Det er mange kraftselskap som sitter på det man kaller konsesjoner for utbygging, det vil si at de har tillatelse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og/eller olje- og energidepartementet (OED) til å bygge et kraftverk. Blant dem er TrønderEnergi, som har Trøndelag som sitt hovedsatsingsområde. Allerede har de mange vann- og vindkraftverk, men med klarsignal fra staten har de planer om å bygge flere. Det er nemlig kraftselskapene som tar den endelige avgjørelsen om det skal bygges eller ikke. For å bestemme dette må de også ta i betraktning etterspørselen etter energi, ettersom energi produseres og selges på et fritt marked. Ettersom teknologien til miljøvennlig energi er forholdsvis dyr, og siden man må gjøre så mye forarbeid før man bygger, kan det nok være noen som synes det er vanskeligere å satse på fornybart enn på ikke-fornybart. Da er det viktig at samfunnet er med på å dytte utviklingen i riktig retning. I Norge har vi blant annet satset på elsertifikatsystemet, som gjør det lettere å bygge kraftverk som drives av fornybare kilder. Les mer om dette her.

Sjekk også ut dette kartet fra NVE. Her kan du se både utbygde kraftverk, godkjente og ikke-godkjente konsesjoner og søknader om utbygging i Norge, i tillegg til en hel rekke annen informasjon. Bruk menyen til venstre for kartet til å velge hva du vil se.

Den siste store energikilden man benytter seg av er solenergi. I Norge har man ikke satset stort på dette, men man har flere solkraftverk lenger sør. Grunnen til dette er enkel nok: Vårt lands største energibehov er om vinteren, til oppvarming, og da er det lite sollys å utnytte seg av. For kraftselskap som TrønderEnergi blir dette lite lønnsomt, og dessuten lite effektivt sammenlignet med vann- og vindkraftverk. Til tross for dette er det fortsatt fullt mulig å utnytte seg av solenergien i Norge. Ikke i storskala anlegg, men på sitt eget tak. Allerede er det populært med både solfangere og små solcellepaneler på hytta, der man uansett ikke bruker så mye strøm. Samtidig skjer det stadige forbedringer og produksjonskostnadene synker, slik at snart kan man få kjøpt pakker med solcellepaneler i butikkene, klar til montering og bruk. Med disse kan man produsere nok elektrisitet til å gjøre kraftige kutt på strømregninga, og du er sikrere på at den elektrisiteten du bruker er miljøvennlig generert. På samme tid har det skjedd store utviklinger i batteriteknologien. Man har fått mye større lagringskapasitet i mindre størrelser og med mindre tap. Dette gjør at du kan spare energien fra solrike dager til den tiden da du trenger den mer.

Når det gjelder utnyttelse av andre energiformer er det ikke like stor satsing rundt om i verden. Selv om det fins mange gode løsninger (mange er nevnt på denne nettsiden) er de ikke kommet like langt i utviklingen som vann- vind- og solenergi. Det aller meste av denne teknologien er fortsatt på forsknings- og utprøvingsstadiet. For de fleste elektrisitetsprodusentene og –leverandørene er det viktig å kunne gi et godt og trygt tilbud til de norske kundene. «Vi er opptatt av å kjøpe «hyllevare»» sier Tore Wuttudal fra TrønderEnergi. Dette medfører at de allerede utprøvde og velkjente metodene for energiproduksjon er de som blir bygd, selv om potensiale for andre metoder er der. Hovedgrunnen er, som det ofte er: økonomi. Man vet så lite om hvordan den nye teknologien vil virke i praksis. Selskapene kan ikke risikere at det går dårlig. Samtidig er slike prosjekter dyrere i utgangspunktet fordi det ikke fins noe masseproduksjon av den nye teknologien enda.

En annen utfordring er at utprøving av ny kraftproduksjonsteknologi tar tid. Produktet må planlegges, settes sammen, forbedres og så testes i flere år før man vet om det er verdt å satse på. Teknologien rundt vann- og vindmøller har vært der i lang tid. På denne tiden har teknologien blitt forbedret og tilpasset for å få maksimal effekt, noe de nye patenteneEt patent er et dokument som gir en grundig teknisk beskrivelse av en idé eller et produkt. Har du patent på noe, så har ikke andre personer eller selskap lov til å lage akkurat det samme. I media hører vi ofte om såkalte patentkriger, hvor store selskap som f.eks. Apple og Samsung saksøker hverandre for brudd på patenter. har til gode.

Resultatet blir at man har mange mindre selskaper som jobber med å utvikle nye metoder å hente ut fornybar energi på. Det fins mange pilotprosjekter som tester ut ulike kraftproduksjonssystemer rundt om i verden, men blant disse er det få som enda har gjort det stort hos kraftprodusentene og de store utbyggerne. For at dette skal skje må vi nok vente enda litt til, slik at vi ser bedre hva som er verdt å satse på og ikke. Man kan argumentere for at uten satsing blir det vanskelig for disse selskapene å klare å forbedre og effektivisere prosjektene sine, men det er vanskelig for selskapene å vite hva som blir det neste store. Fokuset på renere energiformer har fått mange forskere, ingeniører og nytenkere til å finne metoder å generere fornybar energi på. Det finnes enormt mange forskjellige tilnærmingsmetoder som både kan revolusjonere energiindustrien eller gå fryktelig skeis. Hvilke av dem som er det ene eller det andre er vanskelig å si.

Så når kommer det store gjennombruddet innenfor effektiv, økonomisk og miljøvennlig energi? I følge Tore Wuttudal fra TrønderEnergi er det dette vi står overfor nå: «Vi er tilbake til hvordan det var på 1800-tallet, da elektrisk energi var et nytt fenomen. Det er så mange muligheter, og plutselig kan man komme med den nye, store oppdagelsen som endrer alt. Å være med på utviklingen og satse på denne teknologien kommer til å være viktig og ettertraktet i tiden som kommer».