Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Naturfag VGS – fasit

3. juli, 2017

Nedenfor vil du finne fasiten for regneoppgavene i naturfag, sortert etter hovedområde fra læreplanen.

ENERGI FOR FREMTIDEN

Nivå 1

Oppgave 1.2
Formel: 
Omformet blir dette: 
a) 
b) 

Nivå 2

Oppgave 2.1

Oppgave 2.2
Formel:


Oppgave 2.3
a)



b)

Formel:




c)


Oppgave 2.4 (inngår også i nivå 3)
a) 
b) Formel:



e) fordi du har en mye større økning enn 20 % hvis du selger vannet til rett tid.

Nivå 3

Oppgave 3.1



Oppgave 3.2
Avrunder for enkelhets skyld:

Ved 8 rpm:


Ved 20 rpm:


Oppgave 3.3

Oppgave 3.4
a) 

b) 

c) En økning på 30 % i bensinforbruket tilsvarer 1.3 ganger det opprinnelige forbruket:



d) 

Oppgave 3.5
a)






Det tar 0,75 år 9 måneder for vindturbinen å tjene inn energien som ble brukt til å sette den opp.
b)


60 øre – 16 øre = 44 øre per kWh inntekt etter driftskostnader er trukket fra


Det tar 1,09 år å tjene inn pengene man har investert i å sette opp en vindturbin.

 

Oppgave 3.6
a)

Temperaturdifferanse:

( Når vi snakker om endring i temperatur har det ingenting å si om man bruker celsius eller kelvin som enhet – dette er fordi trinnstigningen er lik for begge skalaene. Vi bruker kelvin her for å vise at enhetene i utregningene blir riktig.)

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres:

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

b)

Temperaturdifferanse:

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres.

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

c)

Temperaturdifferanse:

Energi tilført varmepumpe i Tek10-hus i løpet av en måned:

Strømpris for Tek10-hus:

Energi tilført varmepumpe i eldre hus i løpet av en måned:

Strømpris for eldre hus:

Prisdifferanse:

d)

Hvis temperaturendringen er 1 grad vil forbruket bli som følgende:

Det koster like mye å øke temperaturen én grad, som man sparer ved å senke temperaturen én grad.

e) Grunnen til at bruk av varmepumpe kan være lite gunstig for miljøet, er at det kan føre til at man bruker en del energi på å holde hus ved bestemte temperaturer når folk ikke er der.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Nivå 1

Oppgave 1.1



Detter er nok til å fylle ca 4  jacouzzier

Nivå 2

Oppgave 2.1

Formel:


Oppgave 2.2
a)



b)

Formel:




c)


Oppgave 2.3
a) Man trenger 4 vanlige lyspærer for å få en levetid på 10 000 timer, altså tilsvarende levetiden til en sparepære : 

Eksempel: Personen har 3 lyspærer på rommet sitt.

Forbruk med vanlig pære:
Forbruk med sparepære: 

Strøm spart v/ bruk av sparepærer: 

b)

Penger spart v/ bruk av sparepærer:


 

Oppgave 2.4

Utslipp for biffmiddag:

Utslipp for laksemiddag:

Du får altså 1,84 kg større produksjonsutslipp av CO2-ekvivalenter med biff, og tilsvarende 1.84 kg mindre utslipp av CO-ekvivalenter med laks.

Oppgave 2.5

a) 
b) 
c)

 

Nivå 3

Oppgave 3.1

a) 

b) 

c) En økning på 30 % i bensinforbruket tilsvarer 1.3 ganger det opprinnelige forbruket:



d) 

 

Oppgave 3.2

a)






Det tar 0,75 år 9 måneder for vindturbinen å tjene inn energien som ble brukt til å sette den opp.
b)


60 øre – 16 øre = 44 øre per kWh inntekt etter driftskostnader er trukket fra


Det tar 1,09 år å tjene inn pengene man har investert i å sette opp en vindturbin.

 

Oppgave 3.3

a)

Temperaturdifferanse:

( Når vi snakker om endring i temperatur har det ingenting å si om man bruker celsius eller kelvin som enhet – dette er fordi trinnstigningen er lik for begge skalaene. Vi bruker kelvin her for å vise at enhetene i utregningene blir riktig.)

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres:

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

b)

Temperaturdifferanse:

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres.

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

c)

Temperaturdifferanse:

Energi tilført varmepumpe i Tek10-hus i løpet av en måned:

Strømpris for Tek10-hus:

Energi tilført varmepumpe i eldre hus i løpet av en måned:

Strømpris for eldre hus:

Prisdifferanse:

d)

Hvis temperaturendringen er 1 grad vil forbruket bli som følgende:

Det koster like mye å øke temperaturen én grad, som man sparer ved å senke temperaturen én grad.

e) Grunnen til at bruk av varmepumpe kan være lite gunstig for miljøet, er at det kan føre til at man bruker en del energi på å holde hus ved bestemte temperaturer når folk ikke er der.

 

Oppgave 3.8 (a inngår også i nivå 2)
a)

Utslipp for biffmiddag:

Utslipp for laksemiddag:

Du får altså 1,84 kg større produksjonsutslipp av CO2-ekvivalenter med biff, og tilsvarende 1.84 kg mindre utslipp av CO-ekvivalenter med laks.
b) Viktige fatorer å trekke inn kan være uslipp ved transport, ikke bare av produktet men også fôret som må til for at vi skal få produktet. Konsekvenser for regnskogen. Biff kan produseres ved å bruke utmarksressurser.

Oppgave 3.9
a) vi regner at vannet må varmes opp fra 5 grader






b)






d) Nei, i Norge har vi ikke mangel på vann. Hovedpoenget med en sparedusj er å spare energi, og følgelig spare penger.

 

Hvis du oppdager noen feil o.l. setter vi stor pris på at du tar kontakt med oss via post@ungenergi.no

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer