Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Fysikk 1 – fasit

4. juli, 2017

Nedenfor vil du finne fasiten for regneoppgavene i fysikk 1, sortert etter nivå.

Nivå 1

Oppgave 1.1


a)

b)



c)
Newtons 2 lov :

d)

e)
Kraften fra veien på bilen, friksjonskraften (fra veien på hjulet) og luftmotstanden (fra luften på bilen).

 

Oppgave 1.2
a)


Oppgave 1.3

 

a) Man trenger 4 vanlige lyspærer for å få en levetid på 10 000 timer, altså tilsvarende levetiden til en sparepære : 

Eksempel: Personen har 3 lyspærer på rommet sitt.

Forbruk med vanlig pære: 
Forbruk med sparepære: 

Strøm spart v/ bruk av sparepærer: 

b)

Penger spart v/ bruk av sparepærer:


Oppgave 1.4
Formel for virkningsgrad:


Oppgave 1.5
a)

b)
Formel for potensiell energi:

d)

Fordi du har en mye større økning enn 20 % hvis du selger vannet til rett tid.

 

Oppgave 1.6
a)




b)



c) 

Nivå 2

Oppgave 2.1

a)

Temperaturdifferanse:

( Når vi snakker om endring i temperatur har det ingenting å si om man bruker celsius eller kelvin som enhet – dette er fordi trinnstigningen er lik for begge skalaene. Vi bruker kelvin her for å vise at enhetene i utregningene blir riktig.)

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres:

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

b)

Temperaturdifferanse:

For å holde temperaturen i huset på 21 grader, må det tilføres like mye varmeenergi som går ut.

Varmepumpen har en cop på 3.5, hvilket betyr at vi må dele på 3.5 for å få den effekten som må tilføres.

Ettersom enheten Watt er J/s, altså energi per tid, kan vi gange det med tid for å få effekt. I denne sammenhengen er det mest hensiktsmessig å bruke enheten kWh.

c)

Temperaturdifferanse:

Energi tilført varmepumpe i Tek10-hus i løpet av en måned:

Strømpris for Tek10-hus:

Energi tilført varmepumpe i eldre hus i løpet av en måned:

Strømpris for eldre hus:

Prisdifferanse:

d)

Hvis temperaturendringen er 1 grad vil forbruket bli som følgende:

Det koster like mye å øke temperaturen én grad, som man sparer ved å senke temperaturen én grad.

e) Grunnen til at bruk av varmepumpe kan være lite gunstig for miljøet, er at det kan føre til at man bruker en del energi på å holde hus ved bestemte temperaturer når folk ikke er der.

Oppgave 2.2
Utregningsforklaring:

http://www.vindportalen.no/Vindportalen/Vindkraft/Vind-fysikk/Vindenergi/Regneeksempler2 

http://ungenergi.no/energikilder/vindkraft/fysikk-energi-og-effekt-i-vinden/

a)
Formel:

Der ρ er luftens tetthet, A er arealet som turbinen roterer over (sirkel med radius lik turbinbladene), og V er farten til lufta (vind).

Vi regner ut areal først:

Så setter vi inn dette for A i formelen over:

b)
Formel for kinetisk energi:

Men vi skal ha energi per sekund. Dette er det samme som effekt, P:

Det vi kunne ha gjort var å regne ut energien, Ek, og deretter dele på tid (sekunder), men vi har allerede massen per sekund fra oppgave a).

Setter vi inn vindens hastighet for v, får vi:

Der MW betyr mega-watt. Watt er enheten for effekt.

c)

 

Oppgave 2.3
a)

Sveipeareal: 

b)

Vannets tetthet:

c)

Effekten til turbinen:

d) 

Nyttbar effekt

Oppgave 2.4
Parallellkobling. Fordi hvis det ene lyset går, så går ikke de andre.

 

Oppgave 2.5
a)








 


b)
Kraftverket har en effekt som er < 10 MW. Dermed er det et småskala kraftverk.
c)


d)

Hvis du oppdager noen feil o.l. setter vi stor pris på at du tar kontakt med oss via post@ungenergi.no

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Alt inneholder potensiell energi. Det er kreftene i bindingene mellom atomene som skaper denne energien. Energi kan ikke forsvinne, bare endre form. Når et legeme er i bevegelse ser vi at det har energi. Da må det også ha hatt energi før det kom i bevegelse. Det er denne energien vi snakker om når vi sier potensiell energi. Ofte snakker man om et legeme sin potensielle energi i tyngdefeltet, som regnes slik: Ep = mgh Hvor m er masse, g er tyngdens akselerasjon og h er høyden fra et gitt referansepunkt.  
Bevegelsesenergi: Ethvert legeme i bevegelse har kinetisk energi. Energimengden er bestemt av massen og farten til legeme etter formelen Ek = ½mv²