Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Kollektivtransport

27. juli, 2016
©iStock.com/mladn61

For å kunne opprette et miljøvennlig samfunn i Norge må vi gjøre noe med den økende trafikken. Siden 1990 har den nemlig økt med 30 %. Veitransport står for 20 % av det totale klimagassutslippet vi har her til lands (oljeindustrien står for den største andelen). Av transport står personbiler bak 57 % av utslippene. Her sier det seg selv at det er mye vi kan kutte ned på for å få et bedre bymiljø. Ved nedkutting av biltrafikk vil man også unngå et annet problem: at folk står i kø. I 2030 er det for eksempel prognosert at befolkningen i Oslo vil stige med 40 %. Det er da ikke lengre aktuelt, med den infrastrukturen som fins i dag, at hver enkelt skal kjøre selv. Dette er noe som også er et problem i de andre store norske byene.

 

Det alternativet som reduserer biltrafikken uten å endre radikalt på den mobiliteten vi er blitt så vant til, er i manges øyne kollektivtrafikk. Gode tilbud på for eksempel buss, tog, trikk og hurtgibåt kan gjøre det lettere for alle og enhver å sette igjen bilen hjemme og heller reise kollektivt. Ved å utnytte slike tilbud vil vi kun få én utslippskilde for flere personer. Plassen hver enkelt reisende vil bli markant nedsatt og vi vil få et mye mindre støyproblem i byene.

 

Bostedet er en viktig faktor for hvor godt kollektivtilbud man har. Det beste tilbudet finner man selvfølgelig i de største norske byene, siden det er i all hovedsak her man har det største problemet med for høyt bilbruk. I dag er det en ganske markant gruppe som reiser med statlige transportmidler. I følge statistisk sentralbyrå er den typiske kollektivbrukeren gjerne slik:

 

  • En ungdom under 25 år
  • Uten førerkort
  • God tilgang på kollektivtransport
  • Bor i Oslo
  • Har lav inntekt

 

Dette bildet er noe den norske staten gjerne ønsker å endre på. For å oppnå en nedgang i utslipp av klimagasser fra transportsektoren her i landet, må det bli attraktivt for alle å benytte seg av kollektivtilbudet.

 

Hvordan skal vi få til dette?

En utfordring for å få til dette er at det er svært vanskelig å forandre folks vaner og holdninger. Et nyttig verktøy myndighetene bruker i slike tilfeller hvor vaner og holdninger hindrer utviklingen i samfunnet, er pisk- og gulrotmetoden. Kort fortalt handler dette om å gjøre det lite attraktivt å kjøre personbil, og samtidig gjøre det fristende å utnytte seg av kollektivtilbudet.

 

Noen av virkemidlene som blir brukt for å redusere biltrafikken i de store byene er å innføre restriktive virkemidler. Eksempler på dette finner vi i køprising, bompenger, få og dyre parkeringsmuligheter, avgifter og skatter.  På denne måten bruker politikerne «pisk» for å endre vanene våre.

 

For å fortsatt kunne opprettholde muligheten for å komme seg fra A til B, uten å måtte betale i dyre dommer, må man gi folket en annen mulighet å reise på. Det er her kollektivtrafikken kommer inn. Ved å gjøre det billig, lett tilgjengelig og behagelig å reise med buss, tog eller bane, vil flere personer velge å benytte seg av dette. Slik har man brukt «gulrot», altså gitt oss en belønning.

 

Ved å flytte folk over fra personbiltrafikken, og over til kollektive tilbud, vil det bli færre biler i trafikken. Dette betyr mindre svevestøv, og redusert utslipp per person.

 

Trondheim kommune

Når man snakker om kollektivtrafikk i Norge, blir gjerne trønderhovedstaden Trondheim dratt frem som et eksempel. Dette er på grunn av den svært aktive politikken de trønderske politikerne har hatt angående det trønderske trafikkbildet.

 

I mars 2010 åpnet det rødgrønne styret i Trondheim kommune den svært omtalte bomringen rundt Trondheim sentrum for å minke persontrafikken inn mot byen. Dette, samt innføringen av kollektivfelt gjennom hele Trondheim sentrum to år tidligere, skulle være første del av et langt prosjekt som omhandlet en kraftig, og ikke alltid like positivt omtalt, omrokkering av trafikkvanene til trønderne.

 

Miljøpakken, som tiltaket blir kalt, er et prosjekt som er vedtatt av alle partiene i kommunen, foruten FrP og Pensjonistpartiet (Les mer her). Kommunen har hatt mål som å redusere CO2-utslippene med 20 % i forhold til 2008-nivå, at 50 % av alle reiser skal skje med kollektivtrafikk, og å bli Norges beste sykkelby. Ved å oppnå disse målene har Trondheim gjort seg til en foregangskommune på dette området.

 

Ved åpningen av kollektivfeltene, signalprioritering i lyskryss (bussen får grønt lys fortere når den venter i lyskryss) og flere ruteavganger blir busstilbudet i Trondheim drastisk forbedret. Ikke minst med en stor prisnedgang på periodebilletter, økte antall bussreiser i kommunen med 14 % i 2011. Et enda mer imponerende tall er antall reiser fra andre kommuner inn til Trondheim, antall bussreiser økte her med 25 %. Grunnen til dette er at politikerne innførte bypris for et mye større område enn tidligere som del av miljøpakken. 

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Miljøpakken (for transport) er et politisk tiltak i Trondheim som omfatter forbedring av veier, kollektivtrafikk, sykkelveier, trafikksikkerheten og bymiljøet. Hensikten er å gjøre Trondheim til en mer miljøvennlig by.