Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Frakt verden rundt

16. juli, 2020

I vår moderne verden er vi helt avhengig av godstransport. Veldig mye av maten, elektronikken, klærne og de andre tingene vi møter i hverdagen er importert fra andre land og fraktet til Norge, og på global basis har godstransport økt i takt med menneskelig utvikling. Godstransport foregår hovedsakelig med skip, fly, tog eller lastebil; kjøretøy som i stor grad drives av fossile brensler. Ifølge International Trade Forum sto godstransport for rundt 7% av all verdens utslipp i 2015, og utslippene fra godstransporten er forventet å nesten firedobles innen 2050. På grunn av dette er miljøaspektene med godstransporten noe man må jobbe med å forbedre i fremtiden for å nå de klimamålene vi har satt oss. I denne teksten skal vi se på miljøaspektet opp mot andre fordeler og ulemper med de transportmidlene som er vanligst å bruke til godstransport.

 

UseITSmartly er et prosjekt som hovedsakelig handler om livsløpet til en mobil. I den globale transportsektoren utgjør mobiltransporten en forsvinnende liten del av all transport, og vi vil derfor fokusere på transportsektoren som en helhet.

 

Sjøfart

Frakteskip har enormt stor lastekapasitet. Noen av de største skipene kan holde mer enn 18 000 containere (20 fots)! Figur: UngEnergi

Skip er en av verdens viktigste fremkomstmidler for transport av varer. Skip kan lastes med utrolig mye, og selv om de krever store mengder drivstoff er CO2-utslippet i forhold til mengden varer transportert lavere enn de fleste andre fraktalternativer. Siden de har så stor lastekapasitet er skipstransport også et økonomisk transportalternativ.

 

Dessverre har sjøfarten noen negative sider. Tilgjengelighet er en utfordring, fordi det ofte er mest effektivt å levere varene med skip til en stor havn for så å sende de videre med mindre transportmidler som er mer egnet til lokallevering. Derfor skjer lokalfrakten ofte med andre fremkomstmidler som ikke er like energieffektive som skip, noe som ikke er ideelt. Skipsfart er også ganske tregt. Ifølge World Ocean Review kjører et gjennomsnittlig frakteskip med en fart på ca. 28 km per time, og er dermed langt tregere enn de fleste andre motoriserte transportmidler. Hvis tiden er knapp er det derfor ikke sikkert at frakt med skip er raskt nok. I tillegg bruker skip drivstoff av lav kvalitet og slipper derfor ut store mengder SOx-gasser; stoffer som kan være skadelig for mennesker og bidra til dannelsen av sur nedbør som skader natur og bygninger. Verdens godsskip står for langt større utslipp av SOx-gasser enn alle verdens biler, noe som gjør stor bruk av skipstransport problematisk.

 

Mer om SOx-gasser:

SOx-gasser, også kalt svoveloksider, er gasser bestående av et svovelmolekyl og et varierende antall oksygenmolekyler. Ved forbrenning av fossile brensler slipper man ut SOx-gasser, hovedsakelig SO2 og litt SO3. Gassene kan eksistere som små partikler i luften og kan ved høye konsentrasjoner gi pustevansker, irriterte øyne og økt sjanse for hjerte- og lungesykdommer hos mennesker og dyr. Mennesker med astma vil bli langt mer påvirket av SOx-gasser enn andre og ha økt sjanse for astmaanfall.

 

SOx-gasser kan også bidra til dannelsen av sur nedbør. SO2 vil da reagere med vann og oksygen for å danne svovelsyre (H2SO4):

\begin{matrix} & 2SO_{2} + 2H_{2}O + O_{2} \rightarrow 2H_{2}SO{_{4}}  \end{matrix}

SO3 reagerer med vann på nesten samme måte som SO2:

\begin{matrix} & SO_{3} + H_{2}O \rightarrow H_{2}SO{_{4}}  \end{matrix}

Svovelsyre kan så reagere videre med vann i to steg:

\begin{matrix} & H_{2}SO_{4} + H_{2}O \rightarrow HSO{_{4}}^{-}+H_{3}O^{+} \\ & HSO{_{4}}^{-}+H_{2}O\rightarrow SO{_{4}}^{2-}+H_{3}O^{+} \end{matrix}

I begge reaksjonene dannes det H3O+, noe som betyr at vannet blir surt. Vi har dermed sur nedbør som kan påføre store skader på natur og bygninger. I naturen vil nedbøren slite ned naturen mer enn vanlig regn og kan endre pH-nivåene i sårbare økosystemer drastisk. Dette kan ta livet av mange planter og dyr som ikke tåler slike pH-endringer. Bygninger blir også mer slitt, spesielt bygninger med kalk i konstruksjonen. Kalken vil nemlig reagere med den sure nedbøren og bli svært vannløselig. På grunn av dette er en god del historisk bevarte bygninger spesielt utsatt da de er bygd med mye kalk.

 

I stadig flere land er godsskip pålagt å ha en ganske lav prosent med SOx-gasser for å forankre i en havn. I tillegg vil det fra 2020 være pålagt å bruke drivstoff som slipper ut mindre enn 0.5% SOx-gasser, isteden for dagens internasjonale grense på 3.5%. På grunn av dette vil mange skip måtte tilpasse seg enten ved å bruke drivstoff som slipper ut mindre SOx-gasser eller ved å skaffe seg renseanlegg som fanger opp SOx-gassen før den slipper ut i atmosfæren. Dette er en stor forbedring fra hvordan det var tidligere, men er fortsatt meget høye tall sammenlignet med f. eks. bil, der drivstoffet må slippe ut mindre enn 0,001% SOx-gasser.

Veitransport

Veinettet i Norge er godt utbygd, noe som gjør frakt med lastebil fleksibelt og rimelig.

Som vi diskuterte tidligere har skip en stor miljø- og kostnadsmessig fordel på lange distanser, men mangler fleksibilitet på lokale leveranser og kan heller ikke levere varer til steder som ikke ligger ved kysten. Der skipene ikke er gode nok vinner ofte lastebilen frem. Helt siden bilen ble allemannseie har man prioritert å bygge ut veinettet, noe som fører til at vi i dag kan frakte varer langs veien enkelt og relativt rimelig. På grunn av dette utgjør godstransport langs vei en veldig stor del av transportsektoren. Ifølge tall fra Miljødirektoratet sto godstransport med lastebil for ¾ av total innenlands godstransport i Norge i 2017.

 

Veitransport er ikke særlig miljøvennlig. I 2016 utgjorde veitransporten totalt over 70% av utslippet i transportsektoren. Godstransport utgjør en langt mindre andel av dette enn personbiltransport, men har fortsatt betydelige utslipp. Hvis man sammenligner utslipp per tonnekilometer mellom godstransport med båt, bil og tog, kommer bilen klart dårligst ut.

Jernbanetransport

Et fåtall personer kan frakte langt flere containere med tog enn med lastebil. Dette er en av tingene som gjør tog billige i drift. Figur: UngEnergi

Tog er et av de mer miljøvennlige fraktalternativene. Et gjennomsnittlig tog slipper ut rundt 70% mindre karbondioksid, 10 ganger mindre svevestøv og 15 ganger mindre nitrogenoksid per tonnkilometer enn en gjennomsnittlig lastebil. I tillegg er et godstog billigere i drift enn frakt langs veien, blant annet fordi det kreves flere ansatte for å frakte samme mengde varer med bil enn med tog. Tog er kanskje ikke like miljøvennlig som båttransport, men er i mange tilfeller langt raskere og kommer seg dit båter ikke kan. Man kan derfor se at tog kan være en god middelvei som er mer fremkommelig enn båter og forurenser mindre enn biler. På tross av dette står tog for en relativt liten del av godstransporten, og utgjør i dag rundt 7% av den globale varetransporten. Hvorfor brukes tog så lite?

 

En av hovedgrunnene til at tog ikke brukes mer har med jernbanenettet å gjøre. Selv om tog er relativt billige å drifte koster utbyggingen av et jernbanenett mye. Utbygging av jernbaner er derfor begrenset til strekninger med så stort fraktbehov at energien og utslippene man sparer under transport gjør opp for utslippene og kostnadene ved å produsere jernbanelinjene i utgangspunktet. Dette fører også til at jernbanetilgangen mange steder er svært begrenset, og togene må derfor følge strenge tidstabeller for å bruke jernbanen så effektivt som mulig. På en side gjør dette togtransporten mer pålitelig, men det gjør også at togtransporten er mindre fleksibel. For veitransporten, togtransportens hovedkonkurrent, har man allerede den infrastrukturen som kreves for å frakte store mengder varer på et rimelig vis, og man har også en fleksibilitet i tidsskjema og kjørerute som togene ikke kan tilby i dag. For mange blir derfor veitransport en mer ideell fraktmetode, men tog brukes fortsatt mye mellom de større byene.

Luftfart

Luftfart er generelt en dyr og lite miljøvennlig måte å frakt varer på. Bilde: UngEnergi

Å bruke luftfart til godstransport kan være hensiktsmessig dersom avstanden er lang og tiden er knapp, men som oftest er ikke flytransport et godt alternativ. I de aller fleste situasjoner er det den minst effektive måten å frakte varer på, både fra et klimaperspektiv og et økonomisk perspektiv. På figuren under er utslipp per tonnkilometer sammenlignet mellom ulike typer transport.

 

Sammenligning av utslipp som skjer ved å frakte ett tonn varer en kilometer. Tallene er hentet fra ics. Figur: UngEnergi

 

Flyfart utgjør en betydelig del av transportsektoren, men bare en svært liten del av dette er frakt av varer. En rapport publisert i 2016 av EASA, EEA og EUROCONTROL viser at fraktefly utgjorde 3.5% av all flytrafikk i 2014. Dette viser at på tross av at antall tonn varer fraktet med fly har økt med 30% fra 2005 til 2014, utgjør frakt av gods med fly en veldig liten prosentandel av transportsektoren. En av grunnene til dette er at godstransport med fly er veldig dyrt sammenlignet med f. eks. transport med båt.

Konklusjon

Vi har nå sett på flere forskjellige transportmidler som brukes til godstransport. Alle har ulike fordeler og ulemper og det er derfor ingen fasitløsning på hva som egner seg best. Likevel ser vi at over lengre distanser egner frakteskip seg ofte bedre enn fly fra et klima- og økonomisk perspektiv hvis man kan leve med at det tar mer tid. På kortere distanser er tog mer miljøvennlig enn lastebiler, men bare på de distansene der store mengder varer skal transporteres. Alle disse fremkomstmidlene kommer nok til å ha en betydelig rolle i godstransporten de neste årene. I fremtiden vil vi kanskje se bedre versjoner av de samme fremkomstmidlene vi har i dag, og kanskje finner vi nye og bedre løsninger. Uansett vil godstransporten være nødt til å tilpasse seg for å senke utslippene hvis vi skal ha en mer miljøvennlig fremtid.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Alle de levende organismene som finnes på et sted og miljøet. Skog og ørken er eksempler på to økosystemer.
Antall tonn transportert ganget med antall kilometer reist.