Du har kanskje hørt om A-klassifiserte bygninger, men vet du hva det betyr? Vi har lenge satt karakterer på hvitevarer med tanke på strømforbruk, og på den måten kunnet sammenlignet ulike produkter for å velge det produktet som gir oss den laveste strømregningen. Å betale litt ekstra for et strømbesparende kjøleskap som skal «dure og gå» i flere år, kan gjerne lønne seg i lengden. I 2010 ble en tilsvarende ordning innført på boligmarkedet; alle bygg som skal selges eller leies ut må nå ha en energiattest.

Energiattesten er ment for å gi en pekepinn på boligens energistandard, og skal være en del av markedsføringen av boligen. I dag står norske bygninger for omtrent 40 % av det totale norske energiforbruket, og ved å energiklassifisere boliger håper man å kunne sette større fokus på energieffektivisering. Attesten skal blant annet hjelpe potensielle kjøpere ved å gi en god indikasjon på boligens utgifter. Men det er viktig å huske at boligens energimerke er regnet ut fra standardiserte betingelser og at det ikke blir tatt hensyn til bruksmønster. Derfor er en god energiattest et flott utgangspunkt for å holde utgiftene nede, men til syvende og sist er det ditt eget forbruk som bestemmer regningen.

Energimerket er et rutenett som består av en oppvarmingskarakter og en energikarakter. Langs x-aksen finner vi oppvarmingskarakteren og langs y-aksen kan vi se energikarakteren. Disse to karakterene er uavhengige av hverandre, noe som betyr at en bolig kan få en god oppvarmingskarakter, men en dårlig energikarakter, eller motsatt.

Oppvarmingskarakteren består av en femdelt fargeskala fra rød til grønn, hvor grønn er best. Denne skalaen rangerer boligen etter hvilket oppvarmingssystem som er installert, men sier ingen ting om hvor mye energi som blir brukt, det gjør derimot energikarakteren. Likevel kan også oppvarmingskarakteren gi et hint om hvilke utgifter som venter da prisen på energien kan være avhengig av hvilken type energi boligen bruker. Miljøvennlige løsninger slik som fjernvarme, sol, varmepumpe og ved gir en god oppvarmingskarakter, mens en dårlig oppvarmingskarakter betyr at store deler av boligen varmes opp med elektrisitet, olje og gass.

Hvorfor blir elektrisitet sett på som et dårlig alternativ til oppvarming? Elektrisiteten produsert i Norge kommer i hovedsak fra vannkraft og er i utgangspunktet veldig miljøvennlig, men elektrisitet er en høyverdig energiform. Det betyr at vi kan utnytte energien på mange andre områder. Varmeenergien vi får fra fjernvarme, sol, varmepumpe og ved er derimot lavverdig, og vanskelig å benytte seg av. Dersom vi skulle brukt noe av denne energien til andre formål enn oppvarming ville vi fått et stort energitap. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke disse kildene til oppvarming, og elektrisiteten til andre formål.

Energikarakteren går fra A til G, hvor A er best. Karakteren er basert på beregnet levert energi til boligen. En god energikarakter betyr at boligen er energieffektiv. Dermed er det enkelt å holde en stabil innetemperatur og man har mulighet til å få lavere energiregninger. For å oppnå en god energikarakter bør man ha god isolasjon i vegger og vinduer, tette hjørner og bruke varmepumpe, solenergi eller andre tiltak som reduserer behovet for levert energi inn til boligen.

Kravene for å oppnå de beste karakterene er svært høye, og det er først og fremst passivhus og lavenergihus som vil har sjanse til oppnå den høyeste karakteren A. Men nybygg som er bygd etter dagens standard i TEK 17 får vanligvis energikarakter rundt B, og for boliger er de ikke langt unna å oppnå en A. Eldre hus som er oppført før dagens forskrifter, som ble oppdatert i januar 2016, faller gjerne med karakterer mellom C og G, og de fleste hus i dag er jo eldre enn fra 2016.

For å få et 220 kvadratmeter stort bolighus merket med en grønn A må behovet for levert energi ikke overstige 99 kWh per kvadratmeter per år (energikarakter), og andelen elektrisitet og fossilt brensel brukt til oppvarming må ligge under 30 % (oppvarmingskarakter). Et passivhus har vanligvis et energibehov på mellom 60-70 kWh per kvadratmeter. Dette er godt innenfor kravet til energikarakter A. En bolig på 220 kvadratmeter bygd etter TEK 17 vil ha et energibehov på omtrent 107 kWh per kvadratmeter, og får derfor ikke energikarakter A, men karakter B som krever maksimum 128 kWh per kvadratmeter. TEK 17-boliger er allikevel ikke langt unna energikarakter A.

Denne ovnen (til høyre) har to innstillinger: 1000W og 2000W. Dersom du lar den stå på laveste effekt fra midten av oktober og ut mars har du brukt mer elektrisk energi til oppvarming enn hva et helt bolighus på 200 kvadratmeter kan bruke i løpet av et helt år, dersom det skal oppnå grønn oppvarmingskarakter.

Men ved å følge kravene for passivhus kommer man ikke automatisk innenfor grønn oppvarmingskarakter, det skal nemlig ikke mye til før man er over på neste fargekode. Dersom et passivhus på 200 kvadratmeter har et energibehov på 65 kWh per kvadratmeter, trengs det 13 000 kWh til oppvarming i året. Av dette kan maks 30 %, 3900 kWh, være fra elektrisitet eller fossilt brensel, dersom boligen skal få en grønn oppvarmingskarakter. Dette er ikke mer enn om du har én enkel, vanlig, vifteovn på 1000 W stående på i underkant av 5,5 måneder (for eksempel fra midten av oktober og ut mars).

Energimerk.no har utviklet en energimerkekalkulator hvor man kan se hvor mye hvert enkelt tiltak (slik som å installere varmepumpe eller solfanger) påvirker energimerkingen av din bolig.