Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Norge og EUs plan for en fornybar fremtid

21. juli, 2016

Mens energibehovet og klimagassutslippet vårt øker, skriker jorda ut om at vi må begrense oss. Derfor har verdens ledere satt seg mål om å redusere utslipp, bygge ut mer fornybar energi og være mer energieffektive. EU har også slike mål, og de påvirker Norge. I tillegg finnes det mange lover som også gjelder oss. Dette handler altså mye om politikk og økonomi. Her er teksten for deg som lurer på hva som egentlig foregår mellom Norge og EU når det gjelder fornybar energi.

 

iStock_000004496788Medium
©iStock.com/AndreasWeber

20-20-20-målene

For det første har EU spesifikke mål som skal oppnås før 2020. De går på mange områder, deriblant klima og fornybar energi. Målene sier at innen 2020 skal klimagassutslippene være redusert med 20 % og at fornybar energi skal dekke 20 % av energien som produseres. I tillegg er det et mål om at energieffektiviteten skal økes med 20 %.

 

For at disse målene skal bli nådd, har EU innført en del lover som gjelder for alle land inkludert Norge fordi vi er med i EØS. Med andre ord: Norge har blitt lovpålagt av EU å bygge ut en viss andel ny fornybar energi og kutte CO2-utslipp.

Hvordan skal klimagassutslippene reduseres?

EUs viktigste virkemiddel for å oppnå kutt i CO2-utslipp er klimakvotesystemet. Det er bygd opp nesten som et vanlig marked der prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Kraftprodusenter og industri som slipper ut CO2, må kjøpe et antall kvoter som svarer til det utslippet de har, mens bedrifter som slipper ut mindre enn forventet kan selge sine kvoter. Summen av klimakvotene kaller vi det totale kvotetaket. Dette taket er bestemt av EU ut i fra EU-landenes forpliktelser i følge Kyoto-protokollen. Fordelen med et slikt system er at utslippene blir redusert på billigst mulig måte når det er en felles pris for utslipp. Les mer om klimakvotesystemet her (UngEnergi.no).

 

På grunn av finanskrisen har europeiske bedrifter hatt behov for å slippe ut mindre CO2 enn det som var planlagt da kvotetaket ble bestemt. Dermed har prisen på CO2-utslipp blitt veldig lav. Dette har ført til at det ikke lønner seg å forske på nye måter å redusere utslipp på eller investere i utslippsreduksjon.

 

Men utslippene tvinges nedover uansett. EU har bestemt at antallet kvoter i markedet skal reduseres med 1,75 % hvert år fremover slik at tilbudet blir mindre og prisene stiger. Da vil det bli billigere for bedrifter og industri å investere i ny teknologi som reduser utslipp.

Hvordan skal Norge redusere CO2-utslipp?

I 2008 bestemte Norge seg for å redusere CO2-utslippene med 12 % fra 1990-nivå til 2020. 2/3 av utslippsreduksjonene skal gjøres innenlands, selv om det er dyrt å redusere utslippene i Norge. Resten kan oppfylles ved tiltak i andre land. Viktige tiltak for å kutte CO2-utslipp er blant annet å dekke energibehovet til den norske olje- og gassutvinningen med elektrisitet istedenfor gass (såkalt elektrifisering av sokkelen), CO2-fangst og -lagring, og tiltak i trafikken (jernbane, kollektivtrafikk, tilrettelegging for sykkel og insentiver for kjøp og bruk av elbiler). Det er mange som mener at målsettingene ikke har blitt fulgt opp godt nok med tiltak som virker. I følge miljostatus.no, som drives av miljødirektoratet, må vi sette inn nye tiltak og virkemiddel for å greie å nå målene innen 2020. Når det gjelder elektrifisering av olje- og gassutvinningen er det viktig at strømmen kommer fra fornybar energi. Hvis den kommer fra et kullkraftanlegg i et annet land i Europa, vil resultatet bli at Norge reduserer sitt nasjonale CO2-utslipp, mens et annet lands utslipp øker.

Hvordan skal Norge øke andelen fornybar energi?

20-20-20-målene sier blant annet at minst 20 % av all energi (ikke bare elektrisitet) skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Prosent-tallet varierer for hvert land, avhengig av hvordan deres energiforsyning ser ut i dag. For Norge har EU bestemt at vi skal øke andelen fornybar energi fra ca. 58 % (i 2005) til 67,5 %. Måten vi har valgt å gjøre dette på er elsertifikatordningen mellom oss og Sverige. Du kan lese om den her (UngEnergi.no). Kort sagt gjør elsertifikatene at det blir mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi. I tillegg gir Enova støtte til andre tiltak som gir redusert energiforbruk eller omlegging til fornybar energiproduksjon.

Norge som batteri for Europa

Vannkraft fungerer på en måte som et batteri. Energien er lagret i vannmagasinene, og man kan hente den ut når man trenger den. Siden Norge er stor på vannkraft, er det mange som tenker seg at Norge en dag kan fungere som et batteri for Europa. I Europa er det en hurtig utbygging av vind- og solenergi, men det er ikke alltid at vinden blåser eller solen skinner. Kraftbehovet Europa har er mye større enn det Norge kan greie å dekke, men vi kan bidra en liten del. Hvis det skal bli en realitet må det i så fall legges nye, store kabler mellom Norge og Europa, og dette koster penger. Mange mener at Norge som et batteri for Europa er et usannsynlig scenario. EUs kraftbehov er så stort at det heller bør benyttes andre tiltak enn at Norge forsyner en liten del energi.

 

Det å sette mål er lett, men å nå målene er en annen sak. Noen av EUs tiltak fungerer, f.eks. klimakvotesystemet, men det er ikke perfekt. Norge ser ut til å mangle tiltak for å nå målet om redusert CO2-utslipp, men vi ligger litt bedre an til å nå målet om 67,5 % fornybarandel. Det skal bli spennende å se om vi greier å nå målene innen 2020!

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Økonomisk motivasjon, at man får belønning for å gjøre et valg. Et insentiv motiverer til å gjøre en ekstra innsats.