Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Internasjonale klimaavtaler

10. juli, 2017

Ideen om at verdens land må jobbe sammen under internasjonale avtaler for å bekjempe menneskeskapte klimaendringer var godt plantet allerede i 1992. Da ble FNs Klimakonvensjon vedtatt som et rammeverk for fremtidige avtaler og protokoller.

Sammendrag
Internasjonale klimaavtaler er avtaler som juridisk binder land til å bidra for å redusere utslipp og jobbe mot klimaendringene. Avtalene ligger under FNs klimakonvensjon som er signert av 194 land i verden. Kyotoprotokollen ble dannet som et tillegg til denne konvensjonen og trådte i kraft i 2005. Protokollen introduserte klimakvotehandel som fører til at land kan kjøpe og selge klimakvoter. Den nyeste internasjonale klimaavtalen trådte i kraft i november 2016 og kalles Parisavtalen. Den setter et klart mål om at alle 195 landene som signerte måtte kutte utslippene så mye at den gjennomsnittlige temperaturøkningen til kloden begrenses til maks 2 grader, helst 1.5 grader. USA meldte juni 2017 at de skal trekke seg fra Parisavtalen, noe som sees på som et tungt tap i kampen mot klimaendringene.

 

Klimakonvensjonen

FN er den eneste aktøren som hittil har klart å lage slike store internasjonale avtaler. Konvensjonen sa at det skulle settes ambisiøse, men konkrete mål for kutting av

Kilde: https://www.flickr.com/photos/sanjit/6365386329
Kilde: Flickr.com

klimagassutslipp og delte videre verdens land inn i to kategorier: Anneks I-land og ikke-Anneks I-land. Denne inndelingen ble viktig for framtidige avtaler fordi det er forventet at Anneks I-land kutter mer enn ikke-Anneks I-land siden førstnevnte ble sett på som å ha hovedansvaret for å ha skapt klimaproblemene. Inndelingen er i dag noe problematisk siden flere land kategorisert som ikke-Anneks I-land har utviklet seg til å bli rikere og også fått kraftig økt utslipp uten at inndelingen har blitt oppdatert. Dette gjelder spesielt Kina, som i dag er det landet som står for størst utslipp av CO2 i verden.

 

Kyoto-protokollen

Den 11. desember 1997 ble Klimakonvensjonen grunnlaget for en ny internasjonal klimaavtale: Kyoto-protokollen. Den kom som en juridisk bindende del av Klimakonvensjonen og trådte i kraft i 2005, 8 år etter den ble vedtatt. Protokollens viktigste element er forpliktelsene om at hvert Anneks I-land skal gjennomføre utslippskutt og avtalen inneholder videre tre fleksible mekanismer: Den grønne utviklingsmekanismen, Felles gjennomføring og Internasjonal Klimakvotehandel.

 

Mer om Kyoto-protokollens mekanismer

  • Den grønne utviklingsmekanismen gir rike land lov til å starte opp og gi penger til prosjekt som minsker utslipp, i fattige land som ikke har forpliktelser under protokollen. Et eksempel på dette kan være å bygge et strømnett med strøm fra solcellepanel i en bygd i et utviklingsland, så lenge dette strømnettet forhindrer utslipp som ellers ville vært der. Dette godskrives som utslippskutt.
  • Felles gjennomføring er en mekanisme som gjør det mulig for land å bli godskrevet utslippskutt i eget land ved å investere i et annet Anneks I-land under Kyotoprotokollen.
  • Internasjonal kvotehandel er en metode som gjør det mulig for land å kjøpe og selge klimakvoter med andre land. Det vil si at et land som produserer mindre utslipp enn kvoten de har kan selge en del av kvoten til et land som slipper ut mer enn kvoten de har, slik at sistnevnte får en større kvote.

 

Kyoto-protokollens kvotehandelssystem er bare ett av flere. Blant annet har også EU et eget kvotesystem som også omfatter Norge. Sistnevnte har blitt mye kritisert grunnet at det har blitt gitt ut for mange kvoter i forhold til etterspørselen, dette fører igjen til at systemet ikke presser fram utslippskutt. Kyoto-protokollen anses heller ikke som en stor suksess. Antallet land som har forpliktelser under avtalen har gått ned og avtalen omfatter nå kun drøyt ti prosent av globale utslipp. I tillegg har Kyoto-protokollen blitt kritisert for mekanismen med at rike land kan betale for prosjekt i utviklingsland. Grunnen er at det har vært vanskelig å forsikre seg om at disse prosjektene faktisk fører til reelle utslippskutt som ikke ville funnet sted hadde ikke rike land betalt.

 

Parisavtalen

Den 4. november 2016 trådte en ny avtale i kraft: Parisavtalen. En avtale omtalt som en av de viktigste klimaavtalene i historien og som en

Kilde: https://www.flickr.com/photos/planeta/16451794648
Kilde: Flickr.com

stor diplomatisk suksess. 195 land signerte den ferdige avtalen på klimatoppmøtet i 2015. I forkant hadde det kommet inn individuelle nasjonale klimamål fra 180 land, noe som betraktes som et voldsomt engasjement sammenlignet med noen annen tidligere klimaavtale og kan vise at verdenssamfunnet tar klimautfordringene mer og mer på alvor.

 

Hovedmålet til Parisavtalen er å begrense den gjennomsnittlige temperaturøkningen til kloden maks 2 grader, men avtalen fremmer at det mest ønskelige er en økning på kun 1.5 grader. For å oppnå dette viser avtalen til en modell over utslippskutt og sier at vi må nå toppen for

klimagassutslipp så fort som mulig for så å sørge for at utslippene synker jevnt før de tilslutt når togradersmålet. Mellom 2050 og 2100 skal vi være klimanøytrale.

 

Den 8. november 2016, fire dager etter Parisavtalen hadde trådt i kraft, gjennomførte USA et presidentvalg og Donald Trump ble valgt som president, sammen med en ny republikansk regjering. Den samme regjeringen meldte 1. juni 2017 at USA, landet som slipper ut nest-flest tonn menneskeskapt CO2 i verden, nå trekker seg ut av Parisavtalen. Dette ble sett på som et stort tap for kampen mot global oppvarming, både i USA og resten av verden, men noen så også lyspunkt med dette. Det er fordi det kan skape motreaksjoner som gjør at andres støtte til avtalen styrkes. Allerede ser vi at stater og byer i USA vil ta en mer aktiv rolle i klimapolitikken.

 

Til tross for dette vil det faktum at USA trekker seg fra Parisavtalen føre til at andre land under avtalen må jobbe enda hardere for å nå togradersmålet. For skal vi endre klimaendringene må verden stå sammen, under internasjonale avtaler.

 

Vil du lese om flere internasjonale klimarelaterte avtaler kan du blant annet lese om Konvensjonen om bekjempelse av havforurensning og Konvensjonen om biologisk mangfold.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
Anneks I-land er land som var utviklede industriland og hadde høy inntekt per innbygger når klimakonvensjonen ble vedtatt.
ikke-Anneks I-land er de landene som ikke var utviklet nok og rike nok til å bli klassifisert som Anneks I når klimakonvensjonen ble vedtatt.
En protokoll er en del av en større avtale. Den kan enten være et tillegg helt fra hovedavtalens start eller bli vedtatt senere.
Klimatoppmøtet, bedre kjent som COP eller Conference of the Parties, er et årlig møte mellom medlemmer i klimakonvensjonen om internasjonale forhandlinger.
At et land er klimanøytralt vil si at det ikke bidrar til mer klimagasser i atmosfæren. Dette vil ikke nødvendigvis si at de ikke produserer noen klimagasser, men at de for eksempel driver med karbonfangst slik at gassene de produserer ikke ender opp i luften men lagres.