Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Ozonlaget

2. august, 2016

Ozonlaget betegnes som det området i atmosfæren med høy konsentrasjon av ozongass. Ozonlaget finnes i den delen av atmosfæren som kalles stratosfæren, omtrent i 10-50 km høyde. Der finnes mer enn 90 % av atmosfærens totale ozonmengde. Først og fremst er ozonlaget svært viktig fordi det beskytter oss for farlig ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra sola, men ozon nær bakken er også en svært viktig drivhusgass.

Dannelse av ozongass

Ozongass består av oksygenmolekyler med tre oksygenatomer (O3) og blir dannet ved spalting av et oksygenmolekyl (O2) ved hjelp av UV-stråling fra sola. UV-stråling er så energirik at den kan spalte et oksygenmolekyl til to oksygenatomer. Disse kan så bindes sammen med et annet oksygenmolekyl, og danne ozon.

 

Reaksjonslikning:
O + O→ O3

Nedbrytning av ozongass

Samtidig som det dannes ozon, er det en kontinuerlig nedbrytningsprosess av ozon. Denne prosessen kan enten skje kjemisk eller fysisk. Ved fysisk nedbrytning vil UV-strålingen bryte bindingene i ozonet og danne oksygenatomer, som igjen kan danne nye ozonmolekyler. Ved kjemisk nedbrytning oppstår det en kjemisk reaksjon mellom ozonet og frie radikaler. Frie radikaler er gasser som er svært reaktive, og slippes ut ved mikrobiologiske prosesser eller forbenningprosesser på jorda. Stort sett all utslipp av frie radikaler som reagerer med ozon, er menneskepåvirket. Enkelte halogener som klor- og bromholdige gasser, reagerer med ozonet slik at den brytes ned og omdannes til oksygengass. Klor- og bromgassen påvirkes ikke av den kjemiske reaksjonen, og denne prosessen kan derfor gjentas mange hundre ganger for hvert enkelt klor- eller brom-atom. Dette gjør at levetiden til disse gassene i atmosfæren er svært lang.

 

Reaksjonslikninger (klor: Cl):
Cl + O→ ClO + O2
ClO + O3 → Cl +2O2

Hull i ozonlaget

Ozonnedbrytende gasser kom for første gang på markedet på 1930-tallet. De var både billige, stabile og verken giftige eller brennbare, noe som førte til at bruken av gassene økte voldsomt de senere årene. Klorfluorkarbongasser (KFK-gasser) ble snart brukt i både kjøle- og fryseanlegg, rengjøringsmiddel, som løsemiddel og i varmepumper, men på 70-tallet ble det publisert vitenskaplige artikler som påviste en sammenheng mellom reduksjonen av ozonlaget og utslipp av KFK-gasser. Det ble raskt satt i verk en internasjonal avtale for å redusere utslipp av ozonnedbrytende stoffer, der landene forpliktet seg å kutte sine utslipp av KFK-gasser og halogener. I 1987 ble Montrealprotokollen underskrevet, som regnes som en av de mest vellykkede internasjonale utslipps-avtaler i historien. Fra 1995 til 2004 ble forbruket av KFK-gasser i Norge redusert med mer enn 99 %, og andre land har liknende nedgang. Dersom alle landene klarer å holde seg under sine forpliktede utslippsgrenser, vil mengden ozon i ozonlaget være på 1980-nivå i 2050. Grunnen til at det vil ta så lang tid er at KFK-gasser som beskrevet over har svært lang levetid i atmosfæren.

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer