Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Innholdsfortegnelse
Kompetansemål

Økologisk fotavtrykk

20. september, 2016
©iStock.com/hddigital
©iStock.com/hddigital

Et økologisk fotavtrykk er et mål på et menneskes årlige forbruk av naturressurser som fisk, tømmer, kjøtt og korn og hvor stort areal som kreves for å dekke denne livsstilen. Uttrykket kan dermed brukes til å måle hvilken grad kloden er bærekraftig. Ved lik fordeling får hvert menneske på jorda omtrent 1,9 hektar jord, og jorda er bærekraftig ved denne fordelingen. Problemet er at gjennomsnittlig forbruk per individ i dag er på 2,3 hektar. Dette er ikke bærekraftig, og kan hindre senere generasjoner i å ta i bruk naturressursene.

 

Selv om jordas gjennomsnitt ligger på 2,3 hektar per individ, er dette gjennomsnittet svært skjevt fordelt. I mange vestlige land ligger det nasjonale gjennomsnittet på over 6 hektar per individ, mens det i mange utviklingsland ligger på under ett hektar jord per individ. Eksempelsvis er det nasjonale gjennomsnittet i Norge omtrent 5,8 hektar, og i USA er det hele 9,6 hektar. Til sammenlikning har både Bangladesh og Øst-Timor et gjennomsnitt på under 0,5 hektar per individ.

Karbonavtrykk

Karbonavtrykk er et avtrykk som viser et årlig utslipp av karbondioksid i et land, organisasjon, arrangement, produkt eller person. I Norge består 85 % av de totale klimagassutslippene fra CO2, og det gjennomsnittlige karbonutslippet ligger på omtrent 8,5 tonn CO2 per innbygger. USA har et karbonavtrykk på 17,5 tonn per innbygger, og står for mer enn 25 % av klimagassutslippene i verden.

 

Sammenlikning mellom land basert på karbonavtrykk kant bli relativt utfordrende. Norge ligger omtrent på samme nivå som andre europeiske land, men det nasjonale karbonavtrykket er svært avhengig av hvilken næringsstruktur landet består av. Norge har for eksempel høyere karbonavtrykk enn våre naboland, men utvinning og frakt av ressurser fra petroleumsindustrien bidrar til et høyere karbonuttrykk enn det Norge normalt ville ha hatt. Samtidig er mesteparten av energiproduksjonen i Norge fornybar, noe som reduserer karbonavtrykket. Likevel ligger Norge i verdenstoppen på statistikken, med kun USA, Australia, Saudi-Arabia og Canada over seg. Nederst på listen finner vi Bangladesh, som bare har 0,3 tonn CO per innbygger.

Utslipp fra kjøttindustrien

Det store økologiske fotavtrykket i USA skyldes blant annet det enorme kjøttforbruket. Her spises det mer enn 120 kg kjøtt per person hvert år. Mens et hektar jord kan fø omtrent 25 mennesker dersom det produseres korn, frukter og grønnsaker på området, kan det bare fø ett menneske om det produseres kjøtt og melk på samme areal.

 

Årsaker skyldes flere grunner. Blant annet krever dyret store mengder næring for å legge på seg et kilo kjøtt. Ofte er det slik at høyere opp i næringskjeden dyret er, desto mer for skal til for at dyret skal legge på seg et kilo. Mesteparten av energien tapes når gress og korn omsettes i dyrekroppen. Særlig gjelder dette drøvtyggere eller andre store dyr. Storfe- og viltkjøtt plassert høyt oppe i næringskjeden, vil derfor være mye mer forurensende enn vegetabilske produkter lavere i næringskjeden ettersom det kreves større areal og energi for å produsere en kilo kjøtt. Mens det trengs mindre enn fire kilo korn for å produsere en kilo får- eller svinekjøtt, trengs det i nesten 8 kg kjøtt for å produsere en kilo storfekjøtt.

 

I tillegg kreves det betydlige mengder energi for drift av gård. Her skal dyrene stelles, melkes og mates. Temperaturen skal være behagelig inne i fjøset. Mange av disse arbeidsoppgavene krever bensindrevne maskiner. Ikke-økologiske gårder importerer ofte kraftfôr, sprøytemidler og gjødsel, og transport av dette vil medføre store utslipp av karbondioksid. Mye av kraftfôret inneholder soya som importeres fra Brasil, noe som bidrar til avskoging av regnskogen. Drøvtyggere vil dessuten slippe ut store mengder metangass, en drivhusgass som er tjue ganger sterkere enn karbondioksid.

 

Nordmenn har et lavere gjennomsnittlig kjøttforbruk enn andre europeiske land, men vi spiser stadig mer. Gjennom en tiårsperiode har kjøttforbruket økt fra 63 kg kjøtt per person i 1999 til 75 kg kjøtt per person i 2013. Én kilo biff slipper ut omtrent like mye CO2 som en biltur på 100km, og FNs klimapanel fastslår at du kan spare opptil 170kg CO2 årlig kun ved å velge vegetariansk én dag i uken.

©iStock.com/Antagain
©iStock.com/Antagain

Tiltak som reduserer det økologiske fotavtrykket

Det finnes svært mange ulike tiltak hvert enkelt menneske kan gjøre for å redusere det økologiske fotavtrykket. ved å endre på noen få bruksvaner rundt energi, kan du spare kloden for mange hundre kilo CO2 hvert år. Her har vi laget en liste over ulike tiltak du og din familie kan gjøre for å redusere deres økologiske fotavtrykk, og sammen bidra til en mer bærekraftig verden.

  • Unngå bilen. Det er ingen hemmelighet at både produksjon, vedlikehold og kjøring av bil slipper ut store mengder CO. Likevel er bilen et fremkomstmiddel som er vanlig å se. Dette bør gjøres noe med. Bilen vil ikke bare skade klimaet, men er også en stor utfordring for mennesker med astma-, allergi eller lungeproblemer. Bruk heller de mulighetene du har i naturen; gå eller sykle. Dersom du skal transporteres over lengre avstander, kan du ta kollektivt.
  • Luft kort og effektiv. Ikke sett dører og vinduer på gløtt, dette nedkjøler vegger, tak og møbler.
  • Unngå kasting av mat
  • Skru av lys i rom som ikke brukes, og bytt til sparepærer.
  • Ta ut ladere og andre ledninger som ikke brukes.
  • Vær rask i dusjen.
  • Etterisoler loftet
  • Unngå å bruke badekar. Et badekar bruker omtrent 200 liter vann. Til sammenligning bruker en 5 minutters dusj med sparedusj omtrent 50 liter vann.
  • Ikke la vannet renne når du pusser tennene eller lignende. Du kan spare opptil 10 liter vann kun ved å skru av vannet i mens.
  • Bytt til sparedusj. Da kan du spare opptil 50 % av energiforbruket til vanlige dusjhoder.
  • Senk varmtvannsberedere til 65 grader celsius. Mange nye varmtvannsberedere er forhåndsbestilt på omtrent 70-75 grader. Ved å senke denne til 65 grader celsius, kan du spare mye strøm. Likevel må du ikke senke den til lavere enn dette, ettersom sykdomsfremmede bakterier, trives i lave temperaturer.
  • Skru kranen helt av etter bruk. En dryppende kran kan sløse inntil 1 liter i timen.
  • Unngå å bruke tørketrommel. Tørk heller klærne på stativ.
  • Skru ned inntemperaturen i hjemmet til 20 grader.
  • Bruk lokk når du lager mat.
  • Reduser antall kjøttmiddager i uken.
  • Fyll opp oppvaskmaskinen.
  • Sorter papp, glass, metall, plast og elektronikk.
  • Bruk gjenbrukbare handleposer.
  • Reduser antall flyreiser, og reis kollektivt.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
1 hektar = 10 000 m²