Lyst til å vinne en kraftig solcellelader?

Svar på våre 7 enkle spørsmål her.

Miljøgifter og klimagasser

3. november, 2020

 

PFAS_klimagasser_miljøgifter

En vinterdag etter jobb, bestemmer du deg for å ta en skitur. Du hiver på deg de impregnerte skiskoene dine, den nye vanntette jakka di og kjører den gamle dieselbilen til marka. Før du tar skiene fatt, smører du godt inn med skismøring for å unngå bakglatte ski i oppoverbakkene.

 

Mange av de gjenstandene vi benytter oss av på en daglig basis er produsert med kjemikalier med diverse egenskaper, med en hensikt om å forbedre produktet. Det brukes for eksempel fluor i skismøring. Disse kjemikaliene kan imidlertid også være skadelige og regnes dermed som miljøgifter. En annen konsekvens av den høye levestandarden vår er mengden klimagasser som slippes ut etter oss. Maten du spiser, bilen du kjører og telefonen du ringer i, medfører alle til utslipp av klimagasser.

 

Miljøgifter er farlige stoffer og kjemiske forbindelser som kan ha en toksisk virkning på mennesker og dyr. Når en plante eller et dyr får i seg miljøgifter vil noen av dem kunne bevege seg opp i næringskjeden. Eksempelvis vil en fisk kunne ta opp en rekke persistente (lite nedbrytbare) miljøgifter i havet, som til slutt ender opp hos de som spiser fisken. Miljøgifter påvirker først og fremst miljøet de befinner seg i, om det er lokal natur eller et økosystem i et bestemt område. Det handler om egenskaper til miljøgiften (hvor vannløselige eller flyktige de er) og miljøets temperatur, høydemeter, og næringskjedene i den, som avgjør hvor langt miljøgiftene kan spres. Noen av de lite nedbrytbare miljøgiftene som kvikksølv, finnes til og med i arktiske områder på grunn av langtransport av forurensning gjennom havet og luften.

 

Klimagassene påvirker også jorden, og bidrar til global oppvarming. Dette skjer ved at økende mengder klimagasser absorberer varmestråling fra jorda som resulterer i en økende temperatur i atmosfæren. Økt drivhuseffekt vil ha en innflytelse for eksempel ved forsuring av havet, økt gjennomsnittstemperatur i atmosfæren og større mengder nedbør og fuktighet. Vi er likevel avhengig av drivhusgassene for at klima på jorda skal holde seg stabilt. Hadde det ikke vært for ozonlaget i stratosfæren, ville temperaturen på jorda vært omtrent –18 °C, hvor den i dag er omtrent 15°C. Dessuten ville UV-strålingen fra sola vært dødelig om ikke ozongassen hadde absorbert en del av den.

 

Les mer om ozonlaget.

 

Miljøgifter

Generelt om miljøgifter

Miljøgifter er større mengder helseskadelige stoffer og kjemikalier på feil sted. Det er mange typer miljøgifter, men de farligste stoffene er de lite nedbrytbare kjemiske forbindelsene, som er svært giftige og kan utgjøre en stor trussel for plante- og dyreliv. Slipper stoffene ut i naturen, vet vi at de vil holde seg der lenge. Det er funnet spor etter miljøgifter i fugler og andre dyr som blåskjell, fisk, til og med isbjørn.  Selv om vi kjenner til det potensielle skadeomfanget til noen av disse stoffene, er det en del som har ukjente langtidsvirkninger. Målet er derfor å stanse bruken og hindre spredning av de farligste forbindelser.

 

Blant mangfoldig plante- og dyreliv har de lite nedbrytbare stoffene en tendens til å hope seg opp i næringskjeder. Fenomenet kalles biomagnifisering eller bioakkumulering, og innebærer at høye doser av giftstoffer samler seg i toppen av næringskjeden, altså en stor andel dyr som mennesket er avhengig av. Sistnevnte gjelder opphoping i kroppen over tid. I tillegg har mikroplast blitt et større problem den siste tiden. Det kan ikke regnes som en miljøgift i seg selv, men opptrer som en lite miljøvennlig konsekvens av menneskelig aktivitet og kan påvirke dyrelivet i havet. Plasten inneholder diverse miljøgifter etter produksjonen.

 

Under finner du en oversikt over de vanligste miljøgiftene, hvor de kommer fra, og hvorfor de utgjør en trussel for levende organismer.

 

Bly

Bly er et ekstremt giftig og bløtt tungmetall. Grunnstoffet brukes til skjerming mot radioaktiv stråling, i hagleskudd og annen ammunisjon, og har blitt brukt som tilsetningsstoff i bensin, i batterier og ulike typer maling. Tross navnet brukes det ikke bly i blyanter, der man heller har grafitt og leire.

 

Blyforgiftning kan oppstå som både akutt og kronisk (langvarig) skade og “angriper” nervesystemet, nyrer og kan forårsake problemer i blodbanen. Barn er spesielt sårbare for dette. Opptak av bly i fisk og pattedyr skjer under langvarig eksponering, og kan spre seg gjennom fugler som spiser det sammen med småstein og grus, eller mennesker og rovdyr som spiser kjøtt fra dyr skutt med bly-ammunisjon.

 

Grunnet giftigheten har bruken av bly blitt kraftig redusert og tilsettes dermed ikke lenger bensin. Bly har alltid blitt brukt av mennesker og har hatt en viktig rolle for vår utvikling. En meget aktiv kilde til bly er bygninger som inneholder en rekke blyholdige produkter, som for eksempel utvendig maling. Bly er fortsatt brukt i ammunisjon, og utgjør en stor fare for rovdyr som spiser blyholdige kadaver. Bytte som er skutt med blyholdig ammunisjon og som deretter spises av mennesker, er også en kilde til bly. Det er større deler i kjøttet som kan inneholde bly, siden det sprer seg såpass lett i kroppen.

 

Kvikksølv

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til og er derfor svært regulert i Norge og internasjonalt. Det metalliske grunnstoffet har et smeltepunkt på -39 grader og et kokepunkt på 360 grader, og er derfor flytende ved vanlig temperatur. Kvikksølv har derfor blitt brukt i termometre, men også i tannfyllinger, helt til det ble ulovlig i Norge i 1998.

 

Les om Minamatakonvensjonen.

 

Problemet med den organiske formen av kvikksølv, er at det lett tas opp i næringskjeder. Mennesker vil ha større eksponering gjennom føden, da gjerne fisk og skalldyr med spor av giftstoffet. Kvikksølvdamp er meget giftig, men kan reagere med svovel eller sinkpulver for å danne langt mindre giftige forbindelser om uhell skulle oppstå. Ulike forbindelser av kvikksølv har vist seg å forårsake svært negative langtidsvirkninger i miljøet og for kroppen. Foster er spesielt eksponert, og en for stor kvikksølveksponering kan føre til alvorlige hjerneskader. Derfor finnes det anbefalinger i Norge for hva gravide kan spise av fisk og annen mat med uvanlig høye kvikksølvnivåer.

 

Kadmium

Kadmium er et relativt sjeldent og bløtt metall som kan minne litt om bly og kvikksølv. Grunnstoffet brukes oftest som rustbeskyttende belegg på jern og stål og fungerer godt i beskyttelse mot baser og sjøvann. Kadmium har også anvendelser innen kjernefysikken og brukes til skjerming og i kontrollstaver i kjernereaktorer.

 

Akkumulering av kadmium kan skje i både dyr og planter, men den største overføringen til mennesker skjer gjennom mat og sigaretter. Hvis kadmiumforbindelser svelges, leder det sjelden til dødsfall fordi stoffene virker som kraftige brekkmidler. Metallet er klassifisert som kreftfremkallende, kan gi fosterskader, og hos pattedyr kan det gi kroniske nyreskader.

 

Fluorkarboner

Noen av miljøgiftene bidrar til at deler av de viktige gassene vi har i atmosfæren forsvinner. Klorfluorkarboner ble brukt i frysere og kjøleskap, og ved utslipp med stor negativ virkning på troposfærens ozonlag. Disse gassene har nå blitt ulovlig i store deler av verden takket være Montrealprotokollen, og man ser en positive resultater av en slik internasjonal avtale ved målinger over tid.

 

Fluorkarboner (PFAS) inneholder ikke klor, og brukes til tur- og sportsutstyr som goretex-klær og sko, som flammehemmere og fettavstøtende teflon. De fluoriserte stoffene PFOS og PFOA er fortsatt lovlig å bruke, men et felles europeisk regelverk er under vurdering. PFOA er funnet i både matpapir og annen emballasje med innpakket mat. De er spesielt farlige på grunn av hormonelle og immune forstyrrelser, som har mye å si for kroppens funksjoner. Slike stoffer er fortsatt i bruk og er ekstremt persistente.

 

PCB (Polyklorerte bifenyler)

Polyklorerte bifenyler er en gruppe kjemiske forbindelser som regnes som lite nedbrytbare organiske miljøgifter. De over 200 forbindelsene har blitt brukt som bestanddel i fugemasser, malinger, lim og smøremidler. Det har vært en hyppig ingrediens i industrien siden 30-tallet, og diverse forbindelser har blitt brukt som kjøle- og isolasjonsmiddel i kondensatorer og enkelte vaskemaskiner.

 

Som de fleste persistente miljøgifter har PCB lang oppholdstid i miljøet, og man har hatt stor spredning av giften i luft, vann og sedimenter verden over. Siden bifenylene er løselige i fett, glir det lett inn i næringskjeden, som fører til biomagnifisering. Eksempelvis er det funnet høye konsentrasjoner i isbjørn som kan ha effekter på deres reproduksjonsevne. Som følge av klima endringe, sliter allerede isbjørnen med å holde seg stabile, og er ifølge WWF klassifisert som utrydningstruet. På grunn av det potensielle skadeomfanget de kjemiske forbindelsene kan ha, må PCB og PCB-holdige produkter destrueres i spesielle anlegg. Bruken av PCB har blitt regulert både i Norge og internasjonalt.

 

Mennesker får i seg PCB hovedsakelig gjennom mat. For eksempel er det målt i blåskjell i Oslofjorden. Selv om nivåene er høye, har heldigvis forekomsten av PCB i Norge blitt redusert. Statistikk hentet fra Miljødirektoratet viser at nivåene minker generelt sett verden over på grunn av regulerende avtaler på internasjonalt nivå siden 2001.

 

Les om Stockholmkonvensjonen.

 

Klimagasser

Generelt om klimagasser

Klimagasser er gasser som påvirker klimaet. Disse gassene absorberer eller sprer kortbølget stråling fra sola eller absorberer langbølget stråling fra jorda. Poenget er at jorda mottar stråling fra sola som fanges av drivhusgassene. Menneskeskapte klimagassutslipp skyldes hovedsakelig forbrenning av fossile brensel, noe som fører til økning av klimagasser i atmosfæren. Etter den industrielle revolusjonen har mengden klimagasser økt drastisk, og det har også blitt tilført nye klimagasser som ikke finnes naturlig i atmosfæren. Dette har forsterket drivhuseffekten og bidratt til global oppvarming, som igjen har store konsekvenser.

 

Under finner du en oversikt over de viktigste klimagassene i atmosfæren, hvor de kommer fra og hva vi bruker det til

(NB. Listen inneholder ikke H2O, selv om vanndamp ofte regnes som den viktigste klimagassen. Når temperaturen i atmosfæren stiger, øker mengden vanndamp, et klassisk eksempel på en tilbakekoblingsmekanisme.

 

Karbondioksid 

Karbondioksid – CO2 – er den mest omtalte drivhusgassen vi kjenner til. Som de fleste opprinnelige klimagassene, er den svært nødvendig for klimaet og fotosyntesen til det grønne plantelivet på jorda. Først og fremst produseres CO2 ved menneskekroppens og andre dyrs naturlige forbrenninger. Karbondioksid løser seg lett i vann og danner karbonsyre, altså karbonisert vann, gjerne kalt kullsyre.

 

Metan 

Metan – CH4  – Halvparten av Norges utslipp av metan kommer fra jordbruket. Det meste av metanutslippet i jordbruket kommer fra kyr og sauer hvor bakterier produserer metan under fordøyelsen. Metan slippes også ut ved anaerob nedbrytning (forråtning) av organisk materiale på avfallsdeponier.

 

Metan regnes som den nest viktigste klimagassen med 25 ganger så stor klimapåvirkning som karbondioksid. For å minimere metanutslipp i jordbruket, er det lagt fokus på nye metoder innen melkeproduksjon. Strengere regelverk rundt deponier har ført til reduksjon av mengden avfall som deponeres og større satsning på en bredere sirkulær økonomi (gjenbruk av avfall).

 

Se film om sirkulær økonomi.

 

Lystgass

Lystgass – dinitrogenmonoksid – N2– lattergass. Lystgass kan også betegnes som dinitrogenmonoksid eller N2O. Denne klimagassen er langt mer skadelig, faktisk 28 ganger verre for klima enn CO2. Èn kilo lystgass tilsvarer altså rundt 28 kilo karbondioksid, altså 28 CO2-ekvivalenter. Produksjon og bruk av gjødsel står for mesteparten av lystgassutslippet i Norge, så et høyt forbruk av nitrogen i jordbruket fører til større lystgassutslipp. Dette er forventet å øke med årene i flere land, men i Norge er planen å få dette redusert. Lystgass har beroligende effekt på mennesker som puster inn gassen, noe de tar nytte av hos tannleger og sykehus hvor blant annet fødende bruker gassen.

 

I 1990 var lystgassutslipp knyttet til industri i Norge på 2,1 millioner tonn i CO2-ekvivalenter i Norge. Siden da har den norske gjødselprodusenten Yara kuttet mye av utslippet knyttet til produksjonen. Dette har bidratt til å senke utslippet drastisk, og ifølge Miljødirektoratet var utslippet av lystgass fra industrien på 0,28 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2018.

 

NoX-gasser

NOx er en fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2. Gassen slippes ut ved forbrenning av fossilt brensel som inneholder nitrogen, for eksempel forbrenning i bilmotorer. Det meste av NOx-utslippet er knyttet til transport med både båt, bil og fly.

 

Utslippet fra personbiler og tunge kjøretøy har fått mye mindre utslipp enn tidligere grunnet ny og bedre teknologi og strengere regelverk. Elektrifiseringen av biler har også bidratt positivt da det minsker eksosutslippet fra trafikken.

 

F-gasser (fluorholdige gasser)

F-gasser er en fellesbetegnelse på en rekke fluorholdige gasser hvor mange av dem er sterke klimagasser. Disse gassene finnes ikke naturlig i atmosfæren, men er et resultat av forurensing fra industri.

 

Tidligere var mye av utslippet knyttet til produksjon av aluminium, som Norge har vært i stor produksjon av. Utslippet fra aluminiumsproduksjonen er sterkt redusert takket være moderne teknologi. I dag er det meste av utslippet knyttet til lekkasjer av gass fra kuldeanlegg, luftkondisjonering og varmepumper.

 

Kilder Nyttige lenker
Bruk som kilde
Denne artikkelen skrevet av UngEnergi er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-DelPåSammeVilkår 3.0 Norge Lisens.
UngEnergi.no benytter informasjonskapsler for å gjøre brukeropplevelsen bedre Lukk Les mer
En rekke organismer/arter der hver art spiser arten som ligger under seg i kjeden og blir spist av den som ligger over.
Persistent, utholdende; hardnakket; som holder seg uten å endre form eller struktur; varig, holdbar.
Åtsel eller kadaver er døde, større dyr som er begynt å rotne. Mange dyr spiser åtsler.
WWF Verdens naturfond, eller World Wide fund for Nature på engelsk, er en internasjonal miljøorganisasjon.
En tilbakekobling er når et produkt virker tilbake på et tidligere trinn i prosessen.
'Anaerob' betyr at noe lever og vokser uten oksygen. Anaerob forbrenning og nedbrytning skjer dermed uten tilgang på nok oksygen.
Det har som utgangspunkt at alle ressurser har en nytteverdi og at det dermed ikke skapes avfall. Ideen er at søppelet som regel kan brukes til noe nyttig.